Questions & Answers

  • 20.06.2017 kl.20:00

Hvorfor er det noen andre som har tingene dine?
Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere hvorfor, ikke minst hvem som har tingene mine, men det kan jeg dessverre ikke. Ikke akkurat nå. Kanskje jeg får lov når saken har fått en formell og ordentlig konklusjon, men foreløpig må jeg holde det for meg selv.

Det virker som du går gjennom mye vanskelig akkurat nå, hvordan har du det egentlig?
Tusen takk som spør. Det er sant som du sier, jeg går gjennom mye vanskelig om dagen. Det har vært noen utrolig tøffe seks måneder. Først starter året med sjokkerende nyheter og konflikter på hjemmefronten, så flytter jeg hjemmefra midt oppi dette. Samtidig blir jeg fratatt tingene mine, av grunner jeg som sagt ikke kan fortelle. Senere blir jeg arbeidsledig og må begynne å søke etter en ny jobb. En prosess som ikke har vært den enkleste. Jeg sitter som dere alle vet fremdeles arbeidsledig. Men legger jeg alt det vanskelige til side, har jeg det egentlig ganske bra. Selv om jeg ikke alltid gir uttrykk for det.

Har du noe kontakt med Melissa lenger?
Ja, selvfølgelig har jeg det. Melissa er jo bestevennen min. Vi snakket faktisk sammen senest i dag. Vi savner hverandre veldig mye, men når man bor så langt unna hverandre, som vi to gjør, er det ikke rart at man snakker mindre med hverandre enn det man pleide å gjøre før. Før vi startet på ungdomsskolen, bodde vi liksom 2-3 minutter unna hverandre. Det var bare for meg å ta på meg et par sko og gå bittelitt, så var jeg framme hos Melissa. Nå er det i hvert fall 3 timer reisevei mellom oss. Samtidig har vi vært ganske opptatte med hver våre ting, men vi håper på å finne tid til hverandre i løpet av sommeren. Det må vi gjøre, for nå er det nesten ett år siden sist vi så hverandre.


Har du noen planer for sommerferien?
I år er faktisk det første året hvor jeg ikke har planlagt en sommerferie. Jeg føler jeg har hatt nok fri, for å si det sånn. Nå er jeg mer lysten på å få meg en jobb og begynne å jobbe, ha noe å fordrive dagene mine med. Jeg vet at Lars har bedt om å få ferie den første uken i august, hva vi kommer til å gjøre da, aner jeg ikke. Ellers har vi egentlig bare bestemt oss for å utnytte helgene til å reise rundt og gjøre ting. Kort fortalt har jeg ingen direkte planer for sommerferien.

Hvor tror du at du befinner deg om 10 år?
Helt ærlig? Aner ikke. Mye kan skje på 10 år. Jeg håper i det minste at jeg er lykkelig, og at jeg er tilfreds med det jeg har klart å oppnå. At jeg har en bra jobb, som jeg trives i. Jeg håper også at jeg tjener bra med penger, og har råd til å skjemme meg selv bort. Er jeg i et forhold, har jeg kanskje fått barn. Jeg håper i hvert fall at jeg innen da har fått reist litt rundt i verden, og at jeg ikke bare har holdt meg hjemme i Norge. Jeg har så lyst til å oppleve verden.

Hva irriterer deg mest?
Oi! Det var en vanskelig en. Jeg irriterer meg over så mye rart jeg. Blant annet dører som står åpne. Jeg hater når dører ikke er lukket. De er jo der for en grunn. Andre ting som irriterer meg, er uryddige omgivelser. Hvis ikke det er ryddig rundt meg, så klikker jeg. Jeg bare hater rot. Det er noe av det verste jeg vet. Så hvis det er rotete rundt meg, blir jeg fort rastløs etter å gjøre noe med det. Ikke nok med det, men jeg blir også veldig irritert om jeg ikke får til ting. Jeg liker jo å føle meg selvstendig, så når jeg ikke klarer å gjøre forskjellige ting, og i utgangspunktet trenger hjelp av andre, blir jeg skikkelig irritert på meg selv.

Hvor lenge har du og Lars vært sammen?
Jeg og Lars har vært sammen i litt over 1 år, eller 1 år 2 måneder og 30 dager for å være eksakt.


 

Sa ikke du at du skulle bruke dette året på å ta deg lappen eller noe?
Jo, jeg hadde planer om det. Jeg hadde vel sikkert vært på god vei også, hadde det ikke vært for at jeg ble arbeidsledig. Uten penger kommer man dessverre ikke langt her i livet. I hvert fall ikke om du ønsker deg lappen. Fram til nå har jeg hatt 10 kjøretimer, mer har jeg ikke hatt råd til. Så da må drømmen om lappen ligge på vent til jeg får meg jobb og pengene begynner å rulle inn på kontoen igjen. Det er kjedelig, men sånn er det bare.

Har du følt på noe hjemmelengsel siden du flyttet hjemmefra?
Utrolig nok, nei. Jeg elsker å bo for meg selv. Men det er fremdeles veldig rart å ikke ha Miriam og Diana rundt meg i hverdagen lenger. De pleide alltid å buse inn på rommet mitt med ting de ønsket å snakke med meg om, eller bare et stort smil om munnen og masse latter. Nå har jeg ikke sett de på mange måneder, så jeg savner de fryktelig. Håper jeg får mulighet til å være med de litt snart. Det hadde varmet storesøsterhjertet mitt veldig mye. Huff! Jeg kjenner jeg får en klump i halsen bare av å snakke om det.

Hvordan er det å bo i Spikkestad?
Å bo i Spikkestad, er litt som å være tilbake på Rjukan. Det er stille og rolig her, og man må nesten vite hvor folk pleier å være for å i det hele tatt oppdage folk. Det er iallefall det jeg har på følelsen av. Jeg føler at Spikkestad er et sted hvor tiden går litt mer i mitt tempo, enn hva det gjorde i Oslo. Her kan jeg liksom slappe litt mer av, hvis dere skjønner hva jeg mener. Sjelen får liksom mer ro. Det liker jeg. Nei, jeg trives skikkelig her altså.

0 Kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits