SKREVET AV RAGNFRID LIND-JENSSEN

Mye å tenke på


29.03.2017, 16:23


Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere alt om det som skjedde i januar. Hvorfor jeg ikke har det så bra med meg selv, og hvorfor ting har blitt kaotisk og komplisert. Men det kan jeg ikke, og det tar knekken på meg. Jeg er så vant til å kunne fortelle om alt. Fortelle hva jeg føler, mener og tenker. Nå er ting litt annerledes. Heldigvis har jeg noen jeg kan snakke med og fortelle ting til, men jeg kan ikke si at jeg føler det holder. Helt ærlig føler jeg aldri at jeg har fått blåst tankene mine ordentlig ut før jeg har skrevet dem ned her på bloggen. For det er gjennom bloggen jeg klarer å reflektere tankene mine best. Merkelig nok.

På en merkelig og absurd måte, er jeg veldig glad for at ting har blitt som de er nå. Aldri så vondt jeg har det med meg selv oppi det hele. Jeg tør nemlig ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis ikke. Jeg vil ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis ikke. Det er altfor sårt og ekkelt. Så jeg tenker på tingene mine istedet: Kameraet, minnekortene, minnepennene, harddiskene og PC-en. For før jeg har fått tilbake de, klarer jeg ikke å legge saken vekk fra tankene mine. 

Med alt dette i tankene, skal jeg også klare å tenke på andre ting. Hvordan det går med søstrene mine, hva jeg gjør når jobbkontrakten min går ut, penger, lappen. Det er nesten rart at jeg ikke har blitt gal ennå, for det er det jeg føler at jeg er på nippet til å bli hver gang jeg får enda en ny ting å tenke på. Jeg er så lei av å tenke. Så bare for et øyeblikk skulle jeg ønske at jeg var barn igjen, da alt livet mitt dreide seg om var lek og moro. Dessverre er det ikke slik lenger. Nå må jeg bare være voksen, tålmodig, bite tennene sammen og holde ut. 

  • Publisert: 29.03.2017, 16:23
  • Kategori: Hverdagsliv
  • 0 kommentarer
  • Dette snakker vi altfor lite om


    28.03.2017, 18:36


    Da var det på tide å snakke om kropp igjen. Ikke fordi jeg synes at kropp er morsomt å snakke om, men fordi det er et veldig viktig tema å ta opp. Spesielt nå som det nærmer seg sommer, og mange unge mennesker sloss for den veldig omtalte sommerkroppen.

    Som regel, når jeg tar opp dette temaet, pleier jeg å skrive om kroppspress og de mange påvirkningene det har på oss, og hvilke konsekvenser det kan medføre. I dag derimot tenkte jeg å vinkle det litt annerledes, for det er tross alt sider ved dette temaet vi fremdeles ikke har snakket om. Blant annet dette med å lære og elske sin egen kropp, uansett hvordan den ser ut. Noe jeg synes vi snakker altfor lite om, spesielt i media. Her mener jeg vi burde endre kroppsfokuset drastisk, for slik det er i dag skrives det masse om kroppsidealer og hva man kan gjøre for å bli tilnærmet lik disse. Et fokus jeg mener er feil å ha med tanke på hva dette gjør med både selvfølelse, kroppsbilde og psykisk helse hos unge mennesker. Jeg tenker vi heller burde sette mer lys på det naturlige, for ingen er, som vi veldig godt vet, like. Eller vet vi egentlig det? 

    Og når vi snakker om kropp og naturlighet, er jeg i hvert fall veldig glad for å se at spillapper som Covet Fashion har begynt å bruke modeller i alle slags fasonger, størrelser og farger, og ikke bare Victoria Secret-lokkalikes som det var før. Det gir meg nemlig håp om at det finnes en lysere framtid. At det faktisk går an å bli godttatt selv med 20kg ekstra på kroppen i slike industrier, som på mange måter er et mirakel etter man har hørt om de mange x-modeller som i dag er anorektikere. 

    Selv er jeg veldig glad for at jeg ikke har latt meg rive med av kroppspresset. For før eller siden tenker jeg at alle må innse at ingen er perfekte, i hvert fall ikke av natur. Dessuten er det veldig befriende å ikke tenke så mye på hva alle andre mener om deg og kroppen din. Selv mener jeg at det kun er deg selv som har lov til å ha noen egentlig mening om kroppen din, for hvorfor skal bøllene som mobber deg for å ha for små pupper, eller altfor stor mage bestemme hva du skal føle om deg selv? Ja, du ønsker selvfølgelig at folk skal like deg, men på hvilke grunnlag? Jeg mener, har du noen i livet ditt som ofte gir deg mindre koselige kommentarer om utseendet ditt eller kroppen din, bli kvitt dem. Spesielt hvis du i utgangspunktet er en veldig usikker person, for det er jo meningen at du skal like det du ser i speilet om morgenen, ikke alle andre. Ha mennesker i livet ditt som liker deg for deg. Uansett hvor feit, slank, høy, lav, kurvete eller kvisete du er. For det finnes nemlig mennesker der ute som gjør det, du må bare lete etter de, og når du har funnet dem, for Guds skyld ikke la de gå. 


    Bildet er lånt av sheknows.com

  • Publisert: 28.03.2017, 18:36
  • Kategori: Meninger
  • 0 kommentarer
  • Ukens som gikk


    27.03.2017, 19:43



     

    Akkurat nå... Har jeg nettopp kommet hjem til leiligheten etter en lang og slitsom dag på jobb. Jeg sitter å vurderer hva jeg skal spise til middag, og nyter det siste som er igjen av kveldssolen og dagens fantastiske vær. Jeg mener, Herre Gud for et strålende vær vi har hatt i dag. Sol, blå himmel og nesten 17°C på gradestokken. Herlig! Ellers skal jeg sette på en ny vask med klær og brette sammen det vi hang ut til tørk i går. For siden Lars er og forbereder seg til morgendagens jegerprøveeksamen, er det bare meg her til å gjøre det. 

    Ukens høydepunkt... Uten tvil tilbudet jeg fikk av moren til Lars om å få en fast stilling i den nye butikken deres. Spesielt etter jeg fikk så mye ros for lørdagens harde innsats, da jeg hjalp til mens Lars var på skyting med jegerkurset. Og med tanke på at det har blitt mindre behov for vikarer på den skolen jeg jobber på, er det veldig fristende å takke ja til tilbudet, slik at jeg både får en mer stabil lønn og en fast jobb å gå til hver dag. For slik situasjonen er nå, får jeg kun betalt for antall undervisningstimer og ikke hvor mange timer jeg faktisk har vært på jobb. I tillegg til at jeg ikke vet med sikkerhet hvilke, eller hvor mange dager i uken jeg skal på jobb. Og nå som jeg ikke bor hjemme lenger, er det veldig viktig for meg å tjene nok penger, sånn at jeg har råd til å leve etter jeg har betalt alle regningene mine. 

    Driving car with both hands on the steering wheel
     

    Ukens nedtur... Etter torsdagens kjøretime ble jeg skikkelig nedfor, så nedfor at jeg begynte å gråte. Jeg fikk nemlig noen litt dårlige tilbakemeldinger fra kjørelæreren min. På ting jeg selv føler at jeg mestrer ganske godt egentlig. I hvert fall i den grad at jeg ser resultater. Dette gjaldt spesielt nedbremsing før avkjørsler og valg av gir ved nedbremsing. Fordi jeg ikke har noen å øvelseskjøre med, sier det seg selv at prosessen tar lenger tid og at jeg ikke får øvd på å kjøre like ofte som jeg ønsker og kanskje hadde trengt. Så det at kjørelæreren min kom med de tilbakemeldingene han gjorde, og att på til sa at jeg burde vurdere å gå over til automat, stakk veldig. Samtidig økte lysten til å gi opp, for er det noe jeg ikke er god på, er det å ikke være god på ting. 

    Ukens tanke... Ettersom jeg fikk beskjed om at jeg kanskje skulle få tilbake kameraet mitt i uken som gikk, var det selvsagt kameraet og alle de andre tingene mine som stod i tankene mine. For jeg vil veldig gjerne ha dem tilbake, helst innen 17.mai sånn at jeg kan ta like fine bilder som jeg alltid har tatt på nasjonaldagen. I tillegg begynner jeg å bli veldig utålmodig, da jeg ikke har sett eller tatt på de resterende tingene mine siden første uken i januar. Og som blogger er jeg i utgangspunktet veldig avhengig av disse tingene. Så det skal sies at jeg er ganske så frustrert om dagen. 



    Ukens beste opplevelse... I går dro jeg og Lars på en aldri så liten søndagstur. Til et sted vi egentlig hadde snakket om å dra til for noen uker tilbake, men som ikke ble noe av på grunn av dårlig vær. Så jeg er glad vi hadde finværet med oss denne gangen, slik at vi endelig fikk gjennomført det. Stedet vi dro til var Filtvet fyr, som ligger i Tofte. For meg var det som å dra til et helt annet land. Litt som å være i Syden, som Lars sa. Det var altså så fint der. Så jeg skal absolutt tilbake dit en dag. 

  • Publisert: 27.03.2017, 19:43
  • Kategori: Q&A
  • 0 kommentarer
  • Filmanbefaling #1 - Jentefilmer


    24.03.2017, 15:53


    Jeg, som de aller fleste andre jenter, elsket å se på jentefilmer da jeg var liten. Jeg fikk aldri nok. Det var drama fra ende til annen. I dag derimot, ser jeg ikke helt hvorfor jeg hadde en så stor interesse av å se på slike filmer, da alle i utgangspunktet forteller den samme historien. Noe som for meg kan bli ganske kjedelig i lengden. Så på mange måter er jeg glad for at jeg har endret smak på filmsjangere. Men her er i hvert fall tre av mine topp ti jentefilmer som jeg pleide å se på, og hvis du er like glad i jentefilmer som det jeg var, er jeg veldig sikker på at dette er tre godbiter du kommer til å elske.


     

    SO UNDERCOVER

    FBI ansetter den unge Molly Morris (Miley Cyrus) for at hun skal jobbe undercover på et college for å beskytte datteren til en mafiafyr. Det er ingen lett oppgave, for den ellers så tøffe unge privatetterforskeren må forvandle seg til en raffinert og sofistikert universitetsjente. Med flere mistenkte på blokka, oppdager Molly at ikke alle er som de utgir seg for å være, inkludert henne selv.

    THE HOUSE BUNNY

    Shelley (Anna Faris) lever et bekymringsløst liv inntil en av hennes rivaler får henne kastet ut av Playboy Mansion. Uten noe sted å dra tar skjebnen henne med seg til jentene i studentforeningen Zeta Alpha Zeta. De syv sosialt hjelpeløse jentene trenger Shelleys hjelp for å beholde studentforeningen sin og huset de nå frykter skal bli overtatt av jentene i Phil Lota Mu-gruppen. Shelley lærer jentene om sminke og menn, mens hun selv lærer noe om å danne sin egen individualitet og personlighet. Sammen lærer jentene at det viktigste rett og slett er å være seg selv.

    WILD CHILD

    Den 16 år gamle Poppy (Emma Roberts) er en selvopptatt bortskjemt jente som lever et liv på solsiden i Los Angeles. Hun har fri tilgang på kredittkort og er alltid omgitt av et entourage, men til tross for dette er hun misfornøyd med sin familiesituasjon. Og det gir hun høylytt uttrykk for. Etter en spøk som gikk for langt, har hennes far fått nok og sender henne derfor til en engelsk internatskole. I en ny verden med strenge regler, strengt skolepersonale og obligatorisk lacrosse-spill, er hun på dyp grunn. Og de engelske jentene finner seg ikke i hennes bortskjemte oppførsel. Under oppsyn av skolens rektor, Mrs. Kingsley og blant en ny gruppe venner, innser Poppy at hennes tidligere dårlige oppførsel ikke fører henne dit hun vil. Men selv om hun i større grad må oppføre seg som en flink pike, går hun ikke av veien for å utfordre skolens regler.
  • Publisert: 24.03.2017, 15:53
  • Kategori: TV og Film
  • 2 kommentarer
  • En tur jeg seint vil glemme


    23.03.2017, 13:16


    Turen til Gaustablikk var helt fantastisk! Det var fint vær, spektakulær utsikt på toppen av skibakkene og jeg koste meg som aldri før. Ifølge Lars skal jeg ha drukket øl som om det var vann, så det er ikke til å legge skjul på at det ble en aldri så liten fyllekule på fredagskvelden. Men hvorfor stoppe når kvelden ennå er ung? Dessuten hadde jeg det utrolig gøy, noe jeg tror de aller fleste som var tilstede både så og fikk inntrykk av. I hvert fall de to kollegene til Lars som stadig kom bort til oss for å høre hva mer overraskende og morsomme ting jeg hadde å si. Ekstra morsomt synes de det var å høre på alt jeg hadde å si om meg og Lars. Men hvem synes ikke det?

