Nå begynner tålmodigheten min å renne ut

  • 06.07.2017 - 15:49






Dagens antrekk: Cardigan - Cubus // Top - Bik Bok // Bukse - H&M // Øredobber - Glitter 


Hei dere! Nå begynner tålmodigheten min snart å renne ut når det kommer til jobbsøking. Det har den vel egentlig gjort for en god stund siden, men fordi jeg må ha en jobb og må ha penger, har jeg måttet holde meg selv sta og motivert. I dag har jeg sittet hjemme i akkurat tre måneder. Det er omtrent en måned lenger enn sommerferien for alle som går på skole. Så vet dere det. Derfor håper jeg virkelig at det venter gode nyheter rundt hjørnet, for etter så mange uker hjemme, skal det sies at jeg er veldig rastløs etter å komme meg ut og gjøre noe. Hva som helst. En annen ting jeg også håper, er at det blir utrolig lenge til jeg får en ferie etter dette er over, for nå synes jeg at jeg har hatt fri lenge nok. Altfor lenge egentlig. Dere som går på skole tenker nok at jeg er helt tullerusk som mener dette, ettersom de aller fleste som går på skole aller helst skulle hatt ferie hele tiden, men jeg er veldig sikker på at dere hadde ment akkurat det samme om dere også hadde sittet hjemme i tre måneder uten å gjøre en verdens ting. 

Akkurat nå skjer det i utgangspunktet ikke så veldig mye. Jeg sitter i kontorstolen og surfer på Internett. Rettere sagt Netflix. Jeg har ikke funnet noe å se på ennå, men jeg regner nok med at jeg ender opp med å se en dokumentar. Jeg tror at hjernen min savner å bli opplyst av ny kunnskap. I går for eksempel, startet jeg dagen min med å se på en dokumentar om klimaforandringer og global oppvarming på NRK nett-TV. Jeg begynte egentlig bare å se den fordi Leonardo DiCaprio var med i den, men det tok ikke lang tid før jeg ble helt oppslukt. Visste dere forresten at Leonardo DiCaprio i 2014 ble utnevnt til FNs fredsambassadør? Det visste ikke jeg heller, før i går. Haha! Men nå som jeg vet det, minner det meg på hvor lite jeg egentlig vet om de mer viktige tingene som foregår rundt meg og i verden. 

Jeg må definitivt begynne å interessere meg mer for ting, skal jeg klare å holde tritt med alt som er aktuelt. 

Hva skjedde?

  • 04.07.2017 - 16:00


Hei alle sammen! Jeg håper dere har hatt en fin tirsdag så langt. Her skinner solen utenfor vinduet, og det viser hele 20 varmegrader på gradestokken. Ikke for varmt og ikke for kaldt, bare deilig egentlig. Så deilig at det nesten kunne vært kos med en tur på stranda. Akkurat nå skjer det ikke så veldig mye. Jeg ligger i sofaen og stirrer i taket, og prøver å tenke på noe produktivt jeg kan bruke dagen min på. I dag er nemlig en sånn dag der jeg rett og slett ikke aner hva jeg skal gjøre. Tankene mine er liksom litt overalt, og jeg klarer ikke helt å bestemme meg for noen ting. Jeg har jo alltids Netflix som jeg kan bruke tiden min på, men etter en stund er ikke det særlig morsomt lenger heller. Herregud så frustrerende det er å ha slike dager. Jeg kan ikke huske at jeg pleide å ha det sånn før. Da var jeg så rastløs etter å gjøre ting hele tiden, og hadde definitivt ikke klart å holde meg innendørs like mye som jeg gjør nå for tiden. Hva skjedde? Hvor ble det av alle de kreative tankene mine, og lysten etter å dra på eventyr? 

Søskenkjærlighet

  • 01.07.2017 - 21:39


Denne lørdagen har virkelig vært en av de beste dagene jeg har hatt på lenge. Det var så koselig å se Miriam og Diana igjen. Vi lekte sammen hele dagen, og de hadde det så gøy. Spesielt når de fikk lov til å låne kameraet mitt og ta bilder. De elsker når de får lov til det. Spesielt Miriam, hun har ofte ikke lyst til å gi det fra seg igjen hun. Så kanskje den neste julegaven til henne, blir et fint lite kamera som hun kan ta sine egne bilder med. Tror nok ikke at hun hadde blitt så veldig lei seg for det. Hvem vet, kanskje hun bestemmer seg for å bli fotograf når hun blir stor. Jeg synes det er morsomt jeg, at de liker å ta bilder. Det gjør det hele bare til en spennende lek. Haha! Dagen avsluttet med et lite måltid på Burger King, så Miriam og Diana fikk spist litt før de dro hjem. Jeg skal si dere at de absolutt ikke likte at de måtte dra hjem og si ha det, for både Miriam og Diana klamret seg fast til meg. Akkurat som at de ikke ønsket at jeg skulle dra. Så da bestemte vi oss for at vi måtte finne på noe sammen igjen, og at det ikke måtte bli så grusomt lenge til. Det skal jeg nok klare. 











Morgenfugl

  • 30.06.2017 - 15:10

Tro det eller ei, men i dag var denne jenta ute av sengen allerede klokken 07:00. Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig fikk det for meg å stå opp så tidlig, men etter Lars hadde dratt på jobb, fristet det ikke å legge seg til å sove igjen. Så da sto jeg like gjerne opp. Det angrer jeg ikke på, for i løpet av de timene jeg har vært våken, har jeg rukket å se ferdig den nye sesongen av Orange is the new Black, jeg har vasket og ryddet leiligheten, satt på en ny klesvask. Jeg har til og med gått en liten tur i området. Hvor deilig er ikke det? Jeg har ikke helt tenkt ut hva jeg skal bruke resten av dagen min på, men det kunne vært deilig å bare slappe av noen timer på sofaen og lese videre i boken jeg holder på med. Så får vi se hva dagen byr på når Lars kommer hjem. I morgen er planen og dra til Oslo for å møte Miriam og Diana. Jeg tenkte det var på tide å tilbringe litt tid med de, siden det er flere måneder siden sist jeg så dem. Slik jeg har forstått det, savner de meg veldig, så jeg tror de kommer til å bli utrolig glade for å se storesøsteren sin igjen. Det vet jeg i hvert fall at jeg kommer til å bli. 


 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 


 

Mind blowing

  • 28.06.2017 - 14:10

Hei solstråler! Nå har jeg nettopp sett ferdig den aller siste episoden av Pretty Little Liars. Herregud for en overraskende og twisted avslutning. Jeg sitter fremdeles og måper. Jeg har ikke lyst til å røpe noe, siden det er mange som helt sikkert ikke har sett episoden ennå, men herregud. Jeg tror ikke hjernen min helt har klart å fordøye informasjonen den nettopp har fått. Avslutningen ble så totalt annerledes enn hva jeg hadde sett for meg. Plutselig dukker det opp en helt ny karakter, som egentlig er veldig sentral, men som du ikke har hørt om før, og som utrolig nok har vært foran nesen din nesten hele tiden. Wow! Jeg har ikke ord. Du må nesten se episoden selv for å skjønne hva jeg snakker om. Det er så mind blowing. Men nok om Pretty Little Liars.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Etter Lars har kommet hjem fra jobb, er planen å dra ned til Drammen for å levere ut jobbsøknader. Vi har printet ut en ny bunke. Denne gangen med en litt mer utfyllende søknad, i håp om å få en fisk på kroken. Hvis ikke jeg får noe napp denne gangen heller, vet jeg ikke lenger. Jeg føler at jeg har gjort alt. Jeg har søkt på Gud vet hvor mange stillinger, jeg har tatt til meg råd fra venner og bekjente og gjort de tingene de har tipset meg om, og masse masse mer. Hadde det ikke vært for at jeg er så sta, tror jeg at jeg hadde gitt opp. Rett og slett fordi jeg opplever å ikke komme noen vei. Jeg føler meg stuck, og det er det aller siste jeg ønsker.

En rolig søndag

  • 25.06.2017 - 17:00

Hei fine solstråler. Jeg håper dere har hatt en fin helg så langt. Selv har jeg en ganske rolig søndag, uten spesielt mye å gjøre. Det er faktisk bare klesvask som står på dagens bucket list. Så i dag vaskes det klær for harde livet. Haha! Ellers har pappa dratt. Han dro vel omkring 13.00-tiden, husker jeg rett. Så nå er det bare meg og Lars her igjen. Om ikke lenge skal vi i butikken en liten tur, for av alle ting, har vi klart å glemme og handle middag til i dag. Vi to altså.


Senere i kveld er planen å kose seg foran TV-en til den siste episoden av Genius. Tenk at det er sesongfinale allerede. Disse 10 ukene har virkelig gått fort.


 

I morgen er det tilbake til den kjedelige jobbsøkingen, som har pågått i det som virker som en evighet nå. Jeg håper virkelig at jeg har bedre lykke med meg denne uken, og at jeg klarer å holde motet oppe. Som jeg skrev forrige uke, blir jeg mer sliten av å sitte hjemme for hver dag som går. Så det må skje noe snart. Jeg klarer ikke flere måneder til med ingenting å gjøre. Det går bare ikke. Det funker ikke for meg. Ikke på noen som helst måte. 


 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat HER 

Ordentlig helgekos

  • 24.06.2017 - 21:20


 

Hei alle sammen! Har dere hatt en fantastisk lørdag så langt? Her har det bare vært sol og fint vær hele dagen, så jeg skal ikke klage. Mmm! Istedenfor å gjøre som planlagt, tok vi turen innover til Oslo i stedet. Pappa måtte dessuten møte Øyvår for å overlevere noe lommepenger, i tillegg til å hjelpe onkel med noe greier, så da var det like greit å bare dra dit. Før vi møtte Øyvår, gikk turen til Storo storsenter og herregud så stort det senteret har blitt. Man kan jo nesten gå seg vill der. Sånn helt seriøst. Det var så totalt annerledes fra det jeg kan huske at det var da jeg var liten, og det er vel kanskje en ting jeg burde nevne; jeg har ikke vært på Storo storsenter siden før det ble bygget om. Den gangen det het storO shoppingsenter, noe jeg husker veldig godt på grunn av den jævlig svære O-en på skiltet deres. Haha! Back to topic. På senteret stakk jeg innom Cubus først, hvor jeg plukket ut tre helt fabelaktige overdeler, en shorts, tre truser og en pakke med sokker. I tillegg til et par solbriller og en solkrem som kom med på kjøpet. Deretter til H&M, hvor jeg fikk tak i en skikkelig kosete og luftig sommerbukse. Den ser jeg for meg at jeg kommer til å bruke mye. Etter det bar vel egentlig turen videre. Da pappa fikk gitt Øyvår de lommepengene hun skulle ha, kjørte vi tilbake mot Spikkestad, men tok oss en liten spisepause på Losen bortpå Sætre. Skal si det var godt med en pizza ute i så fint vær. Gud som jeg koste meg. 



Lykkerus og overnattingsbesøk

  • 23.06.2017 - 14:29


 

Det går ikke an å beskrive lykkerusen jeg sitter med i dag. Alt føles bare så bra, selv om jeg har fått nok et nytt avslag på en jobbsøknad. Det føles ut som om verden min plutselig ble mye bedre av å få tilbake kameraet mitt. Jeg kan med hånden på hjertet fortelle at jeg ikke har gjort noe annet enn å knipse bilder etter jeg ble ferdig med å rydde og vaske leiligheten i dag. Det føles bare så utrolig godt å kunne gjøre det jeg liker aller best igjen. Wee! Senere i dag er det planlagt at pappa skal komme. Han skal nemlig sove over denne helgen, i forbindelse med at Øyvår skal være i Oslo på grunn av VG-lista. Samtidig gidder han ikke bruke masse penger på å overnatte på hotell. Which makes sense. Så da skal jeg kose meg masse med pappa i helgen. Han har blant annet nevnt at vi kan ta oss en tur innom Gulskogen kjøpesenter i morgen, for å handle litt flere klær til meg. Det er jo hyggelig. Ellers har jeg smålige planer om å starte på den nye sesongen av Orange is the new Black. Det skal bli spennende å se hva nytt som skjer i denne sesongen. Jeg har lest flere steder at den har blitt slaktet og fått terningkast 3 og sånt, men jeg likte alle de forrige sesongene såpass godt at jeg ikke tror denne vil være spesielt dårligere. Eller?

En gledens dag

  • 22.06.2017 - 18:40


 

Fy faen så utrolig deilig det er å endelig ha tingene mine tilbake. Det vil si alt utenom de to harddiskene mine, men likevel. Gud så deilig! Det er så deilig å føle at dette går mot en slutt, at ting skjer, at jeg snart kan begynne å puste igjen. Nei, nå er jeg glad. Dere skulle sett meg da jeg fikk se igjen kameraet mitt. Jeg begynte nesten å gråte av glede. Av alle ting, tror jeg at kameraet er det jeg har savnet aller mest. For som jeg skrev i mandagens innlegg, er det som en liten baby for meg; ekstremt dyrebar. Så nå skal dere ikke se bort ifra at det blir masse fine bilder på bloggen framover. Utenom å hente tingene mine, har jeg egentlig ikke gjort så veldig mye i dag. Når jeg kom hjem var det egentlig bare å skrive en handleliste over ting vi trengte til middagen, og så var det rett på butikken. Akkurat nå slapper jeg av hjemme sammen med Lars, til Vinterveiens helter på National Geografic. En realityserie som handler om bilberging i Norge. Ellers har vi planer om å legge oss litt tidlig i dag, siden Lars har hatt to sinnsykt lange dager på jobb. I går jobbet han liksom til klokken var 03.00. Så jeg skjønner veldig godt at han er rimelig kake i dag. Dessuten kan det være greit å legge seg litt tidlig kjenner jeg, for jeg er nokså sliten jeg og, selv om jeg ikke er like kake som det Lars er.

