hits

Ragnfrid

www.ragnfrid.blogg.no

Morgenfugl 30.06.2017

Tro det eller ei, men i dag var denne jenta ute av sengen allerede klokken 07:00. Jeg vet ikke hvorfor jeg plutselig fikk det for meg å stå opp så tidlig, men etter Lars hadde dratt på jobb, fristet det ikke å legge seg til å sove igjen. Så da sto jeg like gjerne opp. Det angrer jeg ikke på, for i løpet av de timene jeg har vært våken, har jeg rukket å se ferdig den nye sesongen av Orange is the new Black, jeg har vasket og ryddet leiligheten, satt på en ny klesvask. Jeg har til og med gått en liten tur i området. Hvor deilig er ikke det? Jeg har ikke helt tenkt ut hva jeg skal bruke resten av dagen min på, men det kunne vært deilig å bare slappe av noen timer på sofaen og lese videre i boken jeg holder på med. Så får vi se hva dagen byr på når Lars kommer hjem. I morgen er planen og dra til Oslo for å møte Miriam og Diana. Jeg tenkte det var på tide å tilbringe litt tid med de, siden det er flere måneder siden sist jeg så dem. Slik jeg har forstått det, savner de meg veldig, så jeg tror de kommer til å bli utrolig glade for å se storesøsteren sin igjen. Det vet jeg i hvert fall at jeg kommer til å bli. 


 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 


 

  • Dato: 30.06.2017
  • Tid: 15:10
  • Kategori: Hverdagsliv
  • Kommentarer: 0

Hvorfor er det så vanskelig for meg, men så enkelt for andre? 29.06.2017


 


 

Om en uke fra i dag, er det akkurat fire måneder siden jeg ble arbeidsledig. Jeg har med andre ord sittet hjemme og søkt på jobber i snart 13 uker. Jeg har bare fått avslag, og nå begynner hjernen min å gå tom for ideer. Samtidig begynner jeg å bli sprø av å ikke komme noen vei. Hvorfor skal dette være så vanskelig for meg, men så tilsynelatende enkelt for andre? Når jeg snakker med venner, virker det som om de fikk jobb på sitt andre forsøk, mens her sitter jeg og har helt sikkert sendt ut over 100 jobbsøknader, uten å få et eneste ja. Jeg lurer ofte på hva som kan være tilfellet. Har jeg uflaks, er det dårlig timing, eller ser rett og slett ikke daglig leder på søknaden min i det hele tatt? Sistnevnte er kanskje det jeg frykter mest. 

Jeg forsøker å finne mot, og kjempe videre - ikke gi opp. Uansett hvor håpløst ting virker, men det er langt ifra enkelt. Det er utallige ganger jeg har grått, vært frustrert og sint, fordi jeg ikke forstår hvorfor det skal ta så grusomt lang tid. Hvorfor jeg ikke blir sett. Jeg trodde helt ærlig at jeg skulle klare å få meg en jobb i løpet av den første måneden, men akkurat slik ble det ikke. Noen mener jeg har bedre sjanse til høsten, rundt midten av august, og det kan godt være, men jeg har ikke nok penger stående på konto til å vente fram til da. Det er harde fakta, men det er virkeligheten min. 

Akkurat nå ønsker jeg ingenting annet enn å få en god nyhet, sånn at livet forhåpentligvis kan bli mer som normalt igjen. Jeg orker ikke lenger å sitte hjemme og føle meg usynlig. Det er så deprimerende, og jeg graver meg selv ned i jorda av det. Jeg trenger stabilitet og rutiner, ikke minst en følelse av at jeg lever. For når sant skal sies, kan jeg ikke si at jeg har følt på det de siste månedene. Det er som jeg skrev i går, jeg føler meg stuck. 

#Jobb #Arbeidsledig #Frustrert #Sint #Usynlig #Avslag #Håpløst #Uflaks 

  • Dato: 29.06.2017
  • Tid: 16:00
  • Kategori: Aktuelt
  • Kommentarer: 4

Mind blowing 28.06.2017

Hei solstråler! Nå har jeg nettopp sett ferdig den aller siste episoden av Pretty Little Liars. Herregud for en overraskende og twisted avslutning. Jeg sitter fremdeles og måper. Jeg har ikke lyst til å røpe noe, siden det er mange som helt sikkert ikke har sett episoden ennå, men herregud. Jeg tror ikke hjernen min helt har klart å fordøye informasjonen den nettopp har fått. Avslutningen ble så totalt annerledes enn hva jeg hadde sett for meg. Plutselig dukker det opp en helt ny karakter, som egentlig er veldig sentral, men som du ikke har hørt om før, og som utrolig nok har vært foran nesen din nesten hele tiden. Wow! Jeg har ikke ord. Du må nesten se episoden selv for å skjønne hva jeg snakker om. Det er så mind blowing. Men nok om Pretty Little Liars.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
 

Etter Lars har kommet hjem fra jobb, er planen å dra ned til Drammen for å levere ut jobbsøknader. Vi har printet ut en ny bunke. Denne gangen med en litt mer utfyllende søknad, i håp om å få en fisk på kroken. Hvis ikke jeg får noe napp denne gangen heller, vet jeg ikke lenger. Jeg føler at jeg har gjort alt. Jeg har søkt på Gud vet hvor mange stillinger, jeg har tatt til meg råd fra venner og bekjente og gjort de tingene de har tipset meg om, og masse masse mer. Hadde det ikke vært for at jeg er så sta, tror jeg at jeg hadde gitt opp. Rett og slett fordi jeg opplever å ikke komme noen vei. Jeg føler meg stuck, og det er det aller siste jeg ønsker.