    Lørdag morgen sov vi relativt lenge, med tanke på at vi ble vekket rett før frokost. Tror klokka var halv ti eller noe. Overraskende nok følte jeg meg i super form da jeg sto opp. Ingen hodepine, ingen kvalme og heller ikke noe som skulle tyde på at jeg var fyllesyk. Annet enn at jeg var skikkelig tørst og skikkelig sulten. Etter frokost dro vi på oss klærne og tok med skiutstyret vårt bort til skianlegget, for som planlagt skulle vi bruke store deler av dagen i bakkene. Utrolig dyrt da, men også veldig gøy, så det var verdt det. 

    Senere utpå dagen, da vi hadde kommet tilbake til hytten og fått dusjet, tok vi oss en lang lur. Vi hadde begge fått vondt i både hode og nakke, og tenkte at litt søvn kunne gjøre det bedre. Særlig når ingen av oss hadde husket på å ta med verken Ibux eller Paracet. Nok en gang ble vi vekket, men denne gangen rett før middag. Uheldigvis for Lars hjalp ikke de timene med søvn, så han ble gradvis dårligere utover kvelden. Noe jeg fikk utrolig vondt av. Det var jo ikke akkurat sånn vi så for oss at det skulle bli, men på tross av det klarte vi å få en fin helg. 

    Søndag morgen ble vi vekket atter en gang. Denne gangen mye tidligere enn på lørdag. Klokken ni mener jeg å huske. Samtidig fikk vi en veldig stressende beskjed for mitt vedkommende. Det var to timer til utsjekking, så vi fikk altså to timer på oss til å spise frokost, rydde hytten og pakke tingene våre. Noe jeg for meg selv ville planlagt en god del lenger tid til. Jeg er tross alt kjent for å bruke enormt god tid på ting, men til tross for hvor stresset jeg følte meg vil jeg vi vi klarte oss bra. Og hjemreisen ble like fin, om ikke bedre enn reisen til. 


     


     

  • Publisert: 23.03.2017, 13:16
  • Kategori: Hverdagsliv
  • 1 kommentarer
  • Gaustablikk, here we come!


    17.03.2017, 13:10


    Hei alle sammen! Nå er det omtrent fire timer igjen av ventetiden før jeg og Lars reiser av gårde til Gaustablikk. Jeg merker at reisesyken begynner å innta kroppen og at adrenalinet stiger. Jeg føler meg riktig nok veldig stresset også, for jeg lurer stadig på om vi har pakket alt vi trenger og ikke har klart å glemme eller overse noe. Det hadde isåfall gjort meg enda mer stresset, kanskje til og med frustrert og sint. Noe jeg overhode ikke har lyst til å være, med tanke på at dette skal være en koselig og sosial tur med jobben til Lars. Jeg har ikke akkurat lyst til å vise meg på mitt verste for kollegene hans. Det hadde tatt seg ut. 

    Foreløpig er humøret oppe, som jeg tror kan ha noe å gjøre med at det er sol ute. Jeg blir jo alltid så glad når solen står på himmelen. Så jeg krysser fingrene for at været holder seg like fint, om ikke bedre på vei opp til Gaustablikk også. For tenkt så fint det hadde vært om jeg kunne se ut på det fine været, mens jeg satt og dagdrømte til avslappende musikk i bilen. Det finnes ikke en bedre følelse enn det når man reiser med bil. 

    I skrivende stund sitter jeg og sluker noen flere episoder av Gossip Girl. Det er ikke akkurat stort mer å gjøre her hjemme akkurat nå. Annet enn å vente på Lars da selvfølgelig, og på at klesvaska vi hang ut i går tørker. Hehe! Med det sagt, god helg!



  • Publisert: 17.03.2017, 13:10
  • Kategori: Hverdagsliv
  • 2 kommentarer
  • Sommerfugler i magen


    16.03.2017, 09:57


    God morgen vakre mennesker! Er det ikke en herlig dag å våkne opp til? Det synes jeg, for i dag er det nemlig tid for å pakke til helgens tur til Gaustablikk. Allerede kjenner jeg sommerfuglene fly rundt i magen, selv om det fremdeles er litt over 24 timer til vi skal reise. Jeg har bare gledet meg så lenge, og føler det er deilig at ventetiden snart er over. 

