hits

Publisert 08.03.2018, kl. 14:40 - Questions & Answers

La oss bli litt bedre kjent: Vol II

Du fr muligheten til bygge drmmehuset ditt. Hvordan ser det ut?

Om jeg fikk muligheten til bygge drmmehuset, helt uten grenser, vet jeg akkurat hvordan jeg ville hatt det. Jeg ville bygget meg en stor, to etasjers villa, med utsikt mot sjen. Den store drmmen min er ogs ha et basseng i hagen, s hagen m vre relativt stor. Jeg tenker ogs at noen syler her og der kunne vrt fint. Jeg synes nemlig at hus med syler ofte ser litt mer majestetiske ut. Jeg er ogs veldig glad i dagslys, s mange store vinduer ville jeg nok hatt. Bare tenk hvor vakre de vinduene hadde sett ut med sinnsykt fine gardiner rundt. Jeg sikler bare jeg forestiller meg bildet i hodet. Nr det kommer til interir, har jeg egentlig ikke dannet meg noen tanker enn. Kanskje fordi jeg ikke har funnet min egen stil enn. Men det kommer vel etter hvert det og, tenker jeg. 

Er du en snn person som alltid er sent ute, eller er du p tiden?

Jeg er aldri sent ute! Jeg mter heller opp fem minutter for tidlig, enn fem minutter for sent. Og slik har det alltid vrt. Det har vel noe med at jeg respekterer andre sin tid, p samme mte som jeg nsker at andre skal respektere tiden min. P den annen side hater jeg mtte vente p noen, i hvert fall hvis vedkommende jeg skal mte ikke har gitt meg beskjed om de blir forsinket. Da tenker jeg ogs at andre heller ikke liker vente. Dessuten, hvis du har for vane alltid vre sent ute, kan det hende at vennene dine til slutt ikke gidder invitere deg med p ting. Spr du meg m du ha en gyldig grunn for dukke opp etter avtalt tid. 

Sm ting som kan gjre dagen din bedre?

Det skal ikke mye til for lyse opp dagen litt ekstra. Et smil fra kjresten min synes jeg kan vre veldig hyggelig, spesielt hvis jeg er i drlig humr, eller generelt bare fler at dagen ikke er helt rettferdig med meg - da blir jeg virkelig s utrolig glad i hjertet. Selv om jeg kanskje ikke er veldig flink til uttrykke det. En koselig melding fra noen som str meg nr, en overraskende telefonsamtale fra Miriam eller Diana. Slike ting gjr meg alltid glad. Da smiler jeg lenge etterp. Ellers er flelsen etter en god treningskt noe som gjr dagen min hakket bedre, selv om jeg noen ganger klager veldig over stlheten i musklene. Haha! Sm ting som dette er det som gjr hverdagen ekstra magisk, og det liker jeg :-)

Hvem inspirerer deg til bli en bedre person?

Er det innafor nevne to? Jeg sier ja! For det er bde Miriam og Diana. Frst og fremst inspirerer de meg til bli en bedre storesster, siden jeg ikke var en veldig god storesster for Sigrid og yvr da de var sm. Men de inspirerer meg ogs til s mye mer, blant annet bli en bedre person. Det hres kanskje rart ut, men etter Miriam og Diana ble fdt, har jeg gtt fra vre super negativ til alt og alle, til bli mer positiv enn jeg noen gang har vrt. Jeg smiler mer, ler mer, har det rent over mye bedre med meg selv. Jeg vet ikke hvorfor det ble slik, men jeg liker tenke at Miriam og Diana er mine to reddende engler. Jeg fikk liksom en ny sjanse til vise verden hva jeg er god for, og hvilket menneske jeg innerst inne er. Og det har jeg tenkt fortsette med! 

Hva slags TV-kanal skulle du nske at eksisterte?

