4 ting jeg blir ordentlig provosert av

  • 27.06.2017 - 17:40


 

1. Ungdommer som snuser, røyker og drikker alkohol før de har fylt 18 år. Jeg har aldri forstått hvorfor ungdommen har en trang til å eksperimentere med snus, røyk og alkohol før de har fylt 18 år, for selv tenker jeg at det må være en grunn til at det ikke er lov til å kjøpe verken tobakk eller alkohol før du har fylt nettopp 18 år. Greit at det virker spennende, men likevel, hva er årsaken til at de gjør det? Skyldes det drikkepress, eller er det et bevisst valg hver og enkelt ungdom foretar seg? Jeg forstår det ikke. Hva skjedde med å respektere de reglene og normene vi har her i landet? Selv er jeg i hvert fall veldig glad for at jeg ventet med å utforske denne verden fram til jeg var gammel nok. Ikke minst moden nok til å forstå konsekvensene et hvert rusmiddel kunne medføre. 

2. Mennesker som ikke aksepterer, eller respekterer mennesker som er ulike dem selv. Det kan være mennesker med ulike politiske syn, ulike religiøse syn, ulik seksualitet og legning. Mennesker som kommer fra forskjellige land og har ulike kulturelle bakgrunner. Mennesker med forskjellige meninger om hvordan man skal være og ikke være. Jeg ser ikke hvorfor man må hate og kritisere hverandre, bare fordi man er forskjellige. Kan ikke alle bare være venner? I det minste være mot andre, slik du ønsker at andre skal være mot deg. Det er også viktig å vite at respekt ikke er noe du bare får, men noe du må gjøre deg fortjent til. Så hvis du ønsker å bli respektert for den du er, må du også respektere andre for hvem de er. 


 

3. Foreldre som mye heller setter barna sine foran en TV- / PC-skjerm, istedenfor å tvinge de ut å leke. Da jeg var liten var ikke hverdagen, eller livet for den saks skyld, preget av Internett. Jeg tror ikke jeg visste hva Internett var før jeg var 10-11 år gammel. TV var heller ikke noe man viet tiden sin til før klokken 18.00 på kvelden, da Barne TV gikk. Jeg husker at jeg og søstrene mine ofte ble tvunget ut i hagen for å leke, selv om vi ikke ville. Uansett vær. Fordi mamma og pappa hadde ting de skulle gjøre; husarbeid, etc. Kjedet vi oss, vel, da fikk vi høre at det var sunt å kjede seg, og så måtte man bare være kreativ og bruke fantasien for å finne på noe. Og sånn var det. Det høres sikkert veldig brutalt ut, men det skapte flere minner og mer glede enn en TV og Internett noen gang har gjort for min del. Så til alle småbarnsforeldre, foreldre generelt, vær snill å tving ungene deres ut. La de leke og bli møkkete. La de måtte finne på noe å gjøre på egenhånd. De trenger det og det er sunt for de.

4. Mennesker som ikke møter til avtalt tid. Hvis man har en avtale om å møtes et sted klokken 15:00, møter man ikke opp 15:10, eller 15:20. Man møter gjerne opp fem minutter før avtalt tid. Om ikke kan det faktisk hende at jeg går og finner på noe annet, for det er faktisk begrenset hvor lenge jeg gidder å vente på noen. Saken blir selvfølgelig en annen om du får beskjed om at vedkommende du skal møte blir sen, men da kan du i det minste gjøre noe annet i mellomtiden, istedenfor å stå rett opp og ned og vente som en annen idiot. Jeg vet også at jeg ikke er alene om å mene akkurat dette, så ha det i bakhodet neste gang dere har en avtale om å møte noen til et gitt klokkeslett. 


 

Det var fire punkter jeg blir ordentlig provosert av, og som tapper meg for mye energi. 
Kanskje du har noen punkter å tilføye listen.

8 ting du kanskje ikke visste om meg

  • 11.05.2017 - 12:20

1. Jeg drakk ikke en eneste dråpe alkohol før jeg var 19 år gammel. Mange ler helt sikkert nå, men jeg var fast bestemt på å ikke drikke alkohol før jeg minimum fylte 18 år. Jeg måtte jo følge lovene og reglene. At jeg ventet lengre, var vel fordi jeg ikke følte meg klar for alkohol og dens eventuelle konsekvenser før var nettopp 19 år gammel, og det var et godt valg. 

