Den jeg ser mest opp til

  • 27.01.2017 - 16:13

I dag har jeg lyst til å skrive om noe jeg ikke har skrevet om på lenge. Det mennesket jeg ser mest opp til, og har hatt som forbilde helt siden barndommen. Miley Cyrus! Vi vet alle at hun har en spektakulær stemme, og leverer noen av de sykeste musikkvideoene. Det er ikke akkurat sånn at vi har glemt Wrecking Ball, Adore You eller BB Talk, for ikke å snakke om Dooo it! Musikkvideoen som kanskje er den ekleste jeg har sett hittil. 

Dessverre er det altfor mange som kun ser henne for kroppen, tunga og twerkingen, og ikke for hvordan hun er som et menneske, hvilke verdier hun har og hva hun står for. For selv om Miley ofte opptrer provoserende i de aller fleste settinger, gjør hun det ikke uten grunn. Stort sett benytter hun oppmerksomheten hun får til å sette lys på problemstillinger hun mener er viktig å ta opp. Ikke minst til å promotere for hennes egen organisasjon: The Happy Hippie Foundationsom jeg mener er det beste Miley har brukt berømmelsen sin på å skape. For de av dere som ikke kjenner til The Happy Hippie Foundationkan jeg fortelle at det er en organisasjon som i stor grad fokuserer på homofiles og transkjønnedes rettigheter, samt kvinners rettigheter, men også at hjemløse ungdommer skal få et bedre liv. Blant annet ved å donere penger til for eksempel my friend's placesom arbeider med å ta vare på hjemløse unge mennesker, og sørger for at de får de grunnleggende behovene de trenger for å lykkes. 

Om ikke dette reflekterer store deler av Mileys personlighet, vet jeg nesten ikke hva jeg skal si. For meg er hun bare så bra. Talene hennes inspirerer meg gang på gang, og gjør at jeg blir engasjert i de samme sakene selv. Derfor skulle jeg ønske det var flere kjendiser som var villige til å bruke stemmene sine på samme måte som Miley har brukt sin: Til å engasjere og motivere oss til å kjempe for hjertesakene våre, danne meninger og ikke bare sitte å se på at verden endrer seg og blir et sted du ikke har lyst til å leve i. 

Selvfølgelig er det sider ved henne jeg ikke liker også, for eksempel at hun ødelegger lungene sine med å røyke Marijuana. Slike ting er jeg nemlig ikke spesielt begeistret for. Samtidig synes jeg at hun har dratt denne vegetarianer-strikken sin veldig langt. Det er helt greit å ikke ønske og ville spise kjøtt, men er det nødvendig å nærmest overtale resten av verden til å gjøre det samme? Jeg mener, akkurat som Miley, finnes det flere andre mennesker her i verden som verken liker eller er for dyremishandling, men som fremdeles elsker å spise kjøtt. Som meg for eksempel. Men jeg antar at hvis man er glad i dyr, så er man glad i dyr..

Men til tross for de få tingene jeg ikke liker ved henne, er jeg veldig glad for at jeg oppdaget Miley da jeg gjorde. Spesielt fordi musikken hennes har hjulpet meg å finne styrke når jeg har hatt det vanskelig. Så jeg gleder meg utrolig mye til å se hva mer hun har å by på i framtiden. 

En lat kveld hjemme i sofaen

  • 23.01.2017 - 19:14

Hei og god mandag! Er det noen som har hatt en fin helg? Det har jeg. Fredagen begynte smått med et aldri så lite besøk hjemme hos kjæresten til Sigrid, hvor hun oppholder seg nå for tiden. Videre derfra gikk turen hjem til Miriam og Diana, noe jeg synes var veldig koselig. Jeg slutter ikke akkurat å være glad i søstrene mine selv om jeg har flyttet hjemmefra. Dessuten var det to uker siden sist jeg så de, og jeg savnet dem. På lørdag tok vi turen opp til Oslo, for å møte pappa og resten av gjengen på Peppes Pizza. Mest for å samle alle og ha en hyggelig stund sammen, men også for å smått feire bursdagen min som er rett rundt hjørnet. Ellers har helgen for det meste gått til å rydde og vaske leiligheten, i tillegg til å slappe av og lade opp til nok en ny jobbuke. 

Som om ikke det var nok, endte helgen litt annerledes enn jeg hadde sett for meg. Lars fortalte nemlig at han har lyst til å begynne og trene igjen, noe jeg absolutt er veldig positiv til, for han må jo få lov til å gjøre de tingene han har lyst til. Han har bare lyst til å ha med meg på det, og det er vel heller det som var litt overraskende. Lars vet jo at jeg ikke er særlig begeistret for treningssentre, men siden jeg har lovet meg selv å ikke være et nei-menneske i år, sa jeg selvfølgelig ja til å bli med. Det verste som kan skje er jo bare at jeg får en helvetes støl kropp, og det kan jeg overleve. 

Når det er sagt, har det ikke skjedd så veldig mye spennende akkurat i dag. Jeg har vært på jobb og tatt dagen helt med ro etter jeg kom hjem, og har definitivt tenkt å fortsette med det utover kvelden også. For er det noen som elsker å slappe av, er det meg. Bare ikke hele tiden da, for det har jeg ikke ro nok i rumpa til. Jeg er lat, men ikke  lat..

Beauty and the Beast

  • 19.01.2017 - 20:30

Heisann og hoppsann dere! I dag tenkte jeg at jeg skulle smelle opp en aldri så liten filmanbefaling. For det har jo blitt evigheter siden det og. Filmen jeg tenkte å starte med, er den kommende kinofilmen Beauty and the Beast, med Emma Watson og Dan Stevens i hovedrollene som Belle og Prins Adam (Beast). Grunnen til dette er at Skjønnheten og Udyret er den vakreste kjærlighetshistorien jeg vet om, og det at det har blitt laget en ny spillefilm basert på tegnefilmen fra 1991, gjør at hjertet mitt pumper som aldri før. Filmen sies å ha premiere 17. mars, en dato jeg allerede har notert ned i kalenderen. Ja, for så mye gleder jeg meg faktisk. 

Jeg regner med at de aller fleste av dere har sett tegnefilmen og kjenner til historien ganske godt fra før, og nettopp derfor kommer jeg ikke til å bruke så mye tid på å fortelle hva den handler om. Men i korte trekk får vi da altså møte Belle, en smart, vakker og selvstendig ung kvinne som blir tatt til fange av Udyret i hans slott. Til tross for sin frykt, blir hun venn med slottets magiske ansatte og lærer seg etter hvert å se forbi Udyrets forferdelige ytre, og oppdager det gode hjertet til den sanne prinsen innenfor. 



Alle jenter har hver sin favoritt blant Disney-prinsessene, og min er åpenbart Belle. Ikke bare fordi jeg beundret hennes gule, vakre kjole da jeg var liten, men fordi hun er den eneste av alle Disney-prinsessene jeg vet om som faktisk viser at ekte kjærlighet ikke alltid oppstår ved første blikk. Ikke minst at et individs skjønnhet kommer fra innsiden og ikke fra utsiden. Noe jeg mener relaterer bedre til hvordan ting faktisk foregår i virkeligheten, enn noen annen Disney-prinsesse-fortelling.

Men over til traileren. Ja, for før filmen dukker opp på lerretet, er traileren faktisk det eneste vi har å vurdere filmen ut ifra. Jeg synes den er dritkul, og føler derfor at det er litt kjipt at jeg må vente en god stund til før jeg kan se den. Men hva er det man sier, den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Og noe jeg synes er veldig fint med den nye filmen, er at den ivaretar filmmusikken fra originalen. Skal si det brakte tilbake mange minner. 

Lav på energi

  • 16.01.2017 - 21:53

Hei alle sammen! I dag har jeg virkelig ikke hatt en særlig god dag. Jeg har gått rundt å tenkt på mye. Ting jeg egentlig ikke har hatt så veldig lyst til å tenke på, men som likevel har funnet veien inn i hodet mitt. Mye av det jeg har gått rundt å tenkt på, er ting som har skjedd i løpet av den siste uken, som har sugd mer eller mindre all energi ut av meg. I tillegg til dette har jeg ikke akkurat hatt noen god nattesøvn heller. Så dagen i dag har på ingen måte vært en dans på roser. Derfor synes jeg det var skikkelig fint å kunne få en koselig avslutning på dagen med god middag og godt selskap hjemme hos moren til Lars. 

Akkurat nå sitter jeg hjemme i den nye leiligheten sammen med Lars og prøver å samle sammen litt ekstra energi før morgendagen. Og jeg tror det hjalp godt med den deilige, varme dusjen jeg nettopp tok meg. For etter å ha fryst sammenhengende gjennom hele dagen på grunn av den forferdelige kulden som er utendørs, er det ubeskrivelig avslappende å kjenne at kroppen på mindre enn ett minutt blir varm og god igjen. Når det er sagt, er jeg en skikkelig frysepinne, så det tar nok ikke så altfor lang tid til jeg begynner å føle meg småkald igjen. Men når det skjer, kommer jeg nok til å finne veien inn på soverommet og krype under dyna. For ingenting er bedre enn å avslutte dagen i senga, hvor alt bare er varmt og godt. 

20 Questions & Answers

  • 15.01.2017 - 00:21

Hei dere! Etter fredagens innlegg har det skjedd mye, og midt oppi alt kom jeg til å tenke på at det er utrolig lenge siden sist jeg hadde en spørsmålsrunde. Derfor tenkte jeg det kunne være gøy å introdusere det nye bloggåret med en aldri så liten liste med spørsmål. Selv synes jeg det har vært en kjempemorsom jobb å svare på de, selv om jeg har grublet lenge på mange av dem. Kos dere!

Når står du opp og legger deg hver dag? Sover du på dagen? 
Tidspunktene jeg står opp på i hverdager er veldig forskjellig fra de jeg står opp på i helger og på fridager. Når jeg skal på jobb, er min faste rutine å våkne 05:45 for så å ligge og slumre i sengen til klokken nærmer seg 06:00. Da  jeg stå opp, for da har jeg bare omtrent en halvtime igjen på meg før jeg må løpe ut døren, ettersom toget inn til Oslo går 06:45. Mens i helger og på fridager derimot, kan jeg fint klare å sove til klokken er rundt 12:00, også seinere enn det til og med, men det er bare hvis jeg har vært veldig sliten dagen før. Om jeg finner på å sove om dagen, er dette kun på dager jeg føler meg helt kaputt. For eksempel etter en lang, psykisk utmattende dag på jobb. Ellers er det veldig varierende når jeg legger meg. Noen dager kan jeg finne på å legge meg i 21:00- / 22:00-tiden, og andre dager i 00:00- / 01:00-tiden, men stort sett liker jeg å være i seng til klokken er 23:00.  

Beskriv ungdomsskole Ragnfrid...
Som de aller fleste tenåringer på ungdomsskolen, gikk jeg også gjennom en periode. Ikke fjortisperioden, hvor de aller fleste eksperimenterer med sminke og ser ut som gresskar med sorte/mørkebrune påmalte øyenbryn, men jeg vil heller dø enn å leve-perioden. Jeg var nemlig ikke den mest positive personen på den tiden. Heller kan jeg ikke huske at jeg var spesielt glad de tre årene jeg gikk på ungdomsskolen. Jeg hatet ALT og ALLE, fordi jeg følte at INGENTING gikk min vei. Jeg slet mye med depresjon, langt mer enn jeg gjør i dag og overbeviste meg selv en periode om at det å dø var mye bedre for meg enn det å leve var. Samtidig hadde jeg nettopp flyttet til Oslo, vekk fra alle venner og fritidsaktiviteter, så jeg kjente ingen. Og de som kjenner meg godt vet hvor vanskelig jeg har for å bli kjent med nye mennesker, så dere kan bare forestille dere hvor vanskelig det var da. Mye av dette resulterte i at jeg holdt meg for meg selv i friminuttene, stående ved inngangsdøren med musikk på ørene. Mildt sagt var jeg svaret på alt man definerer som negativ, for jeg var veldig negativ. Jeg klarte ikke se lyset i tunnelen. Så jeg er veldig glad for at ting har endret seg mye siden den gang. 

Hvordan er livet ditt om 10 år?
En ting jeg ikke liker å tenke på er framtiden, i hvert fall ikke den fjerne framtiden. Den som finner sted mange år fram i tid. Jeg foretrekker å tenke på det som er nå. Det som betyr noe for livet mitt akkurat i dette øyeblikket. Det som kommer seinere får jeg håndtere når den tid kommer. Jeg har altfor mye å tenke på til å orke og bry meg med det som skjer om 10 år. 

Liker du best å være ute blant folk, eller hjemme å slappe av?
Beklageligvis foretrekker jeg å være hjemme og slappe av framfor å være ute blant folk. Jeg trives bedre hjemme i sofaen enn ute på byen. Rett og slett. Jeg bare fikser ikke store folkemengder, jeg får helt creeps av det. Og nå som jeg har Lars, er det definitivt best å slappe av hjemme. Nå har jeg jo han til å holde rundt meg og ta vare på meg, og det synes jeg er en ganske deilig følelse. For ingenting i verden føles bedre enn å ligge i armene til den man elsker. 

Beskriv Lars med fem ord... 1. Omsorgsfull 2. Gledespreder 3. Morsom 4. Hjelpsom  5. Kjempesnill
Jeg synes faktisk det er veldig vanskelig å beskrive Lars med kun fem ord, fordi det er så mange flere sider ved han jeg liker. Men om det er en side ved han jeg kanskje liker aller best, er det at han bryr seg utrolig mye. Spør meg hvordan jeg har det, hva jeg tenker på, om jeg har alt jeg trenger. Han tenker på alt! Og ser han at jeg ikke har det bra en dag, lytter han til meg og gir all den sympatien og trøsten jeg trenger. I tillegg til at han alltid klarer å få meg på godt humør selv hvor fælt jeg har det. Det er sikkert veldig rart å påpeke, men det er ingenting jeg finner negativt ved han. I hvert fall ikke ennå.

Hvilke blogger leser du?
Merkelig nok leser jeg mange av de samme bloggene i dag som jeg gjorde da jeg var yngre. Mye fordi jeg synes det har vært gøy å se de gå fra å være relativt små blogger til å bli suksessfulle og store. Deriblant stina.blogg.no / martheborge.blogg.nojeanettewalayat.com / kristinaandersen.blogg.nonouw.com/albertine 

Hva er det beste med å være i et forhold vs. å være singel?
Det beste med å være i et forhold er at jeg aldri føler meg alene, jeg har alltid noen å gå til og være med. Noe jeg liker utrolig godt. Så er det jo også veldig koselig når jeg skal sove, med tanke på at jeg føler meg ekstra trygg om jeg skulle få mareritt. Da kan jeg alltids legge meg inntil Lars og holde rundt han som en kosebamse. Ellers synes jeg at alle latterkrampene er noe av det beste jeg liker med å være i et forhold. Han får meg alltid til å smile av de minste ting. Det trenger ikke en gang være morsomt, og det føles så deilig å smile og le. Så må jeg ikke glemme det jeg setter mest pris på, som er selskapet. For etter min mening er det ingenting som kan måles med det, annet enn kjærligheten vi har for hverandre. 

Hvordan var du på skolen? Flittig.. Uinteressert.. ?
Jeg var kanskje den mest flittige eleven i klassen. Gjorde absolutt alle leksene mine, leverte innleveringene ofte før fristen, hadde ingen anmerkninger, hadde svært få fraværsdager, fulgte alltid med i timene selv hvor trøtt og sliten jeg var. Jeg var rett og slett en veldig pliktoppfyllende elev, men langt ifra den smarteste. For akkurat det kan jeg dessverre ikke skryte på meg. Til syvende og sist gjorde jeg mitt aller beste, som de aller fleste andre.

Favoritt skuespiller?
Min absolutte favorittskuespiller gjennom tidene er Johnny Depp. Jeg har sett omtrent alle filmene han har hatt roller i, og jeg blir alltid imponert over måten han tolker rollene sine på, hvordan han bestandig klarer å gjøre dem på en helt særegen måte. Og av alle rollene han har hatt, er Jack Sparrow definitivt favoritten. Så det er nok ikke helt tilfeldig at Pirates of the Caribbean-filmene er favorittfilmene mine.

Hvilken bok var den siste du leste?
Huff! Må jeg svare på det og nå? Bøker ja. Nei, hva het den siste boken jeg leste da? Hm.. Jeg vet faktisk ikke, skal jeg være helt ærlig. Jeg og bøker er liksom ikke verdens beste venner. Det er så sjeldent mellom hver gang jeg leser en bok. Men skal jeg tippe, var det nok en Dan Brown-bok. For når jeg først får lyst til å lese bøker, går det stort sett i krim og andre mysterier. 

Hvilken TV-serie så du sist?
Den siste TV-serien jeg så var The Crown, som er en originalserie fra Netlix. I korte trekk handler den om livet til Dronning Elisabeth II, både før og etter at hun ble dronning. Vi får også innblikk i familielivet hennes. Hvordan hun takler morsrollen i tillegg til å være dronning. En serie jeg virkelig vil anbefale på det sterkeste. Selv føler jeg at det er en av de beste seriene jeg har sett, på lik linje med Game of Thrones og House of Cards. Men nå som sesong 4 av Sherlock endelig er ute på Netflix, er nok sannsynligheten stor for at jeg kommer til å benke meg foran den noen dager framover. 

Hvor går din neste reise?
Min neste reise tenker jeg at går til det å leve livet. Se hva det har å by på av gleder og opplevelser. Allerede nå i mars er jeg invitert på hyttetur til Gaustablikk med Lars av jobben hans, og selv om det er omtrent to måneder til, gleder jeg meg kjempemasse. Ja, jeg har vært på Gaustablikk flere ganger i mitt liv, og vet akkurat hvordan jeg skal orientere meg rundt oppå der, men jeg har aldri vært der sammen med Lars. Og selv om hytteturen er arrangert av jobben hans, gleder jeg meg til å vise han hvor jeg stod på ski da jeg var liten og andre lignende ting. 

Hva er ditt beste tips til et godt parforhold?
Mitt beste tips til et godt parforhold er kommunikasjon, for dersom man ikke kommuniserer godt med hverandre begynner ting fort å skjære seg. Derfor er det veldig lurt å være åpne med hverandre: snakke om følelser, ting som plager deg, ikke bare ved partneren din, men også om ting generelt. Det er også ekstremt viktig at du tar vare på partneren din. Sørger for å spørre om hvordan dagen deres har vært, hvordan de har det. I tillegg til å være hjelpsom, selv om du ikke direkte ikke blir spurt om å hjelpe til. Delta der du kan og ikke bare sitt på rumpa di. Ellers er det også en stor fordel om man rent over er snille og greie mot hverandre, for min erfaring er at man ikke kommer særlig langt med å være det motsatte. Når det er sagt er det veldig individuelt hvordan man ønsker at et parforhold skal være, så jeg antar du bare må følge magefølelsen din og det du tror er rett. 

Hvordan håndterer du dårlige dager?
Jeg håndterer dårlige dager veldig dårlig. Selvfølgelig kommer det helt an på hvor dårlig dagen min er, men som regel når jeg har en dårlig dag, klarer jeg ikke finne noe å smile av. Jeg går rundt og er småsint hele dagen og blir irritert for den minste ting. Enkelte ganger synker energinivået mitt så lavt at jeg også er trøtt sammenhengende gjennom dagen. Som er veldig slitsomt i lengden. 