    I skrivende stund er jeg på vei mot vaskerommet, for selv om jeg ikke er på jobb i dag, er det fremdeles ting som må gjøres. Klær skal henges til tørk, leiligheten skal vaskes og atter en ny oppvask må settes igang. For som vi alle vet, er ikke dette ting som gjøres av seg selv. Men det skulle vært deilig om det gjorde det iblant. Midt oppi dagens husholdningsoppgaver, skal jeg også på en ny kjøretime, med andre ord har jeg nok av ting å fylle dagen med. Så er det også veldig deilig å vite at Lars slutter tidlig på jobb i dag, for da slipper jeg å måtte bruke opp energien min på å gå rundt meg selv for å finne på noe og gjøre. 

    Og apropos ting å gjøre. Husker dere i går, da jeg tok meg en løpetur og så videre? Jeg er så støl! Det er liksom ikke måte på. Det var rene treningsøkten i seg selv å komme meg opp av senga synes jeg. Lårene mine gjør vondt, skuldrene mine gjør vondt, overarmene mine gjør vondt. Alt er vondt! Men jeg tror nok jeg skal klare å overleve likevel. Jeg har tross alt hatt det verre enn dette. 



  • Publisert: 16.03.2017, 09:57
  • Kategori: Hverdagsliv
  • 0 kommentarer
  • Årets første løpetur


    15.03.2017, 15:39


    Da jeg våknet i dag tidlig lot jeg fingrene mine gli gjennom persiennen på soverommet for å se på hva slags vær jeg hadde å forholde meg til i dag. Jeg kunne ærlig talt ikke bedt om bedre vær. Sol og blå himmel! Den største gleden man kan få etter en kald, mørk og deprimerende vinter. Så jeg bestemte meg for dra ut på en løpetur. Den ble ikke veldig lang, men det var deilig å kjenne at kroppen gjorde noe helt annet igjen. For på vinterstid er ikke akkurat jeg kjent for å være den mest aktive. Neste gang lurer jeg på om jeg skal utforske området litt mer enn hva jeg gjorde i dag, og se om det finnes bedre terreng og veier å løpe på, slik at jeg til slutt finner meg den perfekte løperunden. Dessuten tror jeg det kan være en fin måte å bli bedre kjent med nærområdet mitt på. 

    Når det er sagt, har jeg ikke bare tatt meg en løpetur i dag, jeg har også gjort litt forskjellige øvelser hjemme. Hovedsaklig øvelser rettet til armer og overkropp. Rett og slett fordi jeg er svak som bare rakkeren i denne delen av kroppen. Noe må altså gjøres for å endre på dette. Derfor har jeg satt meg et nytt mål for 2017, nemlig å øke styrken i overkroppen. Et mål jeg tror kan bli ganske utfordrende, men også ganske gøy. Spesielt nå som jeg og Lars sterkt vurderer å skaffe oss medlemskap på vårt nærmeste treningssenter. Men andre ord føler jeg meg veldig gira. 

  • Publisert: 15.03.2017, 15:39
  • Kategori: Trening
  • 0 kommentarer
  • Gossip Girl


    14.03.2017, 12:52


    Etter å ha sett første episode av Gossip Girl på TV i går, fikk jeg plutselig lyst til å se hele serien på nytt igjen. Så jeg klikket meg inn på Netflix og fortsatte videre på episode 2 der. Det skal sies at jeg ikke har kommet særlig langt ennå, jeg er bare på episode 5 i den første sesongen. Jeg kunne sikkert sett flere episoder, men til forskjell fra før, er jeg litt mer rastløs og klarer av den grunn ikke å sitte stille like lenge. Men i dag har jeg tenkt å fortsette der slapp, og forhåpentligvis klarer jeg å benke meg foran skjermen i fem episoder til. Foreløpig har jeg ikke satt meg noe mål om når jeg ønsker å bli ferdig med de seks sesongene, for i løpet av de kommende månedene er det sesongpremiere på flere av TV-seriene jeg følger med på: For eksempel Pretty Little Liars, House of Cards og Game of Thrones. Da sier det seg selv at Gossip Girl vil bli nedprioritert, men det er fullt mulig at jeg bruker den serien som noe å se på når jeg ikke har noe annet å se på. Eller i ventetiden mellom nye episoder av de andre seriene. 