Jeg vet ikke

  • 21.06.2017 - 16:40

Hei dere! I dag føles hodet mitt veldig tomt. Akkurat som om det ikke finnes en eneste tanke der oppe. Kanskje jeg bare er sliten av stresset jeg har følt på de siste månedene? Jeg vet ikke. Samtidig merker jeg at for hver dag som går, blir jeg mer sliten av å sitte hjemme. Sliten av å ikke ha en verdens dritt å gjøre med dagene mine, utenom å søke på jobber. Jeg blir så sprø av det. Heldigvis har jeg et par fine dager i vente, men jeg føler at jeg trenger flere. Særlig nå som jeg trenger å ha hodet på rett sted. Det skal visst ikke være enkelt dette voksenlivet. Akkurat nå føler jeg for å slappe av, selv om det kanskje ikke er det lureste å gjøre. Jeg er bare sliten. Sliten av alt. Sliten av å ikke komme meg noen vei. Sliten av å føle meg stuck. Jeg håper jeg ser lyset i tunnelen snart, det håper jeg virkelig.

 

Nok en ny skuffelse

  • 20.06.2017 - 14:10


 

Gud som jeg gledet meg til i dag. Dagen jeg skulle få tilbake tingene mine. Men hva er det som skjer? Jo, jeg får en telefon fra hun jeg snakket med forrige uke, og hva er det hun forteller meg? At hun dessverre ikke har tid til å gi meg tingene mine i dag likevel, fordi det dukket opp noe på jobben. Hva faen er det for noe tull? Her har jeg gått og gledet meg som et lite barn til å få tilbake tingene mine, som jeg har ventet på og mast etter i et halvt år, også skjer det jeg fryktet mest; nok en ny skuffelse. Så da foreslo hun et nytt møte på torsdag til samme tid. Jeg kunne selvfølgelig ikke annet enn å si ja til det. Jeg vil jo veldig gjerne ha tilbake tingene mine. Nei, huff! Dette var absolutt ingen god nyhet. Siden jeg allerede var ute av døren, og egentlig godt på vei til Oslo, tenkte jeg at det var like greit å bruke den ledige tiden jeg nå hadde på å dra til politistasjonen og fikse meg nytt pass. Det var tross alt en av de tingene jeg måtte få gjort uansett. Så da er endelig det i boks. Så slipper jeg å tenke på det noe mer. Akkurat nå sitter jeg og skriver en Q&A jeg tenkte jeg skulle publisere senere i dag. Kanskje i morgen. Jeg synes bare det var så utrolig lenge siden sist jeg laget et slikt innlegg, at jeg tenkte det kunne være moro å svare på nye ting dere lurer på. For eksempel hvorfor noen andre har tingene mine. Det er fremdeles åpent for å legge igjen spørsmål i kommentarfeltet, så hvis det er noe du lurer på, er det bare å spørre i vei.

En lang og slitsom periode

  • 19.06.2017 - 15:40

 


 

En ny uke, og mange nye muligheter. Håper jeg. Vi krysser i hvert fall fingrene for det. Dagen min startet ganske sent i dag, da jeg sov fram til Lars ringte meg klokken 12.30. I utgangspunktet var det meningen at jeg skulle stå opp klokken 09.00, så jeg blant annet kunne bruke dagen på å dra til politistasjonen og fikse meg nytt pass, men sånn ble det ikke. Istedenfor ble jeg liggende under dynen til nærmere 13.30. Hehe. Siden dagen ikke ble akkurat som planlagt, bruker jeg tiden til å sende ut enda flere jobbsøknader. Hittil i dag har jeg vel kanskje sendt ut fem søknader, og flere skal det bli. Yey! I morgen går turen ned til Oslo for å hente tingene mine. Endelig. Jeg kjenner jeg blir utrolig glad bare av tanken på at dette snart er over. At jeg sakte men sikkert kan begynne å senke skuldrene, for dette har virkelig vært en lang og slitsom periode. Det skal bli så godt å kunne føle på en slags normal hverdag igjen, selv om hverdagen egentlig aldri vil bli helt normal. I hvert fall ikke som den en gang pleide å være. Det jeg gleder meg mest til, er å få tilbake kameraet mitt. Gud som jeg har savnet det; den lille babyen min, som jeg pleide å ta med meg overalt. Men det skal bli godt å i det hele tatt bare få ting tilbake. Jeg trenger å ikke tenke på det mer.

En fin dag med fine folk

  • 17.06.2017 - 21:40


 

Fy fader så fantastisk denne lørdagen har vært. Bare knallvær. I dag tok vi oss turen til EKT Rideskole på Ekeberg, for å kose oss der sammen med søsteren, svogeren og nevøen til Lars. Vi tenkte at det var på tide å komme oss ut litt, siden vi for det meste holder oss hjemme. Det angrer jeg ikke på, for å si det sånn. Jeg har hatt det så koselig; spist is, drukket brus, nytt det fine været, ledd. Mmm, herlig! Mens vi var der, tok vi også en liten runde med minigolf. Gud så moro. Haha! Jeg kunne ikke annet enn å le av reaksjonene nevøen til Lars hadde hver gang Lars ikke traff hullet. Det var en skikkelig god latter og kommentarer som lignet, ?onkel, du tapte.? - på en sånn skikkelig ertende måte. Det må absolutt gjøres igjen en gang. Etter noen veldig koselige timer på Ekeberg, gikk turen videre til Oslo sentrum, hvor vi spiste et herlig måltid sammen på Egon. Jeg må bare gjenta hvor utrolig fint vær det har vært i dag. Jeg tror det var nærmere 26*C på det varmeste. Helt nydelig! Kan vi, vær så snill, få flere slike dager? Etter måltidet på Egon, gikk vi forsåvidt hvert til vårt. Så da gikk turen videre inn på Byporten, hvor vi lette etter en gave å gi til faren til Lars. Vi er nemlig invitert dit i morgen for en skikkelig feiring av bursdagen hans. Selv gleder jeg meg utrolig mye, for det er alltid så hyggelig å være på besøk hos faren og stemoren til Lars. De er så fine og hyggelige mennesker. Nå som vi har kommet oss hjem igjen, går kvelden for det meste til klesvask. Ellers ligger vi egentlig bare i sofaen og tar resten av denne nydelige lørdagskvelden helt  med ro. 

Jeg føler meg som et nytt menneske

  • 16.06.2017 - 17:10


 

Etter den harde jobbingen de siste ukene, tenkte jeg at det var på tide med en skikkelig slappe av-dag. Hvor jeg kunne ta det ordentlig med ro, og gjøre de tingene jeg ikke har gitt meg selv tid til i det siste. Dagen startet derfor med en lang og forfriskende dusj, hvor jeg både vasket håret og shavet leggene mine - som jeg helt sikkert ikke har gjort på nærmere tre uker. Så gjett om jeg føler meg som et helt nytt menneske nå. Oh yeah! Jeg trengte virkelig denne dagen. En dag bare for meg, til å ta vare på meg selv. Skulle ønske jeg kunne ta meg tid til flere slike dager. De er så deilige. Ikke minst avslappende, og jeg trenger å slappe av mer. Nå som det er fredag, betyr det at det er tid for å rydde og vaske leiligheten igjen. Denne gangen tror jeg faktisk at jeg venter til Lars kommer hjem, før jeg gidder å bry meg med det. Selv om klokken kan bli ganske mye, men noen ganger det det bare mer motiverende å gjøre husarbeid når man er to om det. Utenom det har jeg egentlig bare planer om å sitte oppslukt i boken jeg leser om dagen. Den er altså så spennende. WHAT, tenker dere nå. Hun som aldri leser bøker. Jeg vet, jeg trodde heller aldri at jeg skulle si noe sånt. Men her sitter jeg likevel. Haha!

 

Er det rart jeg blir frustrert?

  • 15.06.2017 - 15:20


 

Jeg snakket med Melissa i dag, om denne uendelig lange jobbsøkingsprosessen min. Akkurat som meg, synes hun også at det er veldig rart at jeg bare får avslag. Hun selv har søkt jobb på en butikk på Rjukan, og ifølge henne skal de riktig nok være ganske positive. Jeg vet også at Sigrid har klart å skaffe seg jobb. Om det var på første forsøk, andre forsøk, tredje forsøk eller fjerde forsøk, det vet jeg ikke. I tillegg hører jeg flere venner får seg jobber. Så det er ikke rart at jeg blir fryktelig frustrert over at det skal ta så lang tid, og samtidig være så utrolig vanskelig. Mest frustrert blir jeg på godt voksne mennesker som påstår det umulig kan være SÅ vanskelig å få seg jobb. Kanskje det var lett da de var unge, men nå er det helt andre tider. I hvert fall om du verken har riktig utdanning eller førerkort, for ikke å snakke om riktig type erfaring. Helt ærlig trodde jeg at 2017 skulle bli mitt år. Året da jeg skulle leve livet og få til ting; bli suksessfull. Akkurat nå ser det veldig dårlig ut. Det føles på mange måter ut som om verden prøver å straffe meg. For hva vet jeg ikke, men det er skikkelig urettferdig. Heldigvis har jeg fått mange gode råd de siste par dagene, av både venner og bekjente. Samt tips til forskjellige steder jeg kan kontakte og sende inn søknader til. Så jeg krysser alle fingre på at jeg får høre noe positivt fra disse. Ifølge Melissa, er sannsynligheten større for at jeg har bedre sjanse til høsten, siden det er da de fleste arbeidsgivere søker nye ansatte, men det er så lenge til høsten. Jeg vet ikke om jeg klarer å vente så lenge. Whæ! 

Nyhetene jeg lenge har ventet på

  • 14.06.2017 - 16:10


 

I dag er en fin dag. Selv om jeg har flere tusen ting å gjøre, for i dag fikk jeg nyheten jeg lenge har ventet på. Jeg kan endelig komme og hente tingene mine. Ikke alt selvfølgelig, men veldig mye. Slik jeg forstod det, har de bare noen få ting igjen å gjennomgå, så jeg må nok påregne enda en tur til ned til Oslo. Aldri så teit det er, men det går i hvert fall framover og mer enn det kan jeg ikke be om. I dag var det også meningen at pappa skulle ta seg en tur innom, for å hente nøklene til mamma, men jeg har verken hørt eller sett snurten av han, så da tolker jeg det som at han ikke dukker opp. Selv om det hadde vært utrolig deilig å fått de nøklene ut av verden. Ellers kan jeg ikke si at det har skjedd så mye i dag, annet enn at jeg har skrevet jobbsøknader for harde livet. Jeg føler at jeg er så desperat etter å få meg en jobb nå, at jeg trår til med alt jeg har. Jeg håper virkelig at det er noen som ser meg snart, for nå begynner jeg å bli ordentlig tullerusk av dette. Det tar så unødvendig lang tid synes jeg. Det må jo være noen som har behov for mer hjelp, og som trenger flere ansatte? Det kan jo ikke være sånn at alle butikker og bedrifter har det tipp topp? Isåfall er det veldig merkelig.

En effektiv lørdag

  • 10.06.2017 - 17:30


 

Herregud så deilig det er med helg. Endelig et par dager der jeg slipper å være hjemme alene og føle meg ensom og mislykket. Denne lørdagen har gått som smurt. Jeg har brukt tiden godt og har blant annet fått levert 5 av mine 15 søknader til diverse butikker her i Spikkestad og i Røyken. Så jeg er godt igang, noe jeg må si føles supergodt. Jeg har selvfølgelig ikke lyst til å hype meg selv opp så veldig mye, i frykt for å bli skuffet om jeg ikke hører noe, men jeg har absolutt troen på at dette er noe som kommer til å funke. I hvert fall mye bedre enn å sende ut søknader på nett. Ellers har jeg og Lars tatt oss en tur innom markedet de hadde her i dag, hvor vi kom over en stand der det sto en eldre kar og smidde knivblader. Veldig fascinerende å se på egentlig. Det var absolutt noe helt annet enn å se den samme prosessen bli gjort i en video på YouTube. Lars, som er skikkelig interessert i sånt, ble helt revet med. Så jeg er helt sikker på at vi sto der i en halvtime, kanskje til og med lenger enn det. Nå er vi heldigvis hjemme igjen. Jeg tror ikke jeg hadde orket å være mer ute i det sure regnværet. Senere i dag er det duket for en herlig middag, med ovnsbakt tomat med ost og oregano til forrett og biff med ovnsbakte potetbåter, peppersaus og hakkede tomater til hovedrett. Kanskje det også blir en dessert i form av smoothie. En ting er sikkert, jeg kommer til å kose meg kjempemasse i kveld.

Ut med venner i kveld

  • 09.06.2017 - 16:00


 

Hei til verdens beste lesere.