Hva tror du at du hadde drevet med dersom du aldri hadde startet å blogge?
Dersom jeg aldri hadde startet å blogge, tror jeg kanskje at jeg hadde skrevet flere dagbøker. På en eller annen måte måtte jeg ha skrevet ned alle tankene mine uansett. For akkurat det å skrive ned tankene mine er et av flere behov jeg har i livet mitt. Dessuten elsker jeg å skrive, så om ikke jeg hadde skrevet flere dagbøker ville jeg nok funnet meg en annen skriveplattform. Kanskje jeg hadde skrevet fantasy-bøker, hvem vet?

Er du opptatt av å være slank og se bra ut?
Jeg har aldri vært spesielt opptatt av å verken være slank eller se bra ut. Selv om jeg de siste årene har vært ganske nøye på at vekten min ikke skal være stort mer enn 60kg. Men det kommer av at jeg har vært en god slump med kilo tyngre da jeg var yngre, og ikke ønsker meg tilbake dit. Jeg antar jeg bare er den type jente som synes at jeg ser fantastisk ut, til og med uten sminke. Jeg vet ikke, jeg bare er veldig fornøyd med meg selv og hvordan jeg ser ut. Ingen er jo perfekte uansett. 

Er du sunn? Spiser du mye usunt, isåfall hva og hvor mye?
Jeg vil ikke si at jeg er supersunn, for det er jeg ikke, men jeg sørger likevel for å spise mye sunt. Mest fordi jeg ikke vil bli like feit som jeg var før, men også fordi jeg er veldig glad i sunn mat. For eksempel elsker jeg pastasalater, det er faktisk noe av det beste jeg vet å spise. Aller mest om sommeren da selvfølgelig, men gjerne om vinteren også. Jeg er også veldig glad i frukt: banan, kiwi, epler, pærer, ananas. I tillegg til bær, særlig blåbær, for det er jo det beste bæret som finnes spør du meg. Men som sagt er jeg ikke supersunn, så jeg har mine usunne øyeblikk også. I det siste har det for eksempel gått i en del pizza, hamburgere (type McDonalds og Burger King) og kebab. Noe jeg vet ikke er blant de sunneste tingene du kan spise her i verden, men noen ganger tar fristelsene overhånd. 

Hva er det meste du har hatt av lesere? 
Det meste jeg har hatt av lesere noensinne er cirka 3900. Dette var vel å merke ikke på denne bloggen, men på den jeg blogget på tidligere (affimizza). Et lesertall jeg husker jeg ble utrolig sjokkert over, fordi jeg på en daglig basis hadde rundt 40-60 lesere. Dagen etter jeg fikk dette lesertallet, mener jeg å huske at jeg klatret meg opp til 13.plass på topplisten, som jeg i øyeblikket husker at jeg følte meg utrolig stolt over. Jeg hadde liksom endelig klart å oppnå noe.. Innlegget jeg skrev den dagen jeg fikk så mange lesere kan du lese HER

Hva savner du mest med å være barn?
Det jeg savner aller mest med å være barn, er at jeg ikke måtte tenke på de tingene jeg konstant må tenke på idag. Ting som penger, regninger og alt annet ansvar som følger med det å være et voksent menneske. Da jeg var barn tenkte jeg stort sett bare på venner, lek, turn og andre ting jeg synes var morsomme. Fikk jeg penger brukte jeg de på godteri, eller dyttet de ned i sparebøssen (en sjelden gang). Det var liksom aldri snakk om å måtte tenke på, eller bekymre seg om de større og mer omfattende tingene. Så noen ganger skulle jeg faktisk ønske jeg var barn igjen, selv om jeg synes det er ganske mange ting som er kult med å være voksen også. 

Har du mange mål for 2017, eller ett hovedmål?
Hovedmålet jeg har satt for 2017, er å få meg lappen. Utover det har jeg ikke så veldig mange andre mål, annet enn at jeg sakte men sikkert må begynne å se etter en ny jobb. For jobbkontrakten jeg har nå går ut til sommerferien, så innen den tid må jeg finne meg noe nytt uansett. Og siden jeg ikke bor i Oslo lenger, tenker jeg at det kan være mer praktisk å finne seg noe innover her, eller i nærområdet, slik at jeg slipper å måtte betale like mye i reiseutgifter som jeg gjør nå. Du vil jo helst spare framfor å bruke, i hvert fall hvis det er snakk om en god slump med penger. Lars driver også å maser på meg om å begynne og studere, men jeg vet ikke helt. Vi får se.. 