    Her jeg sitter i dag, er det en god stund siden sist jeg så Gossip Girl. I hvert fall de første sesongene, de har jeg ikke sett siden jeg gikk på barneskolen. Jeg husker selvfølgelig den røde tråden, hvem som blir sammen med hvem, hvem som gjør det slutt med hvem, og alt av drama og intriger rundt det. Men det er selvfølgelig ting jeg ikke husker også, og det er disse tingene som får det til å bli gøy og se det på nytt igjen. 

     

  • Publisert: 14.03.2017, 12:52
  • Kategori: TV og Film
  • 0 kommentarer
  • Krysser alle tær og fingre


    13.03.2017, 18:37


    På grunn av en dramatisk situasjon som oppsto innad i familien på nyåret, er ikke lenger kameraet mitt i mine hender. Dette gjelder også en del andre personlige eiendeler jeg har. Jeg kommer ikke til å gå dypere inn på hvorfor jeg ikke besitter kameraet mitt, men fordi jeg ikke har det hos meg, har jeg bevisst valgt å blogge mindre. I utgangspunktet var ikke det noe jeg hadde tenkt til å gjøre i det hele tatt, men fordi jeg er utrolig selvkritisk til alt jeg legger ut, er det sånn det ble. Forhåpentligvis er det ikke så altfor lenge til jeg får tilbake kameraet og resten av tingene mine, basert på informasjon jeg ble gitt forrige uke, så jeg krysser alle tær og fingre på at prosessen går fortløpende, og at jeg slipper å måtte vente enda flere uker. Det håper jeg virkelig, for jeg klarer dessverre ikke å falle helt til ro før jeg vet med sikkerhet at jeg har fått tilbake alle tingene mine. Dessuten har alt som har foregått fra starten av januar og fram til nå har gått skikkelig inn på meg. Så det skal bli deilig å endelig kunne senke skuldrene. 

  • Publisert: 13.03.2017, 18:37
  • Kategori: Hverdagsliv
  • 0 kommentarer
  • Mye å glede seg til


    10.03.2017, 15:14


    Nå begynner turen til Gaustablikk å nærme seg med stormskritt. Det er bare en uke igjen til vi reiser. Jeg har fremdeles noen ting jeg må ordne først. For eksempel må jeg få tak i en skibukse, nye staver til slalomskiene mine og en ny hjelm. Men siden Sigrid har sagt at jeg kan låne det jeg mangler av henne, tror jeg at jeg ikke behøver å stresse så mye med og få tak i nytt utstyr før skisesongen er over, når ting begynner å bli billigere. Men nå som Solfesten på Rjukan er like rundt hjørnet også, har jeg enda flere ting å se fram til. Ja, for jeg og Lars har smålig planer om å ta oss en tur oppover da også. For min egen del er det flere år siden sist jeg var på Rjukan på Solfesten. Så mange år siden at jeg faktisk ikke kan huske siste Solfest jeg var på. Lars derimot har aldri vært med på en Solfest før, så jeg gleder meg veldig til å se hva slags inntrykk, tanker og meninger han gjør seg om konseptet. Denne gangen blir det heldigvis ikke bare en dagstur, så da har vi enda litt mer tid til å se og oppleve hjembyen min før vi må kjøre hjem til Spikkestad igjen. 

    Pappa skal også opp til Rjukan på Solfesten, noe jeg synes er kjempekoselig, for da kan vi møtes og eventuelt spise en pizza sammen på Hyttebyen. Så har jeg fått høre at fetteren min Halvor også skal ta seg en tur oppover den helgen, og det er jo veldig hyggelig. Spesielt med tanke på at det er lenge siden sist jeg så han. Så regner jeg nok med at jeg kommer til å treffe på gamle klassekamerater og barndomsvenner også, ettersom Solfesten faktisk er et ganske stort arrangement til lille Rjukan å være. 

    Whæ, jeg gleder meg! 

  • Publisert: 10.03.2017, 15:14
  • Kategori: Hverdagsliv
  • 0 kommentarer
  • hits