2. Jeg har enkelte tvangstanker. For eksempel at dører alltid må være lukket. Jeg klikker inni meg dersom en dør står åpen uten at jeg selv har valgt det. For hvorfor har vi dører hvis de bare skal stå åpne? Da kan man heller ta de av hengslene og kvitte seg med dem. Mener jeg da. Jeg har ingen god forklaring på hvorfor jeg irriterer meg så fryktelig over at dører står åpne, for det har jeg alltid vært, som jeg kan huske. Men jeg prøver så godt jeg kan å bli bedre. 


 

3. Jeg pleide å ta vare på melketennene mine etter jeg hadde mistet de da jeg var liten. Jeg var nemlig sterkt overbevist om at dersom jeg tok vare på alle tennene jeg mistet, og la dem i den lille tooth saver-boksen jeg hadde fått av tannlegen, at jeg ville få mer penger av Tannfeen. Haha! Så feil kan man ta. 

4. Jeg deltok på UKM (ungdommenes kulturmønstring) i 2010, og stilte med låten When I Look At You av Miley Cyrus. Huff! For en tid. Det var grusomt. Verre er det at noen filmet meg og la det ut på YouTube, og jeg får ikke slettet det. Så nå må jeg leve med denne pinlige videoen resten av livet. Gud så flaut!


 

5. Jeg er livredd for å bade i sjøen. Egentlig livredd for å bade alle steder hvor det finnes fisk og andre vannskapninger. Det kommer av noe så enkelt som at jeg klarte å tråkke på en fisk en gang i tiden, og man kan på mange måter si at jeg har vært traumatisert siden da. Det er selvfølgelig ikke noe jeg er stolt over, for jeg har jo veldig lyst til å kose meg på stranden jeg også, men det er ikke bestandig lett å jobbe med angsten sin. 

6. Jeg hadde til sammen én fraværsdag på videregående, og den ene dagen var farmors begravelse. Jeg husker at jeg ble utrolig sint, for målet mitt var å ikke ha noe fravær i det hele tatt. Dessuten hadde vi en norskvurdering samme dag som begravelsen skulle være, noe som ble et stort stressmoment. Jeg likte nemlig ikke å ligge bak de andre i klassen. Heldigvis klarte jeg og norsklæreren å finne en løsning, slik at jeg fikk den norskvurderingen, men jeg kjenner at jeg fremdeles er litt bitter over at farmor måtte dø akkurat da. For om jeg bare tenker på meg selv, kunne ikke døden hennes kommet på noe verre tidspunkt, selv om jeg vet at døden verken er noe du kan planlegge eller forutse. 


7. Jeg er utrolig følsom. Jeg kan gråte av hva som helst. Alt fra fine ord jeg får høre av venner, til snille ting folk gjør for meg. Eksempelvis det jeg skrev om i mitt forrige innlegg. Jeg synes egentlig det er veldig rart at jeg er så emosjonell, for jeg var ikke sånn før. Før lekte jeg tøffing og hold alt inne. Gråting var kun for pyser. Med årene forstod jeg likevel at de som virkelig var tøffinger, de turte å gråte. De turte å vise følelsene sine. Så da måtte jo også jeg begynne å vise litt følelser, og siden har det vært sånn. 

8. Jeg elsker å planlegge og organisere. Jeg må ha et system og orden på alt, for hvis ikke blir jeg bare superstressa. Jeg tror det er derfor jeg er nødt til å ha det ryddig rundt meg hele tiden også. Jeg klarer ikke å slappe av med rot i livet mitt. Jeg må ha kontroll på alt. 

Ragnfrid Lind-Jenssen

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Ragnfrid Lind-Jenssen, er 20 år gammel og bor i Spikkestad sammen med kjæresten min. På denne bloggen kan du lese om meg og mitt liv, i tillegg til mine interesser for film og musikk.

  • Kontakt
  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Snapchat
  • YouTube