I dag regner det som fyttirakkern her på Spikkestad, men på tross av været skal jeg likevel ut å ha en hyggelig kveld i dag. Jeg har nemlig blitt invitert ut med venner, en mulighet jeg selvfølgelig ikke lot løpe fra meg. Det er jo ikke ofte jeg får slike invitasjoner, så da takker jeg ja til en hver mulighet jeg får til å være sosial med venner. Dessuten er det godt for sjelen å gjøre andre ting iblant. Jeg aner ikke hva kvelden har i vente, men jeg gleder meg og jeg er helt sikker på at det kommer til å bli en veldig morsom og koselig kveld. Fram til da skjer det egentlig ikke så veldig mye. Jeg har nettopp blitt ferdig med den ukentlige rengjøringen av leiligheten, og venter i utgangspunktet på at klokken skal bli 16:30, sånn at jeg kan komme meg ut av døren og spurte opp til toget. Tror ikke det blir så mye gåing i dag, siden det regner så fælt. Før jeg drar burde jeg også få i meg noe mat, sånn at jeg ikke går rundt og er sulten resten av kvelden, så kanskje det er det jeg burde bruke den neste timen på; å spise litt. Ellers må jeg bare fortelle at den boken jeg skrev om i går er kjempespennende. Jeg startet så vidt på den i dag tidlig, og har på mystisk vis blitt skikkelig revet med. Noe som ikke skjer veldig ofte når jeg leser bøker, så jeg gleder meg til å se hvordan historien utvikler seg. Med det sagt ønsker jeg dere en utrolig fin fredag. Jeg håper dere bruker dagen godt og koser dere masse. Klem ♥

Et alternativt bibliotek

  • 08.06.2017 - 23:00


 

En spennende ting jeg oppdaget for en liten stund tilbake, er at det står en bokhylle full av bøker ved inngangen til kiwi her i Spikkestad. Først tenkte jeg ikke så mye over det, da det kun var noen få bøker som sto i hyllen, men nå som det nesten er overfylt med bøker, måtte jeg gå bort og ta en titt. På en plakat, plassert i det høyre hjørnet på toppen av bokhyllen, sto det at det bare var å forsyne seg med bøker, så lenge du la dem tilbake da du var ferdig å lese de. Som et slags alternativt bibliotek. Et tilbud jeg egentlig synes er veldig bra, med tanke på at vi ikke har noe bibliotek her. Overraskende til meg å være, plukket jeg ut en bok, som jeg ble veldig nysgjerrig på etter å ha lest innholdsfortegnelsen bakpå. Det er en bok skrevet av Torkil Damhaug, en forfatter jeg aldri har hørt om. Men nå skal det sies at jeg ikke leser så mange bøker heller. Hehe! Målet er å lese den ut i løpet av de neste fire ukene, så det skal bli interessant å se om jeg får det til. Jeg har tross alt aldri klart å lese ut en bok på fire uker før, men en gang må jo være den første.


 

- En femte årstid - 

Ann, Victor, Helene, Nicolai. Fire ungdommer som henger sammen. De prøver ut ting, og trår over noen grenser. Noe de ikke burde gjort, var å stenge en klassekamerat inne i kjelleren på den nedlagte fabrikken nede ved elva, der det en gang skjedd en grusom ulykke. Kort tid senere er to av de fire ungdommene dunnes døde, og den tredje forsvunnet. I denne thrilleren møter vi unge mennesker som blir drevet mot det fatale av krefter de ikke forstår. Vi møter en far som vil gjøre alt for å finne sin forsvunne datter. Og vi møter noen av ondskapens ansikter.


 

Den høres ganske spennende ut, eller hva? Jeg tenkte jeg skulle starte og lese den i morgen, ettersom det er litt i seneste laget til å gå løs på den i kveld. Men for første gang på lenge, gleder jeg meg veldig til å lese en bok. Så dette må være et positivt tegn på et eller annet. Og når vi snakker om positivitet, gjett hva jeg har fått ordnet i dag? Jeg har fått skrevet ut 15 eksemplarer av CV-en min og en åpen jobbsøknad som jeg håper faller i smak hos flere av bedriftene i nærområdet. Neste trekk er nemlig å gå rundt og spørre etter ledige stillinger, så vi krysser alle fingre for at det er en strategi som vil fungere. Gjør det ikke det, nei, da vet jeg ikke. Da tror jeg faktisk at jeg gir opp, for nå orker jeg snart ikke mer av dette. Nei, jeg får krysse fingrene mine.

Jeg må vente noen uker til

  • 08.06.2017 - 12:20


 

Jeg fikk vite i dag at jeg kunne få tilbake kameraet og PC-en min, men kun det foreløpig. Aller helst ønsker jeg å få tilbake alle tingene mine samtidig, sånn at jeg ikke behøver å tenke noe mer på det, så jeg svarte at jeg ville vente til jeg kunne få tilbake alt sammen. Selv om det betyr at jeg kanskje må vente noen uker til. Men hva er vel noen uker fra eller til når jeg har ventet et halvt år allerede? Hun jeg snakket med i telefonen, sa hun skulle ringe meg igjen neste uke, siden de skulle holde på med mine ting i dag. Hun kunne ikke si noe for sikkert, siden de har andre saker de jobber med også, men hun anslo at det kunne ta to uker før tingene mine var ferdig gjennomgått, kanskje til og med lenger enn det. Huff! Jeg håper bare at jeg kan få tilbake alt før sommeren starter for fullt. Det hadde bare vært utrolig kjekt, sånn at denne frustrerende saken hadde kommet seg ut av verden. For akkurat som med jobbsøkingen, har dette også vært noe som har gnaget veldig på meg. Så jo flere frustrerende ting jeg får blåst av banen, jo lettere føler jeg meg, og jeg trenger å føle meg lettere.

En gladnyhet

  • 06.06.2017 - 20:20



Endelig har jeg fått på plass det oppgraderte bloggdesignet, og det føles utrolig deilig. Det ser kanskje nytt ut, men det tar utgangspunkt i det jeg hadde tidligere. Jeg har faktisk kun endret på noen få ting. Deriblant fonter, størrelse på bloggen og plasseringen av teksten i innleggene. I utgangspunktet ønsket jeg at det skulle se annerledes ut, men siden jeg var veldig fornøyd med det jeg hadde fra før, tenkte jeg at det var bedre å bygge videre på det. Jeg håper at disse nye endringene vil føre med seg mer inspirasjon og blogg-glede. Dette er tross alt noe jeg har lyst til å holde på med. En annen gladnyhet i dag, aller mest for meg selv egentlig, er at jeg fikk tak i vedkommende som besitter tingene mine. Jeg fikk ikke akkurat noen klar beskjed om når jeg kunne få de tilbake, men de skulle i hvert fall kontakte meg på torsdag for en litt bedre gjennomgang av hvordan ting ligger an per nå. Denne gangen håper jeg virkelig de holder ord, for nå har det gått et halvt år siden de beslagla tingene mine, så det skal sies at lunten min begynner å bli veldig kort.

Det gjelder å være positiv

  • 02.06.2017 - 17:50

Som jeg skrev i går, er det slutt på all sutring. Så nå blir det bare positivitet fra meg framover. Det kommer selvfølgelig til å bli utfordrende, men jeg har virkelig troen på at dette vil føre til noe bedre på sikt. Samtidig tror jeg det er bra for meg å endre fokus, begynne å bruke energien min på de tingene som gir meg glede og får meg i godt humør, heller enn å dra meg selv ned i kjelleren.

Til å begynne med, har jeg laget en liste med mål og ønsker jeg har for tiden framover. Ting jeg etter beste evne skal klare å gjennomføre hver eneste dag, så sagt jeg ikke har festiviteter eller andre avtaler som hindrer meg fra det.

1. Starte dagen med å skrive en to do-liste med ting jeg ønsker å ha gjort i løpet av dagen.
2. Bruke de første timene om morgenen på en utendørs gåtur, så jeg får frisket opp både kropp og sinn. 
3. Notere ned tanker og ideer, så jeg aldri går tom for ting å skrive om. 
4. Sette av minimum én time til trening, aller helst to, og gjerne til et fast klokkeslett.
5. Bruke litt av dagen på å lese i en bok.


Et gammelt bilde fra en regnværsdag som denne - bare fordi jeg ikke hadde noe bedre.
 

Jeg kommer nok til å legge til flere punkter etter hvert, men foreløpig er det disse punktene jeg skal fokusere på. I tillegg til å bruke den tiden jeg får til overs på å gjøre ting som gir meg mer glede i hverdagen. Når det kommer til bloggingen, har jeg konkludert med at jeg skriver ett innlegg om dagen, og at dette blir publisert mellom 20:00 og 21:00. Jeg tenker nemlig at dersom jeg gjør det sånn, opplever jeg å ikke bare bruke dagene mine foran PC-en. Noe jeg absolutt trenger. 

Når det er sagt, har dagen i dag gått så det suser. Jeg har endelig fått vasket klær og ryddet i klesskapet mitt, noe jeg må si føles kjempegodt. Jeg har også ryddet og rengjort leiligheten, som er enda en ting det er deilig å ha fått gjort. Nå gjenstår det egentlig bare å gå ut med søppelet, før helgen kan starte for fullt. I morgen er det planlagt å dra rundt til forskjellige bedrifter i nærliggende områder og spørre om de har ledige stillinger å tilby meg, bare for å ha prøvd den strategien også. Jeg har også veldig lyst til å svippe innom Cubus for å shoppe litt undertøy til meg selv, for nå har jeg snart ikke truser igjen. De blir jo så fort utvasket alle sammen. Utenom det har jeg egentlig ingen andre planer for morgendagen.

En bedre og skjerpet meg

  • 01.06.2017 - 17:30

De siste dagene har vært rare. Snakk om total kollaps. Jeg har grått, vært sliten, tenkt utrolig mye på altfor masse, til og med slått av telefonen for å unngå virkeligheten. Viten om at jeg egentlig har tusen ting jeg burde gjort. Deriblant vaske klær og rydde klesskapet, som jeg har hatt massevis av tid til å gjøre. Jeg vet ikke. Det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hva som surrer rundt i hodet mitt om dagen. Kanskje jeg bare er utslitt av å ha det vanskelig.

I dag derimot, er en noe bedre dag. Solen skinner, himmelen er blå og fuglene kvitrer for full hals. Egentlig veldig avslappende etter et par depressive dager med mye følelser. I morgen håper jeg at jeg våkner til en bedre, og mer skjerpet meg. En som bruker energien sin på å gjøre noe fornuftig, framfor å være lat og synes synd på seg selv. Som jeg nå ser at jeg har brukt i overkant mye tid på de siste månedene.


 

Fra og med i morgen, er det slutt på alt som heter sutring. Det har jeg bestemt meg for. Nå trenger jeg å fokusere på ting som gjør meg glad, selv om jeg er midt i en frustrerende og slitsom jobbsøkingsprosess. Jeg skal begynne å bli mer positiv, stå opp tidligere, på sikt bare gjøre mer ut av dagene mine. Så kan jeg heller investere i en notatbok og skrible ned de mindre interessante temaene der istedet. Hvem vet, kanskje det hjelper - å få struktur på tankene.

Senere i dag skal jeg hjelpe Øyvår med forberedingen til muntlig eksamen. Hun har kommet opp i historie og har fått temaet 2. verdenskrig. Så jeg forstår veldig godt hvorfor hun har spurt om hjelp. Jeg husker selv min muntlige eksamen i 10.klasse. Det var ikke akkurat en dans på roser. Selv kom jeg også opp i historie, men jeg fikk da, i motsetning til Øyvår, Den kalde krigen som tema. Som jeg husker at jeg syntes var ganske vanskelig. Så all heder og ære til dere som har bestått muntlig eksamen i historie med toppkarakter.


 

Akkurat nå er det tid for middag her hjemme, og i dag er det hjemmelaget pizza som står på menyen. Ikke det sunneste alternativet vi kunne gått for, men i dag orket vi rett og slett ikke å styre med noe mer krevende enn det. Noen ganger er det greiere å bare gjøre det enkelt for seg selv. Når det er sagt, skal jeg ta resten av dagen med ro og lade opp til morgendagen. Som skal bli så annerledes på så mange måter. Håper jeg.

Det er galt å være menneskelig

  • 26.05.2017 - 15:20


 

Istedenfor å skrive om følelsene mine i en dagbok, velger jeg å skrive om de på bloggen - så alle får vite hvordan jeg egentlig har det. Jeg vet det er mange som misliker det, og som mener at jeg burde slutte med det "tullet mitt", men hva er poenget med å ha en blogg om du ikke kan skrive om dine dårlige dager også? Jeg liker å se på meg selv som et ærlig og åpent menneske, og derfor mener jeg at bloggen min burde gjenspeile det. Om mine følelser, min ærlighet, ikke er det du ønsket å lese om. Ikke les bloggen min da vel. Det er jo ingen som beordrer deg til det. 

I går fikk jeg en lang tale om hvordan jeg, ifølge enkeltes normer og skikker, egentlig burde være og opptre. At jeg kun burde skrive om glade og positive ting på bloggen, fordi jeg ikke har, ifølge vedkommende, lov til å klage. Jeg har det med andre ord ikke ille nok. Hva vet denne personen om det? Hva vet denne personen om det som egentlig foregår på innsiden min? Ingenting. Ingen verdens ting. H*n kan kanskje ha en anelse, men fremdeles, ingenting. 

Jeg respekterer at andre mennesker ikke ønsker å vise verden følelsene deres, eller snakke om problemene sine til alle, men om det hjelper meg, hva faen har andre med det å gjøre? Hvilken rett gir det andre til å bestemme hva jeg skal skrive om og ikke? Jeg kjenner jeg blir utrolig frustrert. 

Når jeg leser en blogg, er det fordi jeg liker å lese den. Fordi jeg lar meg inspirere av personen som skriver den. Ekstra glad blir jeg om noen faktisk åpner seg opp og snakker ut om det de sitter inne med. Det viser jo bare at de er menneskelige. Så hvorfor skal det være så galt av meg å være menneskelig? Jeg forstår det ikke. Kan ikke bare jeg få lov til å være meg selv? Jeg har jo aldri kritisert dere for å være dere.

Dårlige nyheter på en solskinnsdag

  • 23.05.2017 - 12:10

Jeg burde egentlig ikke være sjokkert over at jeg ikke fikk jobben, siden jeg har fått avslag på absolutt alt jeg har søkt på hittil, men det er jeg. Denne gangen følte jeg at det gikk skikkelig bra, også gjorde det ikke det likevel. Jeg har ingen planer om å gi opp, men jeg må si at jeg er fryktelig skuffet og lei meg. 

Nå er det tusen spørsmål som svirrer rundt i hodet mitt, for jeg klarer ikke å forstå hvorfor jeg bare får avslag. Er det noe jeg gjør feil, eller er det skjebnebestemt at jeg ikke skal lykkes i noe? Noen ganger føles det virkelig sånn, og akkurat nå føler jeg meg mer mislykket enn jeg har gjort på lenge. 

Men før jeg graver meg selv helt ned i grøfta, er jeg nødt til å snakke om noe positivt. Jeg orker ikke mer av dårlige nyheter. Husker dere i går da jeg snakket om at jeg håpet på sol og fint vær i dag? Vel.. Det er sol og fint vær i dag. Yey! I følge vær-appen min skal det være 16°C ute, men det føles litt mer ut som om det er 20°C - om jeg ser bort ifra den milde brisen. 

Sol og fint vær betyr selvfølgelig at jeg kommer til å ta meg en tur ut i løpet av dagen. Jeg synes nemlig at en dag inne på solværsdager er en bortkastet dag. Vi har jo så lite sol i Norge at vi må nyte den når den først er her. Selv lengter jeg etter de varme sommerdagene, de vi hadde tegn til for noen uker tilbake, men det skal bli spennende å se hvordan sommeren 2017 kommer til å bli. For å si det sånn, har jeg ingen høye forventninger. 

En lang og slitsom dag

  • 22.05.2017 - 21:30

Hei på dere. Beklager sen lyd fra meg i dag, men jeg var rett og slett så sliten når jeg kom hjem, at jeg trengte noen timer med avslapping før jeg satte meg ned foran PC-en. Jobbintervjuet i dag gikk forresten veldig bra. Jeg har ikke fått noe svar på om jeg har fått, eller ikke fått stillingen ennå, men jeg håper selvfølgelig på det beste. Akkurat nå sitter jeg i sofaen og slapper av sammen med Lars til My 600lbs Life - vi får nemlig veldig motivasjon til å aktivisere oss selv ved å se på sånne programmer. Haha! 

Ellers gleder jeg meg til å legge meg i sengen etterpå, fordi Lars har nemlig vært så snill i dag at han har skiftet på sengen, og ingenting er bedre enn følelsen av nytt sengetøy når man er skikkelig trøtt og sliten. Når det er sagt, har jeg ingen planer for morgendagen, men blir det fint vær skal jeg definitivt ta meg en tur ut. Hva har dere gjort i dag?

Endelig hjemme igjen

  • 21.05.2017 - 20:50

Hei dere! Det ble dessverre ingen blogging på meg i går. Jeg synes nemlig at det ble litt for knotete å blogge fra mobilen. Samtidig var jeg nok litt for opptatt med å øvelseskjøre med pappa, så jeg glemte vel egentlig bort hele bloggen i går. Nå har jeg kommet hjem igjen, og gleder meg til å ta resten av kvelden med ro. Jeg skal blant annet se den nye episoden av Genius på National Geographic, men først må det pakkes ut av koffert og gjøres litt smålig husarbeid. Jeg er nemlig en sånn person som ikke klarer å legge meg hvis dette ikke er gjort. 

I morgen går turen ned til Oslo, for som jeg skrev tidligere denne uken, skal jeg på et jobbintervju. Jeg håper virkelig at jeg har lykken med meg denne gangen, og at jeg ikke kommer tomhendt hjem, for det har jeg ikke råd til. Da blir neste steget å søke dagpenger på NAV, noe jeg helt ærlig må innrømme at jeg ikke har lyst til. Men hvis det er den eneste løsningen jeg har fram til jeg klarer å få meg en jobb, må jeg bare bite i det sure eplet. Nei, det skal visst ikke være lett å være arbeidsledig. 

Når jeg kom hjem i dag, var det altså så fint vær ute. Sol, blå himmel og masse fuglesang. Herlig! Dette har jeg ventet på. Jeg bare håper at det blir like fint vær i morgen også, og at de varme sommerdagene for en gangs skyld har kommet for å bli. 





Tilbake til hverdagen

  • 18.05.2017 - 10:40

/Inneholder reklamelink

Da var 17.mai over for denne gang. Noe jeg synes er veldig trist, for 17.mai er årets mest fantastiske dag. Jeg føler meg alltid så flott og fin, og ikke minst stolt på nasjonaldagen vår. Så ventetiden fram mot neste 17.mai kommer til å bli lang, men før den tid, håper jeg at jeg har fått råd til å sy inn bunaden min, sånn at jeg kan bære den med like mye stolthet som jeg har gjort de andre årene. 

I dag er planen å gjøre litt husarbeid. Vi har nemlig tenkt oss oppover til pappa i helgen, sånn at jeg får øvelseskjørt litt, og da tenkte vi at det kunne være greit å ha rydde- og vaskedagen vår i dag istedenfor. Så blir vi liksom ferdig med det, og slipper å stresse med det rett før vi skal dra i morgen. Akkurat nå skal jeg til å se ukens episode av Pretty Little Liars, ettersom jeg ikke fikk sett den i går, men i går var vel ikke dagen til å benke seg foran TV-boksen og se på serier heller. Så da benytter jeg meg av den friheten nå. 


 

Cardiganen min finner du HER

 

Gratulerer med dagen!

  • 17.05.2017 - 18:00

Hurra og gratulerer med dagen! Har dere hatt en fin 17.mai? Det har jeg. Her startet vi dagen med en herlig frokost, som min fantastiske kjæreste laget til oss på morgenkvisten. Deretter tok vi turen ned til Sætre, hvor vi så på barnetoget og ble med på festivitetene som holdt til på barneskolen der. Jeg skal helt ærlig innrømme at det ikke var det mest strukturerte barnetoget jeg har sett hittil, for da jeg gikk på barneskolen, kan jeg huske at lærerne var kjempestrenge på hvordan vi skulle stå, gå og oppføre oss i toget. Da var det gjerne sånn at elevene ble fordelt på tre rekker, hvorav hver rekke ble fordelt på hver sin stripe på veien; den første på den hvite på venstre side, den andre på den gule i midten og den tredje på den hvite på høyre side. Stoppet du for eksempel opp for å plukke opp russekort som russen hadde kastet rundt seg, fikk du litt småkjeft. Det var nemlig forventet av deg å oppføre deg og gå ordentlig i 17.mai-toget. Men jeg ser nå at vi alle har våre måter å gjøre det på.

Når klokken nærmet seg 15:00, begynte vi å tenke oss hjemover, men istedet for å dra hjem, gikk vi litt rundt på Sætre for å ta bilder. Det er jo så mange fine steder å fotografere på der. Etterpå bestemte vi oss for å spise middag på Losen Fjordrestaurant på bryggen der nede. Vi bestilte en stor pizza med biff, jalapéno, paprika og masse annet godt, så det er nesten litt trist at jeg ikke husket å ta bilde av den. 














 

Nå som vi har kommet hjem igjen, tenker vi å nyte resten av nasjonaldagen med en koselig film. Dessverre ble det ikke noe is på oss i år da, men jeg regner med at vi kommer til å spise nok av det i sommer. Så det er ikke særlig synd på oss. Må dere kose dere masse videre i dag, og så blogges vi i morgen. 

I dag er jeg glad

  • 16.05.2017 - 20:30

I dag skal jeg ikke klage, selv om det har plasket ned fra himmelen, fordi det har skjedd så mye bra. For det første har jeg hatt en utrolig koselig dag alene sammen med pappa, hvor jeg har blitt spandert på både lunsj og klær til nærmere 1000Kr. I tillegg til å ha vært innom NAV og rådført meg om hvordan jeg skal lykkes med jobbsøkingen, som jeg har holdt på med i Gud vet hvor lang tid nå. Høydepunktet var likevel mailen jeg fikk senere utpå dagen, hvor jeg ble invitert til jubbintervju for en av de mange stillingene jeg har søkt på i løpet av de siste ukene. Det er bare en stilling som varer ut sommersesongen, men jeg krysser fingrene mine likevel. Så da blir det jobbintervju på mandag. Woohoo!

Nå som jeg har kommet hjem igjen, driver jeg å vurderer om jeg skal legge ut outfit-bilder av de nye klærne jeg har kjøpt ved en senere anledning, eller om jeg skal knipse noen bilder av de nå og få det overstått. Valget heller mot å legge ut outfit-bilder senere en gang, så får jeg litt variert bildeinnhold her på bloggen, og ikke bare selfier (som søsteren min har gått rundt og irritert seg over). 

Men siden det er dagen før den store dagen, er det på tide at jeg begynner å ordne istand det som trengs til morgendagen, og når vi snakker om ting som trengs; må jeg få vasket håret mitt i kveld. Jeg nekter å ha fettete og uhåndterlig hår på nasjonaldagen. Men da velger jeg å ta kvelden, og så må dere ha en fantastisk 17.mai. Håper dere kommer til å kose dere masse. Det skal iallefall jeg, så blogges vi mer i morgen. ♥

Dette kan jeg ikke ha noe av lenger

  • 16.05.2017 - 10:00

Jeg håper virkelig at shoppingturen med pappa blir noe av i dag, for jeg gleder meg utrolig mye til å få nye ting i klesskapet. Jeg trenger egentlig en total fornying, for som jeg har skrevet tidligere, består klesskapet mitt hovedsaklig av ting jeg har hatt siden barne- og ungdomsskolen. Det kan jeg ikke ha noe av lenger. Nå er det på tide å kle seg slik alderen min tillater. 

Når man snakker om klær, er det noen som gleder seg til å putte på finstasen i morgen? Det gjør jeg! Jeg gleder meg så utrolig mye til i morgen at jeg kjenner sommerfuglene fly rundt i magen allerede. Det skal bli så gøy; se på barnetoget, høre på korpsmusikk, spise is. Rett og slett bare kose seg fra morgen til kveld. 

Akkurat nå sitter jeg egentlig bare og nyter denne stille morgenen med en kopp varm te. Det er så deilig når man kan ta morgenen med ro. Når du ikke behøver å stresse over en verdens ting. Når det bare er deg og tankene dine. Mmm, deilig! Om ikke lenge tenker jeg likevel å ta meg turen inn i dusjen, for i dag er det veldig kjølig i leiligheten og jeg ønsker ikke å starte dagen med å fryse. Det er noe av det verste jeg vet om. Med det sagt får dere kose dere masse videre i dag, så blogges vi senere. 

Du er en veldig stygg hore

  • 15.05.2017 - 15:30


 

Som blogger må du være forberedt på mye negativitet. Det vil alltid være mennesker der ute som har en trang til å slenge med leppa og være frekk. Uten å ha noen spesiell grunn til det, og som skriver nedlatende og ufine ting om deg i kommentarfeltet. Selv velger jeg å heve meg over det, og i de aller fleste tilfeller slette slike kommentarer fra bloggen, fordi jeg ønsker at bloggen skal være en positiv og mobbefri sone. Samtidig må man vite at ikke alle er som meg, for det er ikke alle som klarer å heve seg over slike ting. 

Sist jeg fikk en negativ kommentar var for litt over en måned siden. Da var det en som følte for å skrive at jeg var en veldig stygg hore, blant annet. Den 13 år gamle meg, ville helt sikkert grått og ikke forstått hvorfor noen ønsket å skrive noe så stygt, men nå som jeg har blitt eldre og ikke er like usikker på meg selv lenger, velger jeg heller å le. 

Jeg velger å le fordi jeg har en tanke om at nettroll er bitre mennesker som ikke har klart å få til de tingene de har ønsket for seg selv, og nå ønsker at absolutt alle skal føle seg like dritt som de. Hvorfor skal jeg da la dem rive meg i stykker? Burde jeg ikke heller være fornøyd med meg selv og det jeg har klart å få til, om det så gjelder utdannelse, jobb, hobbyer eller fritidsaktiviteter? Det tenker i hvert fall jeg. 

Dessuten mener jeg at mennesker du ikke kjenner i utgangspunktet ikke har lov til å ha noen mening om deg. Selvfølgelig vil alle ha en mening om deg, men hvilken mening betyr mest? Din egen, eller Nettrollenes? Jeg velger min egen, og det gjør jeg fordi jeg ikke tillater andre å bestemme hva jeg skal tenke, mene og føle om meg selv. 

Så hva er din mening? Din egen, eller andres? 

Normalt ville dette irritert meg

  • 15.05.2017 - 10:50


 

Hei og god morgen alle sammen. I går ble en veldig tøff dag; Mye følelser og mye tårer. Jeg var bare så sliten og tappet for energi. Ikke nok med det sprakk boblen min, og da var helvete løs, for å si det mildt. I dag derimot har jeg en noe bedre dag. Jeg kjenner fremdeles at jeg er nok så sliten, men ikke i nærheten av hva jeg var i går. Det synes jeg er veldig deilig egentlig, for det er ikke morsomt å være tom for energi i det hele tatt.

Planen for dagen var i utgangspunktet å dra nedover til Oslo for shoppe klær sammen med pappa, men siden han måtte levere bilen på verksted, ser det ut til at shoppingturen vår blir utsatt til i morgen. Normalt ville det irritert meg å få slike beskjeder, men i dag gjør det meg ingenting. Da får jeg brukt dagen på å innhente mer energi istedet. Noe jeg tror kan være godt for meg etter gårsdagens emosjonelle berg og dalbane. 

I skrivende stund sitter jeg og koser meg med litt blogglesing. Jeg synes nemlig at det er veldig koselig. Dessuten får jeg mye inspirasjon ut av det, og da er det i hvert fall gøy. Akkurat nå er det sophieelises blogg som lyser opp PC-skjermen. Rett og slett fordi jeg synes hun har veldig mange interessante tanker og meninger om forskjellige temaer. I tillegg er hun en utrolig søt og morsom jente, og hvem er det som ikke liker det? 

Når det er sagt, er det veldig få dager igjen til 17.mai. Bare to dager faktisk. Her ser det ut som det blir alt annet enn finvær, for det har regnet og vært overskyet i så mange dager nå at det begynner å bli deprimerende. Hvor ble det av solen og den skyfrie himmelen? 

Følelsen av suksess

  • 14.05.2017 - 13:49

Jeg hater det faktum at jeg ikke klarer å få meg en jobb. Det gnager så mye på meg at jeg kjenner det koker i hodet. Jeg har snart ikke energi til mer. Samtidig er det flaut å være 20 år gammel, og ikke få til noe på egenhånd. Er det rart jeg føler meg liten? Å få seg jobb skulle være lett det, sa dem. In my ass! Å få seg jobb er dritvanskelig. Mye vanskeligere enn noen annen oppgave jeg har hatt foran meg. Jeg har lyst til å gråte, slå i veggen og kaste ting vegg imellom. For det er så opprørt jeg er.

Hvorfor meg, har jeg ofte spurt meg selv. Hvorfor meg? Hadde jeg ikke visst bedre, ville jeg tro at dette var skjebnen min. At det var bestemt at jeg skulle ha det vanskelig og ikke lykkes med en verdens ting. Akkurat nå er jeg bare sliten. Sliten av å føle meg mislykket. Sliten av å føle at verden går mot meg. Sliten av absolutt alt. 

Jeg ser at folk ønsker å hjelpe, men hittil har ikke den hjelpen jeg har fått vært nok. Jeg trenger at ting løser seg. Jeg trenger å oppleve at ting blir bra igjen, for jeg ønsker ikke lenger å sitte fast. Jeg vil så gjerne at urettferdigheten tar slutt og at jeg kan få lov til å føle meg like bra som jeg har lyst til. Helst vil jeg bare at en snill sjel rekker ut hånden og viser vei for meg. 

Det hadde sett rart ut med bunadsko

  • 13.05.2017 - 10:30

God morgen vakre mennesker! Tenk at det er helg allerede. Denne uken har gått utrolig fort, men det skal bli deilig å slappe av litt. I dag sto jeg opp veldig tidlig, til en lørdag å være. Lars måtte nemlig stå opp klokken 08:00 i dag, fordi han skulle på tur til Elverum sammen med kompisene sine. Da fant jeg ut av at det var like greit å stå opp selv også. Dessuten lå jeg allerede våken fordi jeg ble vekket av alarmene på mobilen hans.

Selv om det ble en tidlig morgen i dag, skal jeg ikke klage. Jeg har en god del ting som skal gjøres, og om ikke annet, har jeg i hvert fall gitt meg selv mer tid til å gjennomføre de på. Senere i dag, ikke altfor sent håper jeg, skal jeg dra nedover til Oslo for å møte pappa. Jeg vet ikke helt hva planen for dagen hans er, men jeg håper det blir tid til litt kaffekos på en eller annen kafé. Og i den anledning jeg først er i Oslo, må jeg som sagt finne meg et par pensko som jeg kan bruke til den nye 17.mai-outfiten min. Det hadde nemlig sett veldig rart ut å bruke bunadskoene mine til det, synes jeg. 

Akkurat nå sitter jeg og ser på nye videoer til forskjellige YouTubere jeg følger. Det har nemlig blitt en stund siden sist, men nå som jeg faktisk har litt tid, tenker jeg "hvorfor ikke?". I skrivende stund er det kanalen til Lucas som stjeler oppmerksomheten min. Han er bare så søt og morsom ♥. Jeg smiler og ler hver gang. Haha! Hva er deres planer for dagen? 

Hva skal jeg ha på meg?

  • 12.05.2017 - 08:50

Først må jeg bare benytte anledningen til å takke alle vakre mennesker som leser bloggen. Det har vært så gøy å se statistikken over de siste dagene, at dere vet ikke. Antall unike lesere har bare steget og steget. Så motivasjonen min kan mildt sagt sies å være på topp om dagen. I dag er det en god del ting som står på agendaen. Blant annet den ukentlige rengjøringen av leiligheten. Jeg synes egentlig det er suverent å ha fredagen som fast rydde- og vaskedag. Da får man startet helgen med en ren, ryddig og godt luktende leilighet, for ikke snakke om den kommende uken, og hvem liker ikke det?

Det jeg også må få gjort i dag, er å finne noe jeg kan ha på meg til 17.mai. Jeg har selvfølgelig en bunad hengende i skapet, men den har blitt milevis for stor, og da må jeg se etter andre alternativer. Derfor er ideen å dra ned på Gulskogen kjøpesenter etter Lars er ferdig på jobb, og se om det er noe som fanger oppmerksomheten min i en av butikkene der. Men har dere forslag, er det absolutt lov til å legge igjen de i kommentarfeltet.

Akkurat nå har jeg tenkt at morgentimene skal gå til å se de to delfinalene av Eurovision Song Contest på NRK Nett-TV. Jeg har nemlig vært okkupert med så mye denne uken, at jeg rett og slett har glemt det helt bort. Fy, fy! Men jeg skal ikke glemme finalen som er i morgen da. Om jeg gjør det tror jeg helt seriøst at jeg kommer til å begynne og gråte. Nettopp fordi Eurovision Song Contest har vært en tradisjon å se på i min familie, så lenge jeg kan huske. 


 

Ikke glem å følge meg på Instagram @ragnfridblogg for mer oppdatering om hva som skjer her på bloggen.
Heller ikke glem å legge meg til på Snapchat (ragnfridblogg).
Gleder meg til å bli bedre kjent med dere!

 

Hun skulle bare visst

  • 10.05.2017 - 16:40


I dag fikk jeg en melding fra en venn jeg ikke har snakket med på lenge. Jeg vet ikke hva som fikk henne til å ta kontakt, men det ble høyt verdsatt. Det er ikke ofte jeg får meldinger fra venner lenger. Samtalen gikk i det vanlige. Hun spurte meg hvordan jeg hadde det, og jeg spurte henne hvordan hun hadde det. Normalt ville en slik type samtale ende med stillhet, men ikke denne gangen. Hun fortalte at hun savnet vennskapet vårt og den kontakten vi en gang pleide å ha, og ønsket veldig gjerne å gjenoppta kontakten mellom oss. Hun skulle bare visst hvor betydningsfullt det var for meg å vite det. Det er tross alt ikke mange barndomsvenner jeg har kontakt med lenger. Det jeg ble mest rørt av, var da hun skrev at hun setter pris på meg og at vårt vennskap alltid kommer til å bestå. At hun alltid skulle være der for meg og støtte meg om det skulle være noe. 


Det er kanskje vanskelig å forstå hvorfor det er så betydningsfullt å høre slike ting, men for en som meg, som ikke har veldig mange rundt seg, er det gull verdt. Jeg ser dessuten ingen grunn til å avvise et menneske som ikke har gjort annet enn å være snill og god mot meg. Jeg ønsker å takke deg. Ikke har du bare gjort dagen min litt bedre, men du har også gitt meg muligheten til å oppsøke et nytt menneske om jeg ikke skulle ha det bra. Du har gitt meg enda en å snakke med. Det skal du vite jeg setter uendelig pris på. Du er virkelig en god venn. 

En tidlig morgen

  • 10.05.2017 - 09:30

I dag tuslet jeg ut av sengen så tidlig som klokken 07:30. Da ønsket ikke kroppen å sove lenger, aldri så trøtt jeg i utgangspunktet følte meg. Så da ble det til at jeg stelte istand noe frokost, skrudde på PC-en og satte meg ned for å se ukens episode av Pretty Little Liars. Tenk at det bare er seks episoder igjen. Det er så trist. Jeg liker ikke at TV-serier tar slutt. I hvert fall ikke de jeg liker aller mest.

Er det flere enn meg som våknet til snø utenfor soveromsvinduet sitt i dag? Selv var jeg i sjokk, for det var jo meningen at det skulle bli sommer. Ikke enda en ny vinter. Fy søren! Jeg bare håper at det snart gir seg, sånn at vi slipper å ha snø på 17.mai. Det for meg er helt krise. Jeg er så ikke forberedt på mer vinter. Men til å være Norge kommer det egentlig ikke som noen overraskelse. Norge har jo det merkeligste været som finnes. Sol den ene dagen og snø den andre. I will say no more. 

Nå gjenstår det bare å finne ut av hva jeg skal gjøre med resten av dagen min. Jeg er egentlig ikke i humør til å gjøre noenting, så sannsynligheten er nok størst for at jeg kommer til å finne en film og se på. Om ikke jeg velger å hoppe over til Netflix for å fortsette på Gossip Girl, som jeg har to sesonger igjen på eller noe. Nei, jeg finner nok ut av det. 



Jeg snakket mye om at jeg ønsket å dø

  • 09.05.2017 - 18:30

Et av de temaene jeg brenner mest for er mobbing. For som veldig mange andre, har jeg også blitt utsatt for det. Kanskje ikke så mye nå, men i hvert fall før. Aller mest på barneskolen. Jeg ble ofte kalt stygg av medelever og andre barn. Ikke at jeg syntes det om meg selv, men får du høre en ting ofte nok, begynner du fort å tro på det. Jeg fikk gjentatte ganger slengt stygge kommentarer etter meg om klærne mine. Fikk spørsmål som "vasker du ikke klærne dine eller?" og "hvorfor går du bare i den buksen?" dyttet opp i ansiktet mitt hele tiden. Folk var skikkelig slemme. 

Jeg husker veldig godt starten på puberteten. Jeg gikk i 5. klasse og var blant de første jentene på trinnet som begynte å få pupper og hår på tissen. Jeg synes det var kjempeflaut. Så flaut at jeg ba gymlæreren min om lov til å gå ned i garderoben og dusje før de andre. Hvorfor jeg nevner dette, er fordi det er en spesifikk hendelse som fant sted i garderoben etter en gymtime, som traumatiserte meg i flere år etterpå. Fordi jeg spurte veldig pent, og la fram argumentene mine på en god måte, fikk jeg lov til å gå ned i garderoben for å dusje før de andre jentene. Avtalen ble at jeg fikk gå ned 5 minutter før. Dette ble jeg selvfølgelig veldig glad for, fordi da slapp jeg å måtte gjemme meg inne på do hver gang jeg skulle skifte eller kle på meg. Så kom dagen som endret alt. 


Som vanlig gikk jeg ned i garderoben 5 minutter før de andre. Kledde av meg, gikk inni dusjen og vasket av meg svetten. Så hører jeg de, luskende og hviskende i garderoben. Hva de snakket om husker jeg ikke, men en etter en gikk de inn i dusjområdet for å se på meg. Til slutt kom de sammen som en gjeng. De stirret og lo og gikk tilbake i garderoben. Jeg stod stiv som en stokk, prøvde å skjule det jeg kunne med armene mine. Jeg gråt. Følte meg liten og utilpass. Klarte ikke sette ord på det jeg nettopp hadde blitt utsatt for. 

Det neste jeg husker er at jeg løper ut i garderoben og kler på meg. Fortsetter å løpe opp til klasserommet, hvor det nå gjøres klart til spising. Jeg har ikke matlyst. Heller ikke dagene som kommer. Så jeg sluttet å spise på skolen. Sluttet også å dusje etter gymmen, for hvorfor skulle jeg risikere å måtte gjennom akkurat det samme en gang til. Til slutt endte det med at jeg med vilje glemte å ta med gymtøy på skolen, så jeg slapp å delta og kunne sitte på sidelinjen istedet. På mange måter føltes det bedre. Det var helt sikkert ikke den beste beslutningen, men det var min måte å rømme fra en vanskelig situasjon på. Jeg fortalte også om det som hadde skjedd til kontaktlæreren min, men det så ikke ut til å være av interesse nok til å gjøre noe med. Så fortsatte mobbingen.

Jeg begynte å bli utestengt, av grunner jeg ikke kjenner til. Min teori var at de andre syntes jeg var rar og definitivt ikke kul nok til å leke med de. Så jeg var mye alene en periode. Helt til dagen jeg begynte å leke med Melissa. Hun var vel også en som ikke passet helt inn. Som jeg kan huske ble vi venner ganske fort. Begynte å leke med hverandre på fritiden også. Til slutt ble vi bestevenner, og om ikke lenge hadde jeg min egen lille gjeng. Bestående av meg, Melissa, Makafi og Moah, som jeg med årene ble, og fremdeles er, utrolig glad i. 


Selv om jeg nå hadde venner, sluttet ikke folk å slenge dritt til meg. Jeg ble fremdeles kalt stygg, og fikk fremdeles kommentarer om klærne mine og hvordan jeg generelt så ut. Er det rart jeg begynte å ta igjen med samme mynt? Jeg orket ikke mer. Jeg var så sliten av å ikke være bra nok. Så jeg snakket mye om at jeg ønsket å dø. Ikke i den forstand at jeg ønsket å ta mitt eget liv, bare dø. Ikke være. Ikke føle. Ikke noenting.  

Ved siden av alt dette, fikk jeg også en del andre ting å streve med i årene som kom. Mamma og pappa gikk fra hverandre, mormor døde, jeg ble deprimert, veldig deprimert. Ble også sendt i fosterhjem en liten stund, kom tilbake, og når jeg først trodde at alt skulle bli normalt igjen, måtte jeg flytte til Oslo. Starte på nytt med både depresjon og mild sosialangst. Her jeg sitter i dag, klarer jeg ikke å forstå hvordan jeg kom meg gjennom alt sammen. Hvor jeg fant styrken min, for det går ikke en dag uten at jeg tenker tilbake på det. Jeg vet bare en ting, og det er at jeg aldri har hatt lyst til å gi opp. 

