hits

Publisert 29.03.2018, kl. {EntryTime} - Everyday life

Starstruck

TODAY I SMILE

Som jeg ble pminnet av en leser i dag, er det 10 dager siden sist jeg oppdaterte bloggen. Selvflgelig har jeg ingen god unnskyldning, annet enn at jeg har jobbet mye i det siste. Men n som jeg frst er her, fler jeg at jeg m fortelle dere litt om grsdagen - som by the way var ukens hydepunkt, uten tvil. Jeg mtte nemlig selveste Jeanette Walayat. S dere kan bare forestille dere hvor starstruck jeg ble. Etter hun dro, smilte jeg serist resten av dagen. Som om en drm nettopp hadde gtt i oppfyllelse. Skal jeg vre rlig, klarer jeg ikke helt slutte smile, for det er tross alt ikke hver dag du mter en blogger som du har fulgt helt siden du var en liten jente. Ja, s det var moro.

I skrivende stund har jeg nettopp blitt ferdig med vaffelrren jeg begynte p for litt siden. Vi fr nemlig besk av pappa og yvr i dag, s da tenkte jeg at det ville vre godt med litt vafler til kaffen. Jeg kunne servert pskemarsipan ogs, men i r tenkte jeg rett og slett vre s egoistisk og ha den for meg selv. Hvis ikke er jeg redd for at pappa kommer til spise opp alt sammen. Som overhode ikke kommer til bli veldig populrt. S derfor ble det vafler istedenfor. Haha! 

Publisert 19.03.2018, kl. {EntryTime} - Thoughts & Opinions

Hvor gr grensen?

ONE HAPPY GIRL! 

I dag smiler virkelig livet. Jeg mener, det regner, det er seks varmegrader ute. Alts, kan denne dagen bli noe bedre? Akkurat n befinner jeg meg hjemme i leiligheten, hvor de frste timene av dagen min har gtt til f med meg forrige ukes episode av Insider Fem. Jeg vet ikke hva det er med meg og dokumentarserier om dagen, men jeg synes bare det er s interessant se p. I denne episoden ble blant annet sprsml rundt sosiale medier stilt, og hvorvidt det er bra dele alt p nett. Jeg som har blogget i tte r n, synes jo at dette var et veldig spennende tema ta opp. Nettopp fordi jeg ogs har tenkt mye p akkurat dette sprsmlet. Hvor mye er det greit dele, hva burde jeg ikke dele, og s videre. I det hele tatt hvor gr grensen? 

Selv tenker jeg at du deler akkurat det du fler for, men at det du deler er nye gjennomtenkt. Det er litt kjedelig publisere noe du kommer til angre p i senere tid. Ja, det er kanskje gy sjokkere, og skape skandaler, men fr eller siden vil det falle negativt tilbake p deg. Enten i form av hat-kommentarer, drapstrusler og lignende - hvilket ikke er gy i det hele tatt. Dersom man nsker anerkjennelse, eller oppmerksomhet, mener jeg at man burde g fram p helt andre mter. For eksempel ved oppfordre til positive holdninger og handlinger, ikke henge ut folk - selv om de kanskje har sagt eller gjort noe de ikke burde. Prv s godt du kan  vre positiv. Vr inkluderende, ikke forhndsdm. Man trenger ikke alltid ydmyke seg selv for bane vei til rampelyset - hvis det er nsket ditt. Det du trenger er vre den beste utgaven av deg selv, og forhpentligvis inspirere andre til vre det samme. Ingenting er bedre enn oppleve at offentlige personer bidrar til positiv energi. 

Life is 10% what happens to us, and 90% how we react to it
- Dennis P. Kimbro

Publisert 16.03.2018, kl. {EntryTime} - Thoughts & Opinions

Tankespinn p en fredag

Noen dager tr jeg nesten ikke se meg selv i speilet. Jeg er redd for se forbi alt jeg er fornyd med, og kun fokusere p det jeg misliker. Magen min, for eksempel, som jeg synes er blubbete, oppblst og stygg den ene dagen, og overlevelig den andre dagen. Hvorfor kan jeg ikke bare vre fornyd med hele meg - inni og utenp?

Jeg skulle likt ha noen jeg kunne legge skylden p; media, motemagasiner, toppbloggere - you name it! Men jeg synes likevel at det blir feil, for selv om jeg lar meg pvirke, er det til syvende sist mitt selvbilde det str p. Det er jeg som nsker vre syltynn. Det er jeg som nsker kle meg i klr jeg ikke har konomien til kjpe. Det er jeg som velger rakke ned p meg selv. Det er jeg som velger sammenligne meg selv med andre. Det er hos meg problemet ligger, aldri s mye jeg nsker legge skylden p noen andre. 

Ja, jeg kan vre enig i at media, motemagasiner, toppbloggere og s videre, framstiller et p mange mter urealistisk kroppsideal. Nr jeg sier p mange mter, mener jeg at det er oppnelig for noen, men ikke for alle. Det er det jeg mener vi m akseptere - at ikke alle er like. Jeg tenker ogs at vi m slutte sammenligne oss med alt og alle, hele tiden. Sist jeg gjorde det, som for svidt var i gr, flte jeg meg bare elendig og mislykket. Selv om jeg i utgangspunktet er fornyd med livet mitt, og har det veldig bra. Jeg har en familie som stiller opp og sttter meg p godt og vondt, selv om de synes jeg er en mega-idiot til tider. Jeg har en kjreste som elsker meg. Jeg har venner som er ufattelig glad i meg - selv om jeg veier mer enn jeg nsker, selv om jeg ikke gr i de mest stilige klrne p markedet, selv om jeg ikke er den personen jeg s veldig gjerne skulle nske at jeg var. 

Jeg tror at alle, uansett alder, har perioder der de fler at de ikke passer inn, at de ikke er fine nok, slanke nok, smarte nok. Perioder der man bare gr rundt og misliker seg selv og livet man lever. Jeg tror ikke det er noe man kommer unna. Dessverre. 

Vi kan likevel gjre en forskjell. Vi kan starte med akseptere at vi er den vi er, selv om vi noen ganger skulle nske at vi var en annen. Vi kan ogs starte med akseptere alle andre for den de er, og ikke forhndsdmme like mye. Vi m lre oss akseptere hverandre, selv om vi kommer fra ulike land, har ulik bakgrunn, og ulik konomi. Vi m slutte mobbe, vi m slutte erte. Vi m slutte vre fle mot hverandre! Vi m ogs begynne tenke gjennom de tingene vi sier til andre, ikke minst de tingene vi gjr. For selv om de tingene du sier eller gjr, ndvendigvis ikke er ment vondt, kan det oppfattes slik. Plutselig har du sret en vakker sjel som ikke fortjener mer dritt i livet sitt. 

N sporer jeg sikkert skikkelig av, men poenget mitt er at alle har problemer, store som sm. Mitt er penbart den blubbete magen min, selvbildet mitt, selvtilliten min, mten jeg tenker om meg selv p. Ditt er kanskje et annet. Men uansett hva slags problemer man har, eller hvor de stammer fra, mener jeg at det blir feil legge skylden over p alle andre hele tiden. Det er i oss selv problemene ligger, og fr vi tar tak i de og jobber dem, kommer vi ingen vei. 

Vis flere innlegg