Jeg har flyttet hjemmefra

  • 13.01.2017 - 12:05

Hei alle sammen! Nå er det utrolig lenge siden sist, og nettopp derfor tenkte jeg det var på tide å ta en tur innom bloggen igjen. Oppdatere dere litt på hva som har skjedd siden sist. Som er litt av hvert, om jeg skal være ærlig. Blant annet at jeg har flyttet hjemmefra. Noe jeg synes er veldig rart og spesielt, ettersom jeg aldri har bodd uten familien min før. På den annen side tenker jeg at dette er noe av det beste jeg har gjort for meg selv etter jeg ble voksen, med tanke på alle de erfaringene jeg kommer til å få. Så jeg gleder meg veldig til å se hvordan dette året kommer til å bli. Selv tror jeg det kommer til å bli et veldig bra år, selv om det også vil inneholde nedturer. Men de nedturene tror jeg at jeg vil komme meg like fint gjennom som alle andre nedturer jeg har hatt. Og apropos nedturer, det er en god del ting jeg egentlig vil fortelle dere, men som jeg ikke kan, av mange forskjellige grunner. Hva slags grunner ønsker jeg ikke gå inn på akkurat nå, men fordi jeg ikke kan snakke med så veldig mange om det, føler jeg at hodet er fylt med mye tanker om dagen. Tanker som bare sirkulerer og ikke kommer seg noen vei. Så istedenfor å tømme hodet for alle vonde tanker jeg har, dukker det stadig opp flere ting jeg blir gående rundt å tenke på. Som både er skikkelig frustrerende og slitsomt. Derfor gleder jeg meg enormt til ting begynner å bli normalt igjen.


Men tilbake til det jeg egentlig kom hit for å snakke om, nemlig det at jeg har flyttet for meg selv. For det er jo ikke akkurat noe man skyver under sofaen og glemmer, det er faktisk noe man bærer med seg resten av livet. Det er da man på mange måter først lærer hvordan livet egentlig er. For eksempel at det er utrolig mange ting man må tenke på og at mesteparten av disse tingene dreier seg om penger og økonomi. Hva har du råd til, hva har du ikke råd til, har du penger nok til å ta en tur ut på byen med venner denne måneden? også videre. Ja, for regningene må jo prioriteres først. 

Det er også en del ting jeg har begynt å verdsette mer etter jeg flyttet hjemmefra. Ting som å vaske klær, støvsuge, vaske gulv, benker, hyller. Det man aldri så for seg at man skulle mene og si da man bodde hjemme. For hjemme pleide dette å være ting jeg klaget over å måtte gjøre, og akkurat det tror jeg ikke at jeg er alene om. Men når man flytter for seg selv har man ikke noe annet valg, da må man gjøre ting selv. Da er det ingen kjære mor lenger, og selv hvor kjedelig det er, lærer man utrolig mye av det. Plutselig innser du hvor mye foreldrene dine har måtte slite seg gjennom for at du skulle ha et godt liv, og kanskje du til og med begynner å sette mer pris på dem. Hva vet jeg? Foreløpig elsker jeg følelsen av å bo for meg selv, det er så kult! Jeg kan liksom endelig skryte over at jeg har min egen støvsuger, min egen vaskebøtte, mitt eget tørkestativ og min egen oppvaskkost. Men vi får se om jeg sitter igjen med den samme følelsen om et par år eller tre.. 

Ragnfrid Lind-Jenssen

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Ragnfrid Lind-Jenssen, er 20 år gammel og bor i Spikkestad sammen med kjæresten min. På denne bloggen kan du lese om meg og mitt liv, i tillegg til mine interesser for film og musikk.

  • Kontakt
  • Følg bloggen:
  • Blogg.no
  • Facebook
  • Instagram
  • Snapchat
  • YouTube