Når ting ikke går som planlagt

  • 09.05.2017 - 11:40


God morgen alle vakre mennesker. Eller formiddag har det vel blitt? Det er ikke veldig mye som står på dagens agenda, annet enn mer vasking av klær. Noen ganger synes jeg faktisk ikke at jeg gjør annet, men vil man ha rene klær, er det jo det som må til. Jeg våknet ganske seint i dag, klokken 10:30 for å være presis. Meningen var egentlig å stå opp til alarmen jeg hadde satt til 09:00, men sånn ble det ikke. Istedet skrudde jeg den av og sov videre, helt til jeg plutselig bare "Shit! Hvor mye er klokka?". Så man kan trygt si at ting ikke gikk helt etter planen i dag. 

Akkurat nå er jeg på kjøkkenet og steller istand noe frokost, og det blir så enkelt som to brødskiver med Brelett smør og Norvegia gulost. Jeg orker nemlig ikke å styre med noe vanskeligere i dag. Når frokosten er klar, får jeg trå til å se den aller siste episoden av 13 reasons why, for så langt kom jeg altså. Selv om jeg sa at jeg skulle benytte gårsdagen til å se serien helt ferdig. Meg altså. Ellers må jeg fortsette med denne helvetes jobbsøkingen, som jeg må innrømme at ikke er det mest spennende jeg gjør om dagen, men det må jo til. Hvordan skal man ellers klare å få penger? Ikke vet jeg. Jeg har selvfølgelig troen på meg selv, men det kan virke som om jeg er den eneste. Så jeg sier som jeg har sagt før. Ønsk meg lykke til. 

Egentlig skriker jeg av panikk

  • 08.05.2017 - 12:30

Da var helgen over for denne gang, og atter en ny uke ligger foran oss. Selv har jeg ingen spesifikke planer, annet enn at jeg skal en liten tur til Oslo på lørdag for å møte pappa. Så klart han ikke velger å bli hjemme istedet. Ellers må jeg stå på og fortsette jobbsøkingen, for nå begynner økonomien å bli litt vel stram. Jeg håper selvfølgelig at jeg lykkes og finner meg et eller annet, fordi det er veldig kjedelig å ikke ha penger. Det vet alle som har hatt begrensede lommebøker. Ifølge Lars, skal jeg visst ta dette ganske pent, men inni meg skriker jeg av panikk. Jeg har nemlig ikke peiling på hva jeg skal gjøre dersom jeg faktisk ikke klarer å få meg jobb, og det skremmer meg. 



Akkurat nå sitter jeg hjemme og ser på den niende episoden av 13 reasons why. Tenkte jeg kunne benytte dagen til å se ferdig serien, siden jeg ikke fikk tid til å gjøre det i helgen. Etter det er det vel kanskje på tide å brette sammen tøyet jeg hang til tørk på fredag, sånn at jeg får kjørt igang en vask til. Det må jo gjøres det også, som alt annet. Så får jeg se hva resten av dagen har å by på når husarbeidet er gjort. Mest sannsynlig tror jeg at jeg kommer til å bruke de siste timene av dagen på å planlegge resten av uken, slik at jeg vet hva jeg må og burde gjøre til en hver tid. 
 

A Conflict of Interest

  • 07.05.2017 - 22:00

God kveld dere! Da har jeg nettopp kommet hjem etter en lang dag i Kragerø, og det føles kjempegodt. Jeg er nemlig utrolig sliten. Som jeg skrev tidligere i dag, regnet det på morgen da vi stod opp, og dette regnværet bestemte seg også for å være med oss på tur. Da vi kom fram ble det mye hilsing på folk jeg ikke hadde sett siden jeg var ganske liten, deriblant tantene og onklene på far-siden av slekten til Halvor. Så det ble endel jatting under samtalene ved matbordet. Til forskjell fra min konfirmasjon, ble det mye sang og taler. I regi av både konfirmanten selv og hans far. Noe det så ut til at alle var fornøyde med. På den annen side var det også ting jeg ble provosert av. Blant annet at Halvor valgte å åpne gavene i et hjørne for seg selv, og ikke dele gleden sammen med gjestene sine. Jeg hadde nemlig gledet meg til å høre han lese opp alle kortene og hilsener fra alle, inkludert en personlig takk for gaven da vi skulle dra. Men slik ble det ikke. Jeg vet ikke hvorfor jeg tok meg så nær av det, jeg er bare vant til at dette blir gjort annerledes. Så der jeg satt for meg selv, tenkte jeg at han var en skikkelig utakknemlig drittunge. Om jeg setter denne lille seansen til side, var det veldig hyggelig å endelig få se tante igjen. Jeg har savnet henne så mye, og nå som det er en del år siden jeg sist så henne, var det ekstra godt. Så godt at tårene begynte å renne nedover kinnene mine da det var tid for hjemreise. 

Nå som jeg har kommet meg trygt hjem, skal det bli godt å slappe av. Sette seg i sofaen og vente på neste episode av Genius på National Geographic. Som da er en TV-serie basert på Albert Einstein sitt liv. En serie jeg absolutt vil anbefale alle å få med seg. Men så fort det er over, er det rett i seng på meg, for som jeg skrev er jeg utrolig sliten. 



Next stop Kragerø

  • 07.05.2017 - 10:20

God søndagsmorgen alle sammen. I dag er det tur for konfirmasjonen til Halvor, så om ikke veldig lenge er jeg og Lars på vei til Kragerø. Men siden vi akkurat har stått opp, er det aller første som står på dagens agenda å få i seg noe frokost. Dere vet jo alle at kroppen ikke er særlig samarbeidsvillig uten. Jeg våknet til regnvær skinnende gjennom vinduet mitt i dag, så jeg ser for meg at det vil bli veldig morsomt på vei nedover etterpå. Ikke i det hele tatt! Jeg så vel kanskje for meg at det skulle bli tropisk sommervær i dag også, slik at jeg kunne ha på meg noe lett og luftig. Nå ser det ut til at jeg må finne på noe annet. Nei, dette skal bli spennende. 

På tross av det deprimerende regnværet som har bestemt seg for å bli værende i dag, tror likevel at jeg kommer til å få det hyggelig i konfirmasjonen. Møte kjente og kjære jeg ikke har sett på en stund. Sigrid har til og med tenkt ut et lite program som vi kan bruke som underholdning. Hennes ønske er selvfølgelig at alle skal delta, og med alle mener jeg henne selv, Øyvår og meg. Gjerne Henrik (kjæresten til Sigrid) og Lars også. Men vi vet ennå ikke om det er anlegg for det i lokalet vi skal være i, så vi får se hva som skjer når vi kommer dit. 



 

Get Things Done

  • 05.05.2017 - 17:50

Hei dere! Jeg regner med at de fleste har vært ute og nytt det varme været i dag. Selv klarte jeg ikke sitte inne og måtte rett og slett ta meg en lang gåtur i området. Det var så deilig. Jeg fant til og med fram til den fine løypa jeg skrev om her forleden. Så neste gang blir det definitivt en lengre tur. Kanskje jeg til og med klarer å få med meg Lars. Det hadde isåfall vært hyggelig. Jeg klarer nesten ikke å finne ord for hvor deilig jeg synes det er å være ute på slike dager. Jeg får så mye energi og smiler fra øre til øre. Så ja takk til flere dager som denne. 



Akkurat nå er det tid for den ukentlige rengjøringen av leiligheten, så her vil den neste timen bestå i å rydde, støvsuge og vaske både gulv, bad og do. I tillegg til å brette sammen tørt tøy og henge opp nytt. Først etter det kan jeg begynne å tenke på hva jeg skal gjøre resten av kvelden. Slik dagsformen er nå, føler jeg skikkelig for å plante meg godt ned i sofaen og finne en god film på TV. I kveld blir det også pita-pizza til middag, ikke akkurat det sunneste valget, men her hjemme har vi rent over veldig dårlig fantasi når det kommer til mat, så da ender det ofte med noe mindre sunt. Med andre ord, kan du mye om mat og sitter inne med sunne og friske middagstips, vær snill å hyl ut. 
 



I det siste har jeg vært en aktiv leser på bloggen til Marthe, og føler meg kjempeinspirert. For ikke å miste den inspirasjonen har jeg aktivt begynt å bruke KvDesigns "Get Things Done", som jeg kjøpte for en god stund tilbake. Det er så simpelt som en To Do-liste for hver dag, uke og og måned. I tillegg til noen andre fine oversiktlige lister. Så du kan vel si at jeg har smålige planer for bloggen framover. Jeg kan ikke vente med å komme ordentlig igang. 

Gode nyheter

  • 04.05.2017 - 18:30

God kveld vakre mennesker! Har dere hatt en fin dag? Det har jeg. Denne dagen har bare vært så nydelig. Sol, varmt vær og en aldri så liten treningsøkt utpå ettermiddagen. Ja, for når solen først titter fram, klarer jeg ikke la være å finne fram joggeskoene og hive meg ut på en joggetur. Jeg har ennå ikke funnet den perfekte ruten for joggeturene mine, men etter å ha sett på kart fra nærområdet, skal det ligge en fin løype ikke sa langt unna. Så får vi se om jeg utforsker den neste gang jeg er ute på tur. 

Det som i utgangspunktet gjorde denne dagen til en fabelaktig dag, om man ser bort ifra finværet, et to spesifikke ting. Nr. 1 fordi jeg fikk vite at det ikke er lenge igjen til jeg kan få tilbake tingene mine. Thank God, for dette har tatt utrolig lang tid. Nr. 2 fordi jeg var på jobbintervju i dag. Til en jobb jeg ikke en gang søkte på. Utrolig hva slags tilbud man kan få med CV-en sin liggende ute på Finn.no. Så når alt kommer til alt, er jeg storfornøyd med denne dagen. 

I skrivende stund sitter jeg og venter på at klokken skal bli 20:30, for da kommer en ny episode av Brille på TV Norge. Et av mine absolutt favorittprogrammer nå for tiden. Etter det er planen egentlig å legge seg, for selv om jeg ikke har noen jobb om dagen, liker jeg å ha en god døgnrytme. Før ville jeg sikkert sagt det motsatte, og heller sett at det var kulere å være våken lengre, men i dag hadde jeg ikke klart det selv om jeg ville. Nå faller øynene mine sammen før klokken i det hele tatt har rukket å bli 00:00. 

I morgen er det spådd tropevarme, bortimot i hvert fall. Så man skal ikke se bort ifra at jeg kommer til å bruke mange timer utendørs i morgen, og om været blir like fint som det er spådd, kunne det vært deilig å ta på seg noen gode sko og gå en lang tur. Kanskje til og med finne seg et sted å sitte, så man kan lytte til naturen. For er det noe jeg elsker å gjøre, er det nettopp det. Jeg finner det så avslappende. 


 

Mine planer framover

  • 02.05.2017 - 16:49

Hei alle sammen! Nå har jeg akkurat våknet til livet etter noen lange late timer foran TV-skjermen, og tenkte jeg skulle fortelle dere litt om planene jeg har framover. Først kan jeg starte med å fortelle dere at jeg har fått bestilt frisørtime, noe jeg gleder meg fryktelig til. Jeg har tross alt ikke gjort noe med håret mitt siden i fjor sommer. Så det skal bli gøy å se meg selv med en ny look, for som sagt skal jeg både klippe og farge håret. Jeg merker at jeg er litt nervøs, med tanke på at jeg ikke har gjort noe ordentlig drastisk med håret mitt siden ungdomsskolen, men jeg velger å heller riste meg litt løs og ikke tenke så mye på det. Være litt YOLO til en forandring.

Etter frisørtimen min, som forresten er på lørdag, er det tid for min fetters konfirmasjon. Så på søndag tar jeg og Lars turen ned til Kragerø, Sørlandets kanskje vakreste sommerby. Vi har ikke planer om å være der veldig lenge, med tanke på at det er jobb og sånt dagen etterpå, men jeg gleder meg likevel. Særlig nå som det er så lenge siden alle i familien var samlet. 

Lenger enn det har jeg egentlig ikke tenkt så veldig mye på, annet enn at jeg må fornye passet mitt. Noe jeg egentlig burde gjort for lenge siden, med tanke på at det gikk ut i oktober en gang. Men nå som jeg har notert det i hodet mitt, klarer jeg kanskje å finne tid til å få det gjort. For jo flere ting jeg klarer å unnagjøre denne måneden, jo færre ting har jeg å tenke på. Og jo færre ting jeg har å tenke på, jo mindre stresset er jeg. Så konklusjonen min er at jeg må være skikkelig effektiv denne måneden, slik at jeg forhåpentligvis kan nyte sommeren med senkede skuldre. 

En fin ting å blogge for

  • 27.04.2017 - 14:44

Iblant skulle jeg ønske at jeg var en av de mange toppbloggerne som jobbet for Side2, som får penger rullende inn på konto av å gjøre det de gjør best, og kanskje til og med brenner for: Å skrive om livene sine, nedturer og oppturer, hva de har på seg, hva de spiser, produkter de får sponset. Listen er lang. Det var en tid hvor dette var en liten drøm jeg hadde, å jobbe som Side2-blogger mener jeg, men på grunn av at jeg satte skole altfor høyt på prioriteringslisten min, ble det aldri nok tid igjen til å blogge slik jeg ønsket å blogge. Selv om jeg nå har andre ting jeg drømmer om, har jeg fremdeles lyst til å klatre oppover blogglisten. Det er jo realistisk. Bare se på de som er toppbloggere nå, mange av de startet å blogge omtrent på samme tid jeg gjorde. Så hvorfor skal ikke jeg klare å gjøre det samme? Den eneste store forskjellen mellom meg og de, er at jeg ikke har klart å knekke koden ennå. Med det mener jeg at jeg ikke har klart å finne ut av hva majoriteten av Norges blogglesere interesserer seg for. Er det klær, sminke, sko, eller er det de dype mer personlige historiene? 

Selv er jeg mer interessert i å lese personlige historier. Gode og reflekterte tekster som gir meg noe. En følelse, en tanke. Hva som helst, bare jeg blir sittende igjen med et inntrykk av noe slag. Jeg tror det er derfor jeg bruker så lang tid på å bli fornøyd med blogginnleggene mine. Jeg vil så gjerne at de skal gi leserne mine noe av det samme som jeg leter etter hos andre: et inntrykk. Jeg håper at jeg til dels klarer å gjøre det, men jeg skulle ønske at det nådde gjennom til flere enn bare mine nærmeste, slik som før. Ja, for det var faktisk en tid der jeg daglig fikk mail fra lesere som kjente seg igjen i det jeg skrev, og det som kanskje gjorde størst inntrykk på meg var de gangene jeg hadde skrevet et motiverende innlegg, og leserne mine takket meg for at jeg ga dem styrke til å komme seg gjennom nok en ny dag. Da følte jeg meg som en skikkelig god blogger. En som hjalp leserne sine med å takle utfordringene deres gjennom å skrive om sine egne. Så jeg vil ikke si det er rart at jeg ønsker å fortsette og blogge på grunn av det. Det er jo en fin ting å blogge for. 

Noe jeg elsker å gjøre er å stille leserne mine spørsmål. På samme måte som de liker å stille meg spørsmål. Mine er bare litt mindre personlige. Så derfor tenker jeg at jeg kan avslutte dagens innlegg med å spørre dere om noen ting, slik at jeg kan bli litt bedre kjent med dere. Det er selvfølgelig ikke obligatorisk å svare, men det hadde vært hyggelig. 

Hva heter du? Hvor gammel er du? Hva liker du å gjøre på fritiden din? Har vi ting til felles, som du vet om? Hva slags musikk hører du på? Blogger du? Fortell meg! Jeg vil så gjerne vite. Hvem er du? 

Et sted må man jo starte

  • 12.04.2017 - 12:12

Først må jeg bare få lov til å si tusen takk for all den gode responsen jeg fikk på gårsdagens innlegg. Det gjorde godt å få høre at flere av dere følte med meg, og at jeg ikke er alene om å føle meg så liten og alene her i verden. Mest av alt gjorde det godt å få varme og støttende ord fra mine kjente og kjære, spesielt fra tante, som vet å si de riktige ordene akkurat når jeg trenger å høre dem. Ord som løfter meg litt opp, og gir meg mer energi til å fortsette videre på den lange reisen min. 

I dag er planen en helt annen enn å sitte og være nedfor. Jeg har nemlig gitt meg selv i oppgave å søke etter jobber. Et sted må man jo starte. Jeg vet jeg allerede har en jobb, men dessverre tjener jeg ikke nok, heller ikke like mye som jeg ønsker, og da må jeg rett og slett lete etter noe bedre. Dessuten går kontrakten ut om ikke veldig lenge, og da er det egentlig strengt tatt på tide at jeg ser etter noe annet. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å finne, men jeg håper det er langt mer enn hva jeg fant sist gang jeg lette etter jobber.

Akkurat nå gjør jeg i og for seg ingenting. Jeg venter vel egentlig bare på at Lars skal komme hjem fra jobb, siden han lovet å hjelpe meg med jobbsøkingen. Det skal sies at jeg ikke er veldig god til å gjøre dette på egenhånd. Men det er vel ingen vil jeg tro, kanskje alt bare handler om flaks. Uansett, ønsk meg lykke til da dere :-)

Alt går dårlig til slutt

  • 11.04.2017 - 15:48



Min så å si eneste ordentlige erfaring her i livet, er at alt går dårlig til slutt. For det er slik det alltid har gått for meg. Til og med når jeg virkelig opplever at ting går bra. Akkurat som om det er min skjebne å ikke lykkes i noe. Nå i det siste har penger vært min største frustrasjon. At beløpet som står på bankkontoen min bare blir mindre og mindre, og at lønnen min også følger det samme mønsteret. Mildt sagt er det ikke sånn jeg så for meg at dette året skulle bli. Planen med friåret var at jeg skulle tjene nok penger til å ta førerkortet, skjemme meg selv bort litt og leve det såkalte livet. Ikke at det skulle oppstå så mye drama på hjemmefronten og at alt bare skulle bli vanskelig og komplisert. Men nå er ting som de er, og jeg får ikke gjort så veldig mye annet enn å bite i det sure eplet. 

Jeg merker at ting ikke er lett for meg om dagen. I går for eksempel, begynte jeg å gråte fordi jeg ble sjalu på Lars. Han fikk veldig mye penger i lønn, i tillegg til en god slump med penger av moren sin, som takk for hjelpen han har bidratt med i butikken. Jeg vet ikke, jeg bare taklet det ikke. Lars har rent over alt det jeg ikke har: En fast jobb, en stødig lønn, førerkort, bil, foreldre som hjelper til økonomisk når det trenges. Jeg klarer ikke annet enn å bli deprimert og lei meg, for sett gjennom mine øyne, virker det som om alle i min omgangskrets har et så mye bedre utgangspunkt i livet enn det jeg har. Så mange flere goder enn det jeg har fått. Det er sikkert ikke sånn det er, men det er sånn det føles, og jeg er så lei av å føle meg så alene om alt. Alene om å føle at alle andre enn meg er på toppen av pyramiden.

Selvfølgelig har jeg ikke lyst å føle meg sånn. Føle at alt går dårlig, men det har ikke akkurat skjedd noe som får meg til å tro noe annet. Jeg føler meg som en fiasko, at jeg ikke strekker til, at jeg ikke klarer å oppnå det jeg ønsker for meg selv. Ikke fordi jeg ikke har troen på meg selv, for det har jeg masse av, men fordi jeg ikke har det utgangspunktet eller de midlene som skal til for å lykkes i det jeg ønsker. Det er kanskje barnslig av meg å skylde på andre enn meg selv, ettersom man liksom er sin egen lykkes smed, men iblant tror jeg at jeg sitter her jeg sitter i dag, fordi jeg ikke hadde de riktige menneskene der til å hjelpe meg på den måten jeg trengte under oppveksten. Litt som Lars på en veldig fin måte sa til meg i går: At det virker som om mange av de jeg har hatt rundt meg gjennom livet, har hatt en negativ innvirkning på meg. Ikke direkte på meg som person, men på livet mitt. 

Jeg er en sterk person, så jeg skal nok klare å komme meg opp av denne grøfta også. Jeg bare håper at ting er litt mer på stell når jeg har klart det, og at jeg har fått et såpass godt grunnlag i livet mitt at jeg kan klare å få til hva enn jeg måtte ønske. Det beste av alt hadde vært om jeg innen da får oppleve noe ordentlig bra, slik at jeg faktisk kan tro noe annet enn at ting alltid går dårlig til slutt, for det finnes ikke ord for hvor sliten jeg er av å ha det som jeg har det nå. 

Påskeferie!

  • 07.04.2017 - 19:04

Hei og fin fredag! Har dere hatt en fin dag? Det har jeg. Aller mest fordi det har vært så fint vær ute i dag. Sol, blå himmel og deilige varmegrader. Akkurat det jeg ønsket meg, og selvfølgelig det jeg vil ha mer av. Så det er ikke til å legge skjul på at jeg gleder meg veldig til sommeren. Noe jeg tror veldig mange andre her også gjør. Jeg vet ikke med dere, men så fort snøen har smeltet og gresset begynner å bli grønt igjen, er det akkurat som om jeg våkner til livet. Jeg får mer energi, smiler mer og er rent over mer glad. Så for min del kunne det gjerne vært sommer hele året, men det er det dessverre ikke. Så isteden nyter jeg hver eneste sommerdag vi har.



I dag, når jeg kom hjem fra jobb, var det tid for den ukentlige rengjøringen av leiligheten. Noe jeg ikke akkurat synes er spesielt morsomt, men som likevel må gjøres. Særlig hvis du liker å ha det rent rundt deg. Så på en måte var det en fin ting å vaske leiligheten og, selv hvor slitsomt det kan være iblant. Men det som også er veldig fint med denne fredagen, er at det er starten på påskeferien. Og hvem har ikke gledet seg til det? Selv har jeg ingen planer og har egentlig ikke tenkt til å gjøre noe spesielt. For å si det rett ut har jeg ikke penger til det akkurat nå. Kjipt, jeg vet, men jeg får ikke akkurat gjort så veldig mye med det. Jeg får heller trøste meg med at jeg har verdens beste kjæreste til å holde meg med selskap, så kan det jo også hende jeg spør moren til Lars om hun trenger litt ekstrahjelp i butikken, for det skader jo ikke å være litt snill når man først har fri mener jeg. 

Mye å tenke på

  • 29.03.2017 - 16:23

Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere alt om det som skjedde i januar. Hvorfor jeg ikke har det så bra med meg selv, og hvorfor ting har blitt kaotisk og komplisert. Men det kan jeg ikke, og det tar knekken på meg. Jeg er så vant til å kunne fortelle om alt. Fortelle hva jeg føler, mener og tenker. Nå er ting litt annerledes. Heldigvis har jeg noen jeg kan snakke med og fortelle ting til, men jeg kan ikke si at jeg føler det holder. Helt ærlig føler jeg aldri at jeg har fått blåst tankene mine ordentlig ut før jeg har skrevet dem ned her på bloggen. For det er gjennom bloggen jeg klarer å reflektere tankene mine best. Merkelig nok.

På en merkelig og absurd måte, er jeg veldig glad for at ting har blitt som de er nå. Aldri så vondt jeg har det med meg selv oppi det hele. Jeg tør nemlig ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis ikke. Jeg vil ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis ikke. Det er altfor sårt og ekkelt. Så jeg tenker på tingene mine istedet: Kameraet, minnekortene, minnepennene, harddiskene og PC-en. For før jeg har fått tilbake de, klarer jeg ikke å legge saken vekk fra tankene mine. 

Med alt dette i tankene, skal jeg også klare å tenke på andre ting. Hvordan det går med søstrene mine, hva jeg gjør når jobbkontrakten min går ut, penger, lappen. Det er nesten rart at jeg ikke har blitt gal ennå, for det er det jeg føler at jeg er på nippet til å bli hver gang jeg får enda en ny ting å tenke på. Jeg er så lei av å tenke. Så bare for et øyeblikk skulle jeg ønske at jeg var barn igjen, da alt livet mitt dreide seg om var lek og moro. Dessverre er det ikke slik lenger. Nå må jeg bare være voksen, tålmodig, bite tennene sammen og holde ut. 

En tur jeg seint vil glemme

  • 23.03.2017 - 13:16

Turen til Gaustablikk var helt fantastisk! Det var fint vær, spektakulær utsikt på toppen av skibakkene og jeg koste meg som aldri før. Ifølge Lars skal jeg ha drukket øl som om det var vann, så det er ikke til å legge skjul på at det ble en aldri så liten fyllekule på fredagskvelden. Men hvorfor stoppe når kvelden ennå er ung? Dessuten hadde jeg det utrolig gøy, noe jeg tror de aller fleste som var tilstede både så og fikk inntrykk av. I hvert fall de to kollegene til Lars som stadig kom bort til oss for å høre hva mer overraskende og morsomme ting jeg hadde å si. Ekstra morsomt synes de det var å høre på alt jeg hadde å si om meg og Lars. Men hvem synes ikke det?

Lørdag morgen sov vi relativt lenge, med tanke på at vi ble vekket rett før frokost. Tror klokka var halv ti eller noe. Overraskende nok følte jeg meg i super form da jeg sto opp. Ingen hodepine, ingen kvalme og heller ikke noe som skulle tyde på at jeg var fyllesyk. Annet enn at jeg var skikkelig tørst og skikkelig sulten. Etter frokost dro vi på oss klærne og tok med skiutstyret vårt bort til skianlegget, for som planlagt skulle vi bruke store deler av dagen i bakkene. Utrolig dyrt da, men også veldig gøy, så det var verdt det. 

Senere utpå dagen, da vi hadde kommet tilbake til hytten og fått dusjet, tok vi oss en lang lur. Vi hadde begge fått vondt i både hode og nakke, og tenkte at litt søvn kunne gjøre det bedre. Særlig når ingen av oss hadde husket på å ta med verken Ibux eller Paracet. Nok en gang ble vi vekket, men denne gangen rett før middag. Uheldigvis for Lars hjalp ikke de timene med søvn, så han ble gradvis dårligere utover kvelden. Noe jeg fikk utrolig vondt av. Det var jo ikke akkurat sånn vi så for oss at det skulle bli, men på tross av det klarte vi å få en fin helg. 

Søndag morgen ble vi vekket atter en gang. Denne gangen mye tidligere enn på lørdag. Klokken ni mener jeg å huske. Samtidig fikk vi en veldig stressende beskjed for mitt vedkommende. Det var to timer til utsjekking, så vi fikk altså to timer på oss til å spise frokost, rydde hytten og pakke tingene våre. Noe jeg for meg selv ville planlagt en god del lenger tid til. Jeg er tross alt kjent for å bruke enormt god tid på ting, men til tross for hvor stresset jeg følte meg vil jeg vi vi klarte oss bra. Og hjemreisen ble like fin, om ikke bedre enn reisen til. 


 


 

Gaustablikk, here we come!

  • 17.03.2017 - 13:10

Hei alle sammen! Nå er det omtrent fire timer igjen av ventetiden før jeg og Lars reiser av gårde til Gaustablikk. Jeg merker at reisesyken begynner å innta kroppen og at adrenalinet stiger. Jeg føler meg riktig nok veldig stresset også, for jeg lurer stadig på om vi har pakket alt vi trenger og ikke har klart å glemme eller overse noe. Det hadde isåfall gjort meg enda mer stresset, kanskje til og med frustrert og sint. Noe jeg overhode ikke har lyst til å være, med tanke på at dette skal være en koselig og sosial tur med jobben til Lars. Jeg har ikke akkurat lyst til å vise meg på mitt verste for kollegene hans. Det hadde tatt seg ut. 

Foreløpig er humøret oppe, som jeg tror kan ha noe å gjøre med at det er sol ute. Jeg blir jo alltid så glad når solen står på himmelen. Så jeg krysser fingrene for at været holder seg like fint, om ikke bedre på vei opp til Gaustablikk også. For tenkt så fint det hadde vært om jeg kunne se ut på det fine været, mens jeg satt og dagdrømte til avslappende musikk i bilen. Det finnes ikke en bedre følelse enn det når man reiser med bil. 

I skrivende stund sitter jeg og sluker noen flere episoder av Gossip Girl. Det er ikke akkurat stort mer å gjøre her hjemme akkurat nå. Annet enn å vente på Lars da selvfølgelig, og på at klesvaska vi hang ut i går tørker. Hehe! Med det sagt, god helg!



Sommerfugler i magen

  • 16.03.2017 - 09:57

God morgen vakre mennesker! Er det ikke en herlig dag å våkne opp til? Det synes jeg, for i dag er det nemlig tid for å pakke til helgens tur til Gaustablikk. Allerede kjenner jeg sommerfuglene fly rundt i magen, selv om det fremdeles er litt over 24 timer til vi skal reise. Jeg har bare gledet meg så lenge, og føler det er deilig at ventetiden snart er over. 

I skrivende stund er jeg på vei mot vaskerommet, for selv om jeg ikke er på jobb i dag, er det fremdeles ting som må gjøres. Klær skal henges til tørk, leiligheten skal vaskes og atter en ny oppvask må settes igang. For som vi alle vet, er ikke dette ting som gjøres av seg selv. Men det skulle vært deilig om det gjorde det iblant. Midt oppi dagens husholdningsoppgaver, skal jeg også på en ny kjøretime, med andre ord har jeg nok av ting å fylle dagen med. Så er det også veldig deilig å vite at Lars slutter tidlig på jobb i dag, for da slipper jeg å måtte bruke opp energien min på å gå rundt meg selv for å finne på noe og gjøre. 

Og apropos ting å gjøre. Husker dere i går, da jeg tok meg en løpetur og så videre? Jeg er så støl! Det er liksom ikke måte på. Det var rene treningsøkten i seg selv å komme meg opp av senga synes jeg. Lårene mine gjør vondt, skuldrene mine gjør vondt, overarmene mine gjør vondt. Alt er vondt! Men jeg tror nok jeg skal klare å overleve likevel. Jeg har tross alt hatt det verre enn dette. 



Krysser alle tær og fingre

  • 13.03.2017 - 18:37

På grunn av en dramatisk situasjon som oppsto innad i familien på nyåret, er ikke lenger kameraet mitt i mine hender. Dette gjelder også en del andre personlige eiendeler jeg har. Jeg kommer ikke til å gå dypere inn på hvorfor jeg ikke besitter kameraet mitt, men fordi jeg ikke har det hos meg, har jeg bevisst valgt å blogge mindre. I utgangspunktet var ikke det noe jeg hadde tenkt til å gjøre i det hele tatt, men fordi jeg er utrolig selvkritisk til alt jeg legger ut, er det sånn det ble. Forhåpentligvis er det ikke så altfor lenge til jeg får tilbake kameraet og resten av tingene mine, basert på informasjon jeg ble gitt forrige uke, så jeg krysser alle tær og fingre på at prosessen går fortløpende, og at jeg slipper å måtte vente enda flere uker. Det håper jeg virkelig, for jeg klarer dessverre ikke å falle helt til ro før jeg vet med sikkerhet at jeg har fått tilbake alle tingene mine. Dessuten har alt som har foregått fra starten av januar og fram til nå har gått skikkelig inn på meg. Så det skal bli deilig å endelig kunne senke skuldrene. 

Mye å glede seg til

  • 10.03.2017 - 15:14

Nå begynner turen til Gaustablikk å nærme seg med stormskritt. Det er bare en uke igjen til vi reiser. Jeg har fremdeles noen ting jeg må ordne først. For eksempel må jeg få tak i en skibukse, nye staver til slalomskiene mine og en ny hjelm. Men siden Sigrid har sagt at jeg kan låne det jeg mangler av henne, tror jeg at jeg ikke behøver å stresse så mye med og få tak i nytt utstyr før skisesongen er over, når ting begynner å bli billigere. Men nå som Solfesten på Rjukan er like rundt hjørnet også, har jeg enda flere ting å se fram til. Ja, for jeg og Lars har smålig planer om å ta oss en tur oppover da også. For min egen del er det flere år siden sist jeg var på Rjukan på Solfesten. Så mange år siden at jeg faktisk ikke kan huske siste Solfest jeg var på. Lars derimot har aldri vært med på en Solfest før, så jeg gleder meg veldig til å se hva slags inntrykk, tanker og meninger han gjør seg om konseptet. Denne gangen blir det heldigvis ikke bare en dagstur, så da har vi enda litt mer tid til å se og oppleve hjembyen min før vi må kjøre hjem til Spikkestad igjen. 

Pappa skal også opp til Rjukan på Solfesten, noe jeg synes er kjempekoselig, for da kan vi møtes og eventuelt spise en pizza sammen på Hyttebyen. Så har jeg fått høre at fetteren min Halvor også skal ta seg en tur oppover den helgen, og det er jo veldig hyggelig. Spesielt med tanke på at det er lenge siden sist jeg så han. Så regner jeg nok med at jeg kommer til å treffe på gamle klassekamerater og barndomsvenner også, ettersom Solfesten faktisk er et ganske stort arrangement til lille Rjukan å være. 

Whæ, jeg gleder meg! 

Feber og syk

  • 13.02.2017 - 15:35

I natt gikk det virkelig hardt for seg. Jeg rullet meg rundt i febersvette, og det verket i alle muskler og ledd. Jeg gråt og syntes synd på meg selv, i tillegg til å klage over mensen og sår hals. Det var virkelig ikke måte på hvor vondt jeg skulle ha det. Jeg følte meg ikke stort bedre da jeg våknet til alarmen i dag tidlig, og innså fort at det kunne være lurere å holde senga framfor å dra på jobb. Så da ble jeg hjemme. Tydeligvis er det ikke bare jeg som sliter med sykdom i dag, for en halvtime før jeg skulle ha kjøretime fikk jeg melding fra kjørelæreren min om at timen måtte avlyses grunnet sykdom. Men det passet meg igrunn ganske bra. Så da blir det kjøretime på torsdag istedet. 

Nå har heldigvis feberen gitt seg litt, men verkingen i kroppen og den såre halsen er fremdeles like ille. Til min store irritasjon, for jeg takler nemlig ikke å være syk. Det er det verste jeg vet. Så jeg håper dette ikke er noe som kommer til å sitte lenge i kroppen. Det har jeg verken lyst eller råd til. Men er man syk, så er man syk. Det er ikke stort man får gjort med det. 

En lat kveld hjemme i sofaen

  • 23.01.2017 - 19:14

Hei og god mandag! Er det noen som har hatt en fin helg? Det har jeg. Fredagen begynte smått med et aldri så lite besøk hjemme hos kjæresten til Sigrid, hvor hun oppholder seg nå for tiden. Videre derfra gikk turen hjem til Miriam og Diana, noe jeg synes var veldig koselig. Jeg slutter ikke akkurat å være glad i søstrene mine selv om jeg har flyttet hjemmefra. Dessuten var det to uker siden sist jeg så de, og jeg savnet dem. På lørdag tok vi turen opp til Oslo, for å møte pappa og resten av gjengen på Peppes Pizza. Mest for å samle alle og ha en hyggelig stund sammen, men også for å smått feire bursdagen min som er rett rundt hjørnet. Ellers har helgen for det meste gått til å rydde og vaske leiligheten, i tillegg til å slappe av og lade opp til nok en ny jobbuke. 

Som om ikke det var nok, endte helgen litt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Lars fortalte nemlig at han har lyst til å begynne og trene igjen, noe jeg absolutt er veldig positiv til, for han må jo få lov til å gjøre de tingene han har lyst til. Han har bare lyst til å ha med meg på det, og det er vel heller det som var litt overraskende. Lars vet jo at jeg ikke er særlig begeistret for treningssentre, men siden jeg har lovet meg selv å ikke være et nei-menneske i år, sa jeg selvfølgelig ja til å bli med. Det verste som kan skje er jo bare at jeg får en helvetes støl kropp, og det kan jeg overleve. 

Når det er sagt, har det ikke skjedd så veldig mye spennende akkurat i dag. Jeg har vært på jobb og tatt dagen helt med ro etter jeg kom hjem, og har definitivt tenkt å fortsette med det utover kvelden også. For er det noen som elsker å slappe av, er det meg. Bare ikke hele tiden da, for det har jeg ikke ro nok i rumpa til. Jeg er lat, men ikke  lat..

Lav på energi

  • 16.01.2017 - 21:53

Hei alle sammen! I dag har jeg virkelig ikke hatt en særlig god dag. Jeg har gått rundt å tenkt på mye. Ting jeg egentlig ikke har hatt så veldig lyst til å tenke på, men som likevel har funnet veien inn i hodet mitt. Mye av det jeg har gått rundt å tenkt på, er ting som har skjedd i løpet av den siste uken, som har sugd mer eller mindre all energi ut av meg. I tillegg til dette har jeg ikke akkurat hatt noen god nattesøvn heller. Så dagen i dag har på ingen måte vært en dans på roser. Derfor synes jeg det var skikkelig fint å kunne få en koselig avslutning på dagen med god middag og godt selskap hjemme hos moren til Lars. 

Akkurat nå sitter jeg hjemme i den nye leiligheten sammen med Lars og prøver å samle sammen litt ekstra energi før morgendagen. Og jeg tror det hjalp godt med den deilige, varme dusjen jeg nettopp tok meg. For etter å ha fryst sammenhengende gjennom hele dagen på grunn av den forferdelige kulden som er utendørs, er det ubeskrivelig avslappende å kjenne at kroppen på mindre enn ett minutt blir varm og god igjen. Når det er sagt, er jeg en skikkelig frysepinne, så det tar nok ikke så altfor lang tid til jeg begynner å føle meg småkald igjen. Men når det skjer, kommer jeg nok til å finne veien inn på soverommet og krype under dyna. For ingenting er bedre enn å avslutte dagen i senga, hvor alt bare er varmt og godt. 

Jeg har flyttet hjemmefra

  • 13.01.2017 - 12:05

Hei alle sammen! Nå er det utrolig lenge siden sist, og nettopp derfor tenkte jeg det var på tide å ta en tur innom bloggen igjen. Oppdatere dere litt på hva som har skjedd siden sist. Som er litt av hvert, om jeg skal være ærlig. Blant annet at jeg har flyttet hjemmefra. Noe jeg synes er veldig rart og spesielt, ettersom jeg aldri har bodd uten familien min før. På den annen side tenker jeg at dette er noe av det beste jeg har gjort for meg selv etter jeg ble voksen, med tanke på alle de erfaringene jeg kommer til å få. Så jeg gleder meg veldig til å se hvordan dette året kommer til å bli. Selv tror jeg det kommer til å bli et veldig bra år, selv om det også vil inneholde nedturer. Men de nedturene tror jeg at jeg vil komme meg like fint gjennom som alle andre nedturer jeg har hatt. Og apropos nedturer, det er en god del ting jeg egentlig vil fortelle dere, men som jeg ikke kan, av mange forskjellige grunner. Hva slags grunner ønsker jeg ikke gå inn på akkurat nå, men fordi jeg ikke kan snakke med så veldig mange om det, føler jeg at hodet er fylt med mye tanker om dagen. Tanker som bare sirkulerer og ikke kommer seg noen vei. Så istedenfor å tømme hodet for alle vonde tanker jeg har, dukker det stadig opp flere ting jeg blir gående rundt å tenke på. Som både er skikkelig frustrerende og slitsomt. Derfor gleder jeg meg enormt til ting begynner å bli normalt igjen.


Men tilbake til det jeg egentlig kom hit for å snakke om, nemlig det at jeg har flyttet for meg selv. For det er jo ikke akkurat noe man skyver under sofaen og glemmer, det er faktisk noe man bærer med seg resten av livet. Det er da man på mange måter først lærer hvordan livet egentlig er. For eksempel at det er utrolig mange ting man må tenke på og at mesteparten av disse tingene dreier seg om penger og økonomi. Hva har du råd til, hva har du ikke råd til, har du penger nok til å ta en tur ut på byen med venner denne måneden? også videre. Ja, for regningene må jo prioriteres først. 

Det er også en del ting jeg har begynt å verdsette mer etter jeg flyttet hjemmefra. Ting som å vaske klær, støvsuge, vaske gulv, benker, hyller. Det man aldri så for seg at man skulle mene og si da man bodde hjemme. For hjemme pleide dette å være ting jeg klaget over å måtte gjøre, og akkurat det tror jeg ikke at jeg er alene om. Men når man flytter for seg selv har man ikke noe annet valg, da må man gjøre ting selv. Da er det ingen kjære mor lenger, og selv hvor kjedelig det er, lærer man utrolig mye av det. Plutselig innser du hvor mye foreldrene dine har måtte slite seg gjennom for at du skulle ha et godt liv, og kanskje du til og med begynner å sette mer pris på dem. Hva vet jeg? Foreløpig elsker jeg følelsen av å bo for meg selv, det er så kult! Jeg kan liksom endelig skryte over at jeg har min egen støvsuger, min egen vaskebøtte, mitt eget tørkestativ og min egen oppvaskkost. Men vi får se om jeg sitter igjen med den samme følelsen om et par år eller tre.. 

Ragnfrid Lind-Jenssen

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Ragnfrid Lind-Jenssen, er 20 år gammel og bor i Spikkestad sammen med kjæresten min. På denne bloggen kan du lese om meg og mitt liv, i tillegg til mine interesser for film og musikk.

  • Kontakt
  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Snapchat
  • YouTube