En TV-kanal med en blanding av alt jeg liker best. Bare forestill deg hvor deilig det hadde vrt med en TV-kanal som sendte nye episoder av alle favorittseriene dine, nr du enn mtte nske det, kombinert med spennende filmer og en god dose reality. Det hadde vrt noe det! 

Hvor gammel skulle du nske at du kunne vrt resten av livet?

Er det feil av meg si 6 r gammel? Ikke at jeg mistrives med vre voksen, men nr du er 6 r gammel, er det ingen verdens ting bekymre seg for. Du trenger ikke jobbe, betale regninger, gjre husarbeid, eller alt annet et voksent menneske m streve med. Du kan bare leke og ha det gy med vennene dine, og hvor deilig hres ikke det ut. Jeg synes i hvert fall at det hres deilig ut, og i blant ville jeg gjort hva som helst for f tilbake den frihetsflelsen. 

Det er 365 dager i ret. Hvilken er den beste?

Helt rlig, er det ingen dager jeg synes er bedre enn andre. For meg er de aller fleste dager helt like; st opp, spise frokost, dra p jobb - eller late meg hjemme p sofaen og vente p at Lars skal komme hjem fra jobb, spise middag, se p TV, dusje, pusse tenner og g legge meg. S hvis jeg hadde hatt favorittdager, ville det blitt de dagene jeg gjr ting utenom det vanlige. For eksempel den helgen vi dro til Beitostlen, eller de gangene vi drar til Gjvik og besker pappa. Generelt bare alle dager hvor jeg gjr ting jeg vanligvis ikke gjr. 

Det mest irriterende sprsmlet folk ofte stiller deg?

Sprsmlet er nok ikke like aktuelt n lenger, men da Miriam og Diana var litt yngre, og jeg trillet de rundt p kjpesenteret eller i nromrdet, fikk jeg ofte sprsml om de var mine barn. Spesielt de gangene mamma ikke var i nrheten. Ja, jeg vet det har blitt mer vanlig at ungdommer og unge voksne p min alder fr barn, men det finnes grenser for hva man spr fremmede om, tenker jeg. Dessuten m man ikke alltid anta at de som triller barnevognen er forelder til barnet. Det kan jo vre en sster, bror, tante, onkel, bestemor, bestefar, eller trillepike for den saks skyld. Dessuten er det ikke alle som ville reagert p min mte. Noen ville kanskje tenkt ser jeg ut som en snn person? For veldig ofte blir ungdommer som fr barn i tidlig alder, sett p som unge og dumme. Og hvem er det som nsker bli sett p som ung og dom? Ikke jeg i hvert fall. 

Hvor gr du for slappe av?

Hjem til Rjukan. Uten tvil! Det finnes ikke et sted i verden hvor jeg slapper like godt av, som det jeg gjr p stedet der jeg vokste opp. Der finner jeg alltid hvilepulsen og fler meg skikkelig trygg. 

Hvordan hper du at livet ditt er om 10 r?

Om 10 r har jeg forhpentligvis frerkortet. Jeg er ogs ferdig med studier, dersom jeg velger studere. Jeg hper ogs at jeg har klart skaffe meg et fint hus, eller en leilighet, og at jeg er gift med en mann jeg elsker veldig hyt. Om jeg har barn, vet jeg ikke. Kanskje, hvis jeg fler at jeg har ftt sett og opplevd nok av verden - som jeg jo absolutt hper at jeg har gjort innen jeg er 31 r gammel. Jeg kan bare forestille meg hvor kjedelig livet mitt ville vrt, om jeg bare ble hjemme i Norge. Da hadde jeg garantert ikke hatt de mest spennende historiene fortelle rundt middagsbordet. Haha! Jeg hper selvflgelig ogs at jeg har klart skaffe meg selv en bedre og mer innholdsrik jobb, enn den jeg har i dag. Det hadde faktisk vrt litt gy om jeg fikk til leve av bloggen min. Utover det har jeg ikke s mange andre tanker om framtiden min. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Din kommentar:
Navn:
E-post:
URL: