Stopp denne grusomme tradisjonen

  • 03.07.2017 - 17:10

I dag kom jeg over en nyhetsartikkel på VG som gjorde meg ordentlig rasende. Jeg blir møtt med en video som viser sterke bilder av en hund som ligger og gråter av smerte på det som ligner en grillrist, mens fire hjelpende hender forsøker å reparere det som er igjen av et bein. Videre blir jeg informert om at det hvert eneste år blir holdt en hundekjøttfestival i den kinesiske byen Yulin, hvor det anslås at nærmere 10 000 hunder blir slaktet årlig. Blant de finner vi syke hunder som har ligget gatelangs, kjæledyr som har blitt stjålet fra familiene deres. Jeg har ikke ord. Jeg blåser i om det å spise hundekjøtt er en lang tradisjon i Yulin. Jeg forstår ikke hvordan mennesker kan være så hjerteløse. 

En hund er et familiemedlem, i hvert fall for mange av oss. Vi spiser ikke familiemedlemmene våre. Det gjør vi bare ikke. Vi tar vare på de og omfavner dem med kjærlighet. Jeg blir lei meg. Spesielt når det blir gjort på en slik grusom, uetisk og ikke minst ulovlig måte. Jeg er veldig klar over at vi har ulike matkulturer og tradisjoner rundt om i verden, men det må da finnes grenser? Dette er dessverre ikke det siste vi kommer til å se av brutal dyremishandling, men jeg er likevel glad for at det pågår en redningsaksjon, og at det fremdeles er godhjertede mennesker der ute, som forsøker å gjøre verden til et litt bedre sted. Selv om de ikke alltid lykkes med det de gjør. 


Det er ikke hver dag jeg får øynene opp for saker som denne, men i dag gikk det inn på meg som et hardt slag i ansiktet. Etter litt research, har jeg funnet ut av at det er en dansk organisasjon ved navn Anima, som prøver å sette en stopper for denne grusomme hundekjøttfestivalen i Yulin, ved hjelp av en underskriftskampanje. Så om du, som meg, ønsker å gjøre en liten forskjell, oppfordrer jeg deg til å skrive under på kampanjen. Det er ikke sikkert at det vil endre situasjonen til hundene som allerede er fanget, men det er lov å håpe. 

#Dyrevern #Hunder #Festival #Kina #Tradisjon #Familie #Underskriftskampanje 

Hvorfor er det så vanskelig for meg, men så enkelt for andre?

  • 29.06.2017 - 16:00


 


 

Om en uke fra i dag, er det akkurat fire måneder siden jeg ble arbeidsledig. Jeg har med andre ord sittet hjemme og søkt på jobber i snart 13 uker. Jeg har bare fått avslag, og nå begynner hjernen min å gå tom for ideer. Samtidig begynner jeg å bli sprø av å ikke komme noen vei. Hvorfor skal dette være så vanskelig for meg, men så tilsynelatende enkelt for andre? Når jeg snakker med venner, virker det som om de fikk jobb på sitt andre forsøk, mens her sitter jeg og har helt sikkert sendt ut over 100 jobbsøknader, uten å få et eneste ja. Jeg lurer ofte på hva som kan være tilfellet. Har jeg uflaks, er det dårlig timing, eller ser rett og slett ikke daglig leder på søknaden min i det hele tatt? Sistnevnte er kanskje det jeg frykter mest. 

Jeg forsøker å finne mot, og kjempe videre - ikke gi opp. Uansett hvor håpløst ting virker, men det er langt ifra enkelt. Det er utallige ganger jeg har grått, vært frustrert og sint, fordi jeg ikke forstår hvorfor det skal ta så grusomt lang tid. Hvorfor jeg ikke blir sett. Jeg trodde helt ærlig at jeg skulle klare å få meg en jobb i løpet av den første måneden, men akkurat slik ble det ikke. Noen mener jeg har bedre sjanse til høsten, rundt midten av august, og det kan godt være, men jeg har ikke nok penger stående på konto til å vente fram til da. Det er harde fakta, men det er virkeligheten min. 

Akkurat nå ønsker jeg ingenting annet enn å få en god nyhet, sånn at livet forhåpentligvis kan bli mer som normalt igjen. Jeg orker ikke lenger å sitte hjemme og føle meg usynlig. Det er så deprimerende, og jeg graver meg selv ned i jorda av det. Jeg trenger stabilitet og rutiner, ikke minst en følelse av at jeg lever. For når sant skal sies, kan jeg ikke si at jeg har følt på det de siste månedene. Det er som jeg skrev i går, jeg føler meg stuck. 

#Jobb #Arbeidsledig #Frustrert #Sint #Usynlig #Avslag #Håpløst #Uflaks 

En tredje verdenskrig

  • 04.06.2017 - 18:40

I går kveld ble London atter en gang rammet av terror. Denne gangen 7 drepte og 48 skadet. Knappe to uker etter terrorangrepet i Manchester. Jeg forstår ikke hva som går av verden i dag. Hva som får mennesker til å handle med vold og andre grusomheter, fordi man har ulike formeninger om politikk, religion og menneskesyn. Jeg klarer ikke å se nødvendigheten. Jeg klarer ikke å se hva godt det skulle føre med seg. Jeg forstår det ikke. Kan ikke verden bare være snill og god? Er det ikke det vi alle ønsker?

Det er mange som spekulerer i om resultatet av terrorangrepene blir en tredje verdenskrig. Fordi det har vært så mange av dem i løpet av de siste to årene. Selv tør jeg ikke å tenke på en tredje verdenskrig, selv om sannsynligheten er der. Det er jo ikke akkurat til å legge skjul på at det har skjedd mye sjokkerende i verdenspolitikken i det siste.


 

I kveld holdes minnekonserten for ofrene i Manchester, og til glede for oss andre blir den sendt live på TV. Her i Norge klokken 19:55 på NRK3. Så midt oppi alt det fæle skal jeg, som mange andre nordmenn, kose meg foran TV-boksen i kveld. Selv om det på måter føles feil, for rent egoistisk sett skal jeg bare se på konserten fordi Miley Cyrus er en av de artistene som skal opptre. Ikke fordi jeg genuint bryr meg om det som har skjedd.

Jeg håper morgendagen byr på helt andre tanker. Jeg orker ikke flere terrorangrep. Heller ikke flere dårlige nyheter. I morgen ønsker jeg skal bli en fin dag. En positiv dag, fylt med glede.

 

10 ting jeg vil gjøre i sommer

  • 24.05.2017 - 16:30

1. Gå på tur. Er det noe jeg elsker å gjøre om sommeren, er det å gå lange turer. Jeg elsker å bevege på meg og virkelig kjenne at kroppen har jobbet hardt. Dessverre er det ikke veldig mange steder man kan gå på tur her i Spikkestad, men jeg prøver likevel å ta benene fatt når jeg får muligheten til det. 

2. Trene! Dette vinterhalvåret har jeg vært skikkelig lat, og det har fått sine konsekvenser. Så denne sommeren skal jeg stå på skikkelig for å få bort bollemagen min. Jeg har nemlig ikke lyst til å gå tilbake til mine usunne dager. Jeg ser ikke for meg at det kommet til å bli en enkel jobb, men det skal søren meg gjøres.

3. Få litt farge på kroppen. Dette er nok ikke det mest realistiske målet jeg har for denne sommeren, siden jeg blir mer solbrent enn jeg blir brun, men det er definitivt verdt et forsøk. Jeg er nemlig så lei av å føle meg utenfor, så denne gangen skal jeg virkelig prøve å få litt farge på kroppen. No more bleikfis. 


 

4. Overkomme frykten jeg har for å bade i sjøen. Denne sommeren har jeg bestemt meg for å gjøre noe med den fordømrade vannskrekken min. Selv om det kanskje vil bli det skumleste jeg noen sinne har gjort, men etter å ha tenkt mye, ser jeg at jeg aldri kommer til å nyte livet fullt ut hvis jeg skal fortsette å hyle som en baby hver gang jeg står ved vannkanten. Det er flaut, og ikke minst ydmykende. Dessuten ser det veldig deilig ut å bade i sjøen. Spesielt sammen med venner. 

5Lese flere bøker! Dette er et punkt jeg har skrevet om tidligere, men fakta er dessverre at dette er noe jeg er dårlig på. Meg og bøker har liksom aldri vært verdens beste venner, men det virker alltid så avslappende å lese bøker om sommeren. Det ser ut som om lesehester virkelig koser seg, og så koselig har jeg også lyst til å ha det. 

6. Reise! Denne sommeren har jeg virkelig lyst til å reise et sted. Det kan være hvor som helst, så lenge jeg får oppleve noe annet enn å bare være hjemme i leiligheten. Jeg er nemlig et eventyrlystent menneske, så jeg blir fort rastløs etter å komme meg ut og gjøre noe spennende. Jeg vet pappa nevnte noe om en Danmarkstur, men inntil videre får jeg se hvor tiden fører meg hen. 

7. Dra til Liseberg eller Tusenfryd. Jeg elsker fornøyelsesparker. Jeg har det alltid så gøy og hiver meg på en hver karusell og berg- og dalbane som ser farlig ut. Nå er det vel nesten 3 år siden sist jeg var i en fornøyelsespark, så det kan bli moro å se hva jeg klarer å få til i år. Det hadde i hvert fall vært utrolig gøy om jeg fikk til noe. 


8. Dra på båttur. Gud så gøy det hadde vært. Det er så utrolig lenge siden sist. Jeg ser det for meg; meg, Lars, noen venner eller familie og en varm sommerdag med god mat og drikke. Mmm, herlig! Jeg må bare finne noen som har en båt først. Haha! 

9. Handle nye sommerklær. Ja, for er det noe jeg er i minus på, er det nettopp sommerklær. Jeg krymper ut av dem hvert år. Hvilket både har sine fordeler og ulemper. Det jeg ser at jeg trenger mest av er nye topper, men også gensere. Det har jeg vel egentlig minst av. Jeg ønsker meg også noen nye capribukser og shortser, for de jeg har er veldig utvasket og slitte. Egentlig kunne jeg trengt en fornying av hele klesskapet mitt, men jeg får ta en ting om gangen. 

10. Kjøpe et par nye sandaler. Er det noe jeg savner å ha, er det sandaler. Det er bare så sinnssykt deilig å gå med på de varmeste sommerdagene, når du ikke orker å ta på deg joggesko eller andre fottøy som blir svette og klamme. Jeg var veldig flink til å bruke sandaler før, men av en rar grunn har jeg sluttet å kjøpe det. Noe som er en veldig teit ting når det er så luftig og godt å gå i. 

Frykten for terror

  • 19.05.2017 - 17:40

Etter 17.mai-feiringen på onsdag, har flere bloggere uttalt seg om at de er redde for terror, og at de på nasjonaldagen unngikk å oppholde seg enkelte steder i byen med store folkemengder. Jeg skal være enig i at 17.mai er en perfekt dag utsette Norge for et terrorangrep på, men er det virkelig nødvendig å uroe seg i så stor grad? 

Jeg vet at muligheten for et terrorangrep er sannsynlig, med tanke på alle terrorangrepene som har skjedd rundt om i Europa de to siste årene, men jeg velger ikke å bli paranoid av den grunn. Jeg går ikke av en buss bare fordi jeg synes at noen ser mistenkelige ut. Heller ikke om noen triller rundt på kofferten sin, selv om det fint mulig kunne vært en bombe i den. Nei, jeg vil mye heller bruke energien min på helt andre ting. Ting som bidrar til å fargelegge livet mitt og gjøre meg glad, for hva tjener jeg på å gå rundt og være redd? 

Nå skal ikke jeg hetse de av dere som faktisk er redde for terror, men frykter vi ikke nok av ting som det er allerede? Se på meg for eksempel, jeg er livredd edderkopper og tør knapt å ta telefonen om et ukjent nummer ringer. Heller tør jeg ikke å ringe til folk jeg ikke kjenner. Er det ikke da bedre å bruke energien sin på redsler man faktisk får gjort noe med, enn å bruke den på å uroe seg for noe man verken kan forutse eller har kontroll over? 



 

10 ting jeg vil gjøre i mai

  • 28.04.2017 - 17:37


 

1. Klippe og farge håret. Ja, for nå er det faktisk en god stund siden jeg både klippet og farget håret mitt. Aller mest trenger jeg å klippe det, siden tuppene begynner å bli ganske slitte og jeg ikke orker å gre gjennom et berg av floker hver morgen og kveld lenger, men jeg har veldig lyst til å farge det også. Sist jeg farget håret var i 9.klasse, og da ble det lys blondt på toppen og sort i bunn. Denne gangen har jeg mer lyst til å gjøre noe helt annerledes. Velge en helt annen farge enn de jeg har forsøkt meg på til nå. Jeg kan røpe at jeg har sniktittet litt på forskjellige farger og frisyrer på Instagram, og har funnet noen veldig inspirerende bilder. Så jeg har skapt meg en viss ide om hvordan jeg ønsker at det skal bli seende ut, men jeg tenker at det er lurest å rådføre seg med en frisør før jeg konkluderer med noe.

2. Begynne å jogge igjen. Det er jo strengt tatt på tide det nå, ettersom det varme været har kommet tilbake. Så tror jeg det skal bli utrolig deilig å få en god rutine på det igjen. Sette av et fast klokkeslett om dagen, ha en fast tid på minst 30 minutter og til slutt finne en passende løype som verken er altfor lett eller vanskelig. Samtidig må jeg også endre litt på kostholdet. Spise mer frukt og grønnsaker, drikke mer vann, etc. Jeg har nemlig hatt en dårlig vane med å spise og drikke litt for mye av det usunne i løpet av vinterhalvåret. Så nå må det ta slutt. Nå må jeg dra meg selv litt i nakken så ikke sommeren blir trist og deprimerende, fordi jeg ikke jogget bort valpefettet mitt.


 

3. Dra på shopping. Handle nye klær og sko. Hovedsakelig klær. Finne meg en stil, for skal jeg være helt ærlig med dere har jeg aldri følt meg så rar i klærne mine som jeg gjør i dag. Jeg er 20 år gammel og kler meg i klær jeg har hatt siden jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Så jeg synes ikke lenger at det er så rart at folk ser rart på meg. Om ikke jeg har penger nok til å gjennomføre dette i mai, er dette definitivt et punkt jeg tar med meg videre til juni. Fordi, for en gangs skyld har jeg lyst til å både se og føle meg like gammel som det jeg faktisk er, og ikke som en usikker 13-åring.

4. Kjøpe et par nye solbriller. Et punkt jeg aldri trodde jeg skulle skrive, ettersom jeg i så mange år har hatt en hel boks full av solbriller. Men dessverre har alle bortsett fra én blitt ødelagte, enten ved at de har knekt, fått riper i glasset eller blitt lånt bort til lillesøstrene mine, og da tenker jeg selvfølgelig på de helt minste. Men her er det ingen sure miner, for som jeg vet ganske godt, er det med solbriller som med alle andre ting her i livet. De kommer og går. Som regel pleier jeg ikke å kjøpe solbriller som koster mer enn 50Kr, men siden jeg har flyttet for meg selv og ikke lenger behøver å være redd for at andre familiemedlemmer skal tukle med de, setter jeg prislista litt høyere. For eksempel til 200-250Kr. Noe dyrere enn det er det ikke snakk om. Så mye synes jeg ikke solbriller er verdt.


 

5. Lese mer bøker! Noe jeg definitivt trenger å gjøre med tanke på at det er blant de tingene jeg har vært dårligst på hittil i livet. Jeg har liksom aldri funnet leselysten i meg, men siden jeg tror veldig sterkt på at man blir et smartere menneske av å lese mye, burde jeg tvinge meg selv til å lese mer enn det jeg gjør. Fortelle meg selv at en bok på 500 sider, skal jeg klare å lese ut på 2 uker. Gi meg selv leselekser rett og slett.

6. Ta meg råd til en ny kjøretime. Prøve så godt jeg kan i hvert fall, for den siste måneden har jeg nemlig ikke hatt råd. Noe jeg synes er veldig kjipt, for da tar det enda lenger tid før jeg får lappen. Men siden jeg må betale for førerkortet helt på egenhånd, er jeg veldig klar over at jeg må bite i det sure eplet noen ganger. Jeg skal nok klare det, uansett hvor lang tid det tar. Jeg gir jo ikke opp. Jeg må jo gjennomføre det når jeg først har startet på det.

7. Mase mer etter å få tilbake kameraet mitt og alle de andre eiendelene mine jeg ennå ikke har fått tilbake. Tro meg, det er ikke bare jeg som bærer på sinne og frustrasjon rundt dette. Det samme gjør nemlig pappa. Han skjønner heller ikke hvorfor det skal ta så forbanna lang tid. Som jeg har skrevet tidligere, kan jeg dessverre ikke dele grunnen til hvorfor jeg er blitt fratatt tingene mine, eller hvem som besitter de, men det er nå gått snart fire måneder siden jeg måtte gi det fra meg og nå begynner jeg å bli rimelig lei av å vente.


 

8. Få meg en ny jobb! En av de tingene jeg med hånden på hjertet vil si at jeg ønsker mest akkurat nå. Mye fordi jeg trenger penger og er skikkelig lei av å bekymre meg for om jeg har nok penger til å betale neste leie, telefonregning, strømregning, internettregning også videre. Jeg trenger noe stabilt, som gjør meg alt annet enn trist og nedfor. For det er basically hva jeg er for tiden, men jeg har ikke noe lyst til å være det og derfor trenger jeg at det skjer forandringer. Helst så raskt som mulig.

9. Bli flinkere til å ringe søstrene mine og spørre de hvordan dem har det. Ja, for er det noe jeg virkelig har lært i løpet av de få månedene vi har hatt i år, så er det at jeg må begynne å ta mer vare på de. Spesielt etter alt som har foregått og fremdeles foregår på hjemmefronten. Jeg håper selvfølgelig at jeg har blitt litt flinkere til å ringe de, men jeg ser at jeg kan bli enda flinkere. 

10. Markere bursdagen til pappa. En ting jeg liker å gjøre hvert år egentlig, men som jeg ikke alltid får muligheten til. Siden pappas bursdag faller på en lørdag i år, tror jeg ikke det skal bli veldig vanskelig å få til noe. Kanskje jeg til og med får med meg Øyvår på å bake kake til han. Hun elsker jo å eksperimentere med både mat og bakverk. Det hadde i hvert fall vært veldig gøy om jeg klarte å arrangere noe, som både Sigrid og Øyvår hadde hatt lyst til å være med på. Det er jo ikke hver dag pappa fyller år.

Dette snakker vi altfor lite om

  • 28.03.2017 - 18:36

Da var det på tide å snakke om kropp igjen. Ikke fordi jeg synes at kropp er morsomt å snakke om, men fordi det er et veldig viktig tema å ta opp. Spesielt nå som det nærmer seg sommer, og mange unge mennesker sloss for den veldig omtalte sommerkroppen.

Som regel, når jeg tar opp dette temaet, pleier jeg å skrive om kroppspress og de mange påvirkningene det har på oss, og hvilke konsekvenser det kan medføre. I dag derimot tenkte jeg å vinkle det litt annerledes, for det er tross alt sider ved dette temaet vi fremdeles ikke har snakket om. Blant annet dette med å lære og elske sin egen kropp, uansett hvordan den ser ut. Noe jeg synes vi snakker altfor lite om, spesielt i media. Her mener jeg vi burde endre kroppsfokuset drastisk, for slik det er i dag skrives det masse om kroppsidealer og hva man kan gjøre for å bli tilnærmet lik disse. Et fokus jeg mener er feil å ha med tanke på hva dette gjør med både selvfølelse, kroppsbilde og psykisk helse hos unge mennesker. Jeg tenker vi heller burde sette mer lys på det naturlige, for ingen er, som vi veldig godt vet, like. Eller vet vi egentlig det? 

Og når vi snakker om kropp og naturlighet, er jeg i hvert fall veldig glad for å se at spillapper som Covet Fashion har begynt å bruke modeller i alle slags fasonger, størrelser og farger, og ikke bare Victoria Secret-lokkalikes som det var før. Det gir meg nemlig håp om at det finnes en lysere framtid. At det faktisk går an å bli godttatt selv med 20kg ekstra på kroppen i slike industrier, som på mange måter er et mirakel etter man har hørt om de mange x-modeller som i dag er anorektikere. 

Selv er jeg veldig glad for at jeg ikke har latt meg rive med av kroppspresset. For før eller siden tenker jeg at alle må innse at ingen er perfekte, i hvert fall ikke av natur. Dessuten er det veldig befriende å ikke tenke så mye på hva alle andre mener om deg og kroppen din. Selv mener jeg at det kun er deg selv som har lov til å ha noen egentlig mening om kroppen din, for hvorfor skal bøllene som mobber deg for å ha for små pupper, eller altfor stor mage bestemme hva du skal føle om deg selv? Ja, du ønsker selvfølgelig at folk skal like deg, men på hvilke grunnlag? Jeg mener, har du noen i livet ditt som ofte gir deg mindre koselige kommentarer om utseendet ditt eller kroppen din, bli kvitt dem. Spesielt hvis du i utgangspunktet er en veldig usikker person, for det er jo meningen at du skal like det du ser i speilet om morgenen, ikke alle andre. Ha mennesker i livet ditt som liker deg for deg. Uansett hvor feit, slank, høy, lav, kurvete eller kvisete du er. For det finnes nemlig mennesker der ute som gjør det, du må bare lete etter de, og når du har funnet dem, for Guds skyld ikke la de gå. 


Bildet er lånt av sheknows.com

Ragnfrid Lind-Jenssen

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Ragnfrid Lind-Jenssen, er 20 år gammel og bor i Spikkestad sammen med kjæresten min. På denne bloggen kan du lese om meg og mitt liv, i tillegg til mine interesser for film og musikk.

  • Kontakt
  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Snapchat
  • YouTube