SKREVET AV RAGNFRID LIND-JENSSEN

10 ting jeg vil gjøre i mai


28.04.2017, 17:37



 

1. Klippe og farge håret. Ja, for nå er det faktisk en god stund siden jeg både klippet og farget håret mitt. Aller mest trenger jeg å klippe det, siden tuppene begynner å bli ganske slitte og jeg ikke orker å gre gjennom et berg av floker hver morgen og kveld lenger, men jeg har veldig lyst til å farge det også. Sist jeg farget håret var i 9.klasse, og da ble det lys blondt på toppen og sort i bunn. Denne gangen har jeg mer lyst til å gjøre noe helt annerledes. Velge en helt annen farge enn de jeg har forsøkt meg på til nå. Jeg kan røpe at jeg har sniktittet litt på forskjellige farger og frisyrer på Instagram, og har funnet noen veldig inspirerende bilder. Så jeg har skapt meg en viss ide om hvordan jeg ønsker at det skal bli seende ut, men jeg tenker at det er lurest å rådføre seg med en frisør før jeg konkluderer med noe.

2. Begynne å jogge igjen. Det er jo strengt tatt på tide det nå, ettersom det varme været har kommet tilbake. Så tror jeg det skal bli utrolig deilig å få en god rutine på det igjen. Sette av et fast klokkeslett om dagen, ha en fast tid på minst 30 minutter og til slutt finne en passende løype som verken er altfor lett eller vanskelig. Samtidig må jeg også endre litt på kostholdet. Spise mer frukt og grønnsaker, drikke mer vann, etc. Jeg har nemlig hatt en dårlig vane med å spise og drikke litt for mye av det usunne i løpet av vinterhalvåret. Så nå må det ta slutt. Nå må jeg dra meg selv litt i nakken så ikke sommeren blir trist og deprimerende, fordi jeg ikke jogget bort valpefettet mitt.


 

3. Dra på shopping. Handle nye klær og sko. Hovedsakelig klær. Finne meg en stil, for skal jeg være helt ærlig med dere har jeg aldri følt meg så rar i klærne mine som jeg gjør i dag. Jeg er 20 år gammel og kler meg i klær jeg har hatt siden jeg gikk på barne- og ungdomsskolen. Så jeg synes ikke lenger at det er så rart at folk ser rart på meg. Om ikke jeg har penger nok til å gjennomføre dette i mai, er dette definitivt et punkt jeg tar med meg videre til juni. Fordi, for en gangs skyld har jeg lyst til å både se og føle meg like gammel som det jeg faktisk er, og ikke som en usikker 13-åring.

4. Kjøpe et par nye solbriller. Et punkt jeg aldri trodde jeg skulle skrive, ettersom jeg i så mange år har hatt en hel boks full av solbriller. Men dessverre har alle bortsett fra én blitt ødelagte, enten ved at de har knekt, fått riper i glasset eller blitt lånt bort til lillesøstrene mine, og da tenker jeg selvfølgelig på de helt minste. Men her er det ingen sure miner, for som jeg vet ganske godt, er det med solbriller som med alle andre ting her i livet. De kommer og går. Som regel pleier jeg ikke å kjøpe solbriller som koster mer enn 50Kr, men siden jeg har flyttet for meg selv og ikke lenger behøver å være redd for at andre familiemedlemmer skal tukle med de, setter jeg prislista litt høyere. For eksempel til 200-250Kr. Noe dyrere enn det er det ikke snakk om. Så mye synes jeg ikke solbriller er verdt.


 

5. Lese mer bøker! Noe jeg definitivt trenger å gjøre med tanke på at det er blant de tingene jeg har vært dårligst på hittil i livet. Jeg har liksom aldri funnet leselysten i meg, men siden jeg tror veldig sterkt på at man blir et smartere menneske av å lese mye, burde jeg tvinge meg selv til å lese mer enn det jeg gjør. Fortelle meg selv at en bok på 500 sider, skal jeg klare å lese ut på 2 uker. Gi meg selv leselekser rett og slett.

6. Ta meg råd til en ny kjøretime. Prøve så godt jeg kan i hvert fall, for den siste måneden har jeg nemlig ikke hatt råd. Noe jeg synes er veldig kjipt, for da tar det enda lenger tid før jeg får lappen. Men siden jeg må betale for førerkortet helt på egenhånd, er jeg veldig klar over at jeg må bite i det sure eplet noen ganger. Jeg skal nok klare det, uansett hvor lang tid det tar. Jeg gir jo ikke opp. Jeg må jo gjennomføre det når jeg først har startet på det.

7. Mase mer etter å få tilbake kameraet mitt og alle de andre eiendelene mine jeg ennå ikke har fått tilbake. Tro meg, det er ikke bare jeg som bærer på sinne og frustrasjon rundt dette. Det samme gjør nemlig pappa. Han skjønner heller ikke hvorfor det skal ta så forbanna lang tid. Som jeg har skrevet tidligere, kan jeg dessverre ikke dele grunnen til hvorfor jeg er blitt fratatt tingene mine, eller hvem som besitter de, men det er nå gått snart fire måneder siden jeg måtte gi det fra meg og nå begynner jeg å bli rimelig lei av å vente.


 

8. Få meg en ny jobb! En av de tingene jeg med hånden på hjertet vil si at jeg ønsker mest akkurat nå. Mye fordi jeg trenger penger og er skikkelig lei av å bekymre meg for om jeg har nok penger til å betale neste leie, telefonregning, strømregning, internettregning også videre. Jeg trenger noe stabilt, som gjør meg alt annet enn trist og nedfor. For det er basically hva jeg er for tiden, men jeg har ikke noe lyst til å være det og derfor trenger jeg at det skjer forandringer. Helst så raskt som mulig.

9. Bli flinkere til å ringe søstrene mine og spørre de hvordan dem har det. Ja, for er det noe jeg virkelig har lært i løpet av de få månedene vi har hatt i år, så er det at jeg må begynne å ta mer vare på de. Spesielt etter alt som har foregått og fremdeles foregår på hjemmefronten. Jeg håper selvfølgelig at jeg har blitt litt flinkere til å ringe de, men jeg ser at jeg kan bli enda flinkere. 

10. Markere bursdagen til pappa. En ting jeg liker å gjøre hvert år egentlig, men som jeg ikke alltid får muligheten til. Siden pappas bursdag faller på en lørdag i år, tror jeg ikke det skal bli veldig vanskelig å få til noe. Kanskje jeg til og med får med meg Øyvår på å bake kake til han. Hun elsker jo å eksperimentere med både mat og bakverk. Det hadde i hvert fall vært veldig gøy om jeg klarte å arrangere noe, som både Sigrid og Øyvår hadde hatt lyst til å være med på. Det er jo ikke hver dag pappa fyller år.

  • Publisert: 28.04.2017, 17:37
  • Kategori: Aktuelt
  • 2 kommentarer
  • En fin ting å blogge for


    27.04.2017, 14:44


    Iblant skulle jeg ønske at jeg var en av de mange toppbloggerne som jobbet for Side2, som får penger rullende inn på konto av å gjøre det de gjør best, og kanskje til og med brenner for: Å skrive om livene sine, nedturer og oppturer, hva de har på seg, hva de spiser, produkter de får sponset. Listen er lang. Det var en tid hvor dette var en liten drøm jeg hadde, å jobbe som Side2-blogger mener jeg, men på grunn av at jeg satte skole altfor høyt på prioriteringslisten min, ble det aldri nok tid igjen til å blogge slik jeg ønsket å blogge. Selv om jeg nå har andre ting jeg drømmer om, har jeg fremdeles lyst til å klatre oppover blogglisten. Det er jo realistisk. Bare se på de som er toppbloggere nå, mange av de startet å blogge omtrent på samme tid jeg gjorde. Så hvorfor skal ikke jeg klare å gjøre det samme? Den eneste store forskjellen mellom meg og de, er at jeg ikke har klart å knekke koden ennå. Med det mener jeg at jeg ikke har klart å finne ut av hva majoriteten av Norges blogglesere interesserer seg for. Er det klær, sminke, sko, eller er det de dype mer personlige historiene? 

    Selv er jeg mer interessert i å lese personlige historier. Gode og reflekterte tekster som gir meg noe. En følelse, en tanke. Hva som helst, bare jeg blir sittende igjen med et inntrykk av noe slag. Jeg tror det er derfor jeg bruker så lang tid på å bli fornøyd med blogginnleggene mine. Jeg vil så gjerne at de skal gi leserne mine noe av det samme som jeg leter etter hos andre: et inntrykk. Jeg håper at jeg til dels klarer å gjøre det, men jeg skulle ønske at det nådde gjennom til flere enn bare mine nærmeste, slik som før. Ja, for det var faktisk en tid der jeg daglig fikk mail fra lesere som kjente seg igjen i det jeg skrev, og det som kanskje gjorde størst inntrykk på meg var de gangene jeg hadde skrevet et motiverende innlegg, og leserne mine takket meg for at jeg ga dem styrke til å komme seg gjennom nok en ny dag. Da følte jeg meg som en skikkelig god blogger. En som hjalp leserne sine med å takle utfordringene deres gjennom å skrive om sine egne. Så jeg vil ikke si det er rart at jeg ønsker å fortsette og blogge på grunn av det. Det er jo en fin ting å blogge for. 

    Noe jeg elsker å gjøre er å stille leserne mine spørsmål. På samme måte som de liker å stille meg spørsmål. Mine er bare litt mindre personlige. Så derfor tenker jeg at jeg kan avslutte dagens innlegg med å spørre dere om noen ting, slik at jeg kan bli litt bedre kjent med dere. Det er selvfølgelig ikke obligatorisk å svare, men det hadde vært hyggelig. 

    Hva heter du? Hvor gammel er du? Hva liker du å gjøre på fritiden din? Har vi ting til felles, som du vet om? Hva slags musikk hører du på? Blogger du? Fortell meg! Jeg vil så gjerne vite. Hvem er du? 

  • Publisert: 27.04.2017, 14:44
  • Kategori: Hverdagsliv
  • 0 kommentarer
  • Et sted må man jo starte


    12.04.2017, 12:12


    Først må jeg bare få lov til å si tusen takk for all den gode responsen jeg fikk på gårsdagens innlegg. Det gjorde godt å få høre at flere av dere følte med meg, og at jeg ikke er alene om å føle meg så liten og alene her i verden. Mest av alt gjorde det godt å få varme og støttende ord fra mine kjente og kjære, spesielt fra tante, som vet å si de riktige ordene akkurat når jeg trenger å høre dem. Ord som løfter meg litt opp, og gir meg mer energi til å fortsette videre på den lange reisen min. 

    I dag er planen en helt annen enn å sitte og være nedfor. Jeg har nemlig gitt meg selv i oppgave å søke etter jobber. Et sted må man jo starte. Jeg vet jeg allerede har en jobb, men dessverre tjener jeg ikke nok, heller ikke like mye som jeg ønsker, og da må jeg rett og slett lete etter noe bedre. Dessuten går kontrakten ut om ikke veldig lenge, og da er det egentlig strengt tatt på tide at jeg ser etter noe annet. Jeg vet ikke hva jeg kommer til å finne, men jeg håper det er langt mer enn hva jeg fant sist gang jeg lette etter jobber.

    Akkurat nå gjør jeg i og for seg ingenting. Jeg venter vel egentlig bare på at Lars skal komme hjem fra jobb, siden han lovet å hjelpe meg med jobbsøkingen. Det skal sies at jeg ikke er veldig god til å gjøre dette på egenhånd. Men det er vel ingen vil jeg tro, kanskje alt bare handler om flaks. Uansett, ønsk meg lykke til da dere :-)

  • Publisert: 12.04.2017, 12:12
  • Kategori: Hverdagsliv
  • 0 kommentarer
  • Alt går dårlig til slutt


    11.04.2017, 15:48




    Min så å si eneste ordentlige erfaring her i livet, er at alt går dårlig til slutt. For det er slik det alltid har gått for meg. Til og med når jeg virkelig opplever at ting går bra. Akkurat som om det er min skjebne å ikke lykkes i noe. Nå i det siste har penger vært min største frustrasjon. At beløpet som står på bankkontoen min bare blir mindre og mindre, og at lønnen min også følger det samme mønsteret. Mildt sagt er det ikke sånn jeg så for meg at dette året skulle bli. Planen med friåret var at jeg skulle tjene nok penger til å ta førerkortet, skjemme meg selv bort litt og leve det såkalte livet. Ikke at det skulle oppstå så mye drama på hjemmefronten og at alt bare skulle bli vanskelig og komplisert. Men nå er ting som de er, og jeg får ikke gjort så veldig mye annet enn å bite i det sure eplet. 

    Jeg merker at ting ikke er lett for meg om dagen. I går for eksempel, begynte jeg å gråte fordi jeg ble sjalu på Lars. Han fikk veldig mye penger i lønn, i tillegg til en god slump med penger av moren sin, som takk for hjelpen han har bidratt med i butikken. Jeg vet ikke, jeg bare taklet det ikke. Lars har rent over alt det jeg ikke har: En fast jobb, en stødig lønn, førerkort, bil, foreldre som hjelper til økonomisk når det trenges. Jeg klarer ikke annet enn å bli deprimert og lei meg, for sett gjennom mine øyne, virker det som om alle i min omgangskrets har et så mye bedre utgangspunkt i livet enn det jeg har. Så mange flere goder enn det jeg har fått. Det er sikkert ikke sånn det er, men det er sånn det føles, og jeg er så lei av å føle meg så alene om alt. Alene om å føle at alle andre enn meg er på toppen av pyramiden.

    Selvfølgelig har jeg ikke lyst å føle meg sånn. Føle at alt går dårlig, men det har ikke akkurat skjedd noe som får meg til å tro noe annet. Jeg føler meg som en fiasko, at jeg ikke strekker til, at jeg ikke klarer å oppnå det jeg ønsker for meg selv. Ikke fordi jeg ikke har troen på meg selv, for det har jeg masse av, men fordi jeg ikke har det utgangspunktet eller de midlene som skal til for å lykkes i det jeg ønsker. Det er kanskje barnslig av meg å skylde på andre enn meg selv, ettersom man liksom er sin egen lykkes smed, men iblant tror jeg at jeg sitter her jeg sitter i dag, fordi jeg ikke hadde de riktige menneskene der til å hjelpe meg på den måten jeg trengte under oppveksten. Litt som Lars på en veldig fin måte sa til meg i går: At det virker som om mange av de jeg har hatt rundt meg gjennom livet, har hatt en negativ innvirkning på meg. Ikke direkte på meg som person, men på livet mitt. 

    Jeg er en sterk person, så jeg skal nok klare å komme meg opp av denne grøfta også. Jeg bare håper at ting er litt mer på stell når jeg har klart det, og at jeg har fått et såpass godt grunnlag i livet mitt at jeg kan klare å få til hva enn jeg måtte ønske. Det beste av alt hadde vært om jeg innen da får oppleve noe ordentlig bra, slik at jeg faktisk kan tro noe annet enn at ting alltid går dårlig til slutt, for det finnes ikke ord for hvor sliten jeg er av å ha det som jeg har det nå. 

  • Publisert: 11.04.2017, 15:48
  • Kategori: Hverdagsliv
  • 4 kommentarer
  • Påskeferie!


    07.04.2017, 19:04


    Hei og fin fredag! Har dere hatt en fin dag? Det har jeg. Aller mest fordi det har vært så fint vær ute i dag. Sol, blå himmel og deilige varmegrader. Akkurat det jeg ønsket meg, og selvfølgelig det jeg vil ha mer av. Så det er ikke til å legge skjul på at jeg gleder meg veldig til sommeren. Noe jeg tror veldig mange andre her også gjør. Jeg vet ikke med dere, men så fort snøen har smeltet og gresset begynner å bli grønt igjen, er det akkurat som om jeg våkner til livet. Jeg får mer energi, smiler mer og er rent over mer glad. Så for min del kunne det gjerne vært sommer hele året, men det er det dessverre ikke. Så isteden nyter jeg hver eneste sommerdag vi har.



    I dag, når jeg kom hjem fra jobb, var det tid for den ukentlige rengjøringen av leiligheten. Noe jeg ikke akkurat synes er spesielt morsomt, men som likevel må gjøres. Særlig hvis du liker å ha det rent rundt deg. Så på en måte var det en fin ting å vaske leiligheten og, selv hvor slitsomt det kan være iblant. Men det som også er veldig fint med denne fredagen, er at det er starten på påskeferien. Og hvem har ikke gledet seg til det? Selv har jeg ingen planer og har egentlig ikke tenkt til å gjøre noe spesielt. For å si det rett ut har jeg ikke penger til det akkurat nå. Kjipt, jeg vet, men jeg får ikke akkurat gjort så veldig mye med det. Jeg får heller trøste meg med at jeg har verdens beste kjæreste til å holde meg med selskap, så kan det jo også hende jeg spør moren til Lars om hun trenger litt ekstrahjelp i butikken, for det skader jo ikke å være litt snill når man først har fri mener jeg. 

  • Publisert: 07.04.2017, 19:04
  • Kategori: Hverdagsliv
  • 3 kommentarer
  • hits