  • Dato: 28.06.2017
  • Tid: 14:10
  • Kategori: Hverdagsliv
  • Kommentarer: 0

4 ting jeg blir ordentlig provosert av 27.06.2017


 

1. Ungdommer som snuser, røyker og drikker alkohol før de har fylt 18 år. Jeg har aldri forstått hvorfor ungdommen har en trang til å eksperimentere med snus, røyk og alkohol før de har fylt 18 år, for selv tenker jeg at det må være en grunn til at det ikke er lov til å kjøpe verken tobakk eller alkohol før du har fylt nettopp 18 år. Greit at det virker spennende, men likevel, hva er årsaken til at de gjør det? Skyldes det drikkepress, eller er det et bevisst valg hver og enkelt ungdom foretar seg? Jeg forstår det ikke. Hva skjedde med å respektere de reglene og normene vi har her i landet? Selv er jeg i hvert fall veldig glad for at jeg ventet med å utforske denne verden fram til jeg var gammel nok. Ikke minst moden nok til å forstå konsekvensene et hvert rusmiddel kunne medføre. 

2. Mennesker som ikke aksepterer, eller respekterer mennesker som er ulike dem selv. Det kan være mennesker med ulike politiske syn, ulike religiøse syn, ulik seksualitet og legning. Mennesker som kommer fra forskjellige land og har ulike kulturelle bakgrunner. Mennesker med forskjellige meninger om hvordan man skal være og ikke være. Jeg ser ikke hvorfor man må hate og kritisere hverandre, bare fordi man er forskjellige. Kan ikke alle bare være venner? I det minste være mot andre, slik du ønsker at andre skal være mot deg. Det er også viktig å vite at respekt ikke er noe du bare får, men noe du må gjøre deg fortjent til. Så hvis du ønsker å bli respektert for den du er, må du også respektere andre for hvem de er. 


 

3. Foreldre som mye heller setter barna sine foran en TV- / PC-skjerm, istedenfor å tvinge de ut å leke. Da jeg var liten var ikke hverdagen, eller livet for den saks skyld, preget av Internett. Jeg tror ikke jeg visste hva Internett var før jeg var 10-11 år gammel. TV var heller ikke noe man viet tiden sin til før klokken 18.00 på kvelden, da Barne TV gikk. Jeg husker at jeg og søstrene mine ofte ble tvunget ut i hagen for å leke, selv om vi ikke ville. Uansett vær. Fordi mamma og pappa hadde ting de skulle gjøre; husarbeid, etc. Kjedet vi oss, vel, da fikk vi høre at det var sunt å kjede seg, og så måtte man bare være kreativ og bruke fantasien for å finne på noe. Og sånn var det. Det høres sikkert veldig brutalt ut, men det skapte flere minner og mer glede enn en TV og Internett noen gang har gjort for min del. Så til alle småbarnsforeldre, foreldre generelt, vær snill å tving ungene deres ut. La de leke og bli møkkete. La de måtte finne på noe å gjøre på egenhånd. De trenger det og det er sunt for de.

4. Mennesker som ikke møter til avtalt tid. Hvis man har en avtale om å møtes et sted klokken 15:00, møter man ikke opp 15:10, eller 15:20. Man møter gjerne opp fem minutter før avtalt tid. Om ikke kan det faktisk hende at jeg går og finner på noe annet, for det er faktisk begrenset hvor lenge jeg gidder å vente på noen. Saken blir selvfølgelig en annen om du får beskjed om at vedkommende du skal møte blir sen, men da kan du i det minste gjøre noe annet i mellomtiden, istedenfor å stå rett opp og ned og vente som en annen idiot. Jeg vet også at jeg ikke er alene om å mene akkurat dette, så ha det i bakhodet neste gang dere har en avtale om å møte noen til et gitt klokkeslett. 


 

Det var fire punkter jeg blir ordentlig provosert av, og som tapper meg for mye energi. 
Kanskje du har noen punkter å tilføye listen.

Uken som gikk 26.06.2017

Ukens høydepunkt... I tillegg til å få tilbake tingene mine, har det absolutt vært et høydepunkt å få litt flere klær i klesskapet. Som jeg sier veldig ofte, trenger jeg å fornye hele klesskapet mitt, så hver gang jeg får noe nytt blir jeg ordentlig glad. Det mener jeg virkelig, for det er ikke ofte jeg kjøper nye klær. 

Ukens nedtur... Det som virkelig gjorde meg nedfor denne uken, var å få beskjeden om at jeg ikke kunne hente tingene mine på tirsdagen likevel. Jeg hadde gledet meg så forferdelig mye til å endelig få tilbake tingene jeg hadde savnet helt siden januar. Så at jeg måtte vente to dager ekstra på å få de igjen, gjorde skikkelig vondt. Jeg venter fremdeles på de to harddiskene mine da, men det får så være. De hastet ikke like mye som alt det andre. 

Ukens sang... Denne uken har jeg faktisk ikke hørt så mye på musikk, men jeg har smålig begynt å få sansen for Lady Gagas Million Reasons, som jeg helt tilfeldig satt og hørte på her om dagen. Jeg tror jeg aldri har tenkt så mye over hvor vakker den egentlig er, selv om jeg helt sikkert har hørt den et par hundre ganger.


 

Ukens glede... Det som ga meg mest glede denne uken, var uten tvil å få tilbake kameraet mitt. Jeg husker at jeg lo, smilte og hoppet rundt da jeg tok de første bildene etter jeg ladet batteriet. Det var så gøy å høre klikklyden kameraet laget. Mest fordi jeg forbinder den lyden med mange minner og mye kos. 

Ukens tanke... Siden jeg har fått veldig mange avslag på jobbsøknader i det siste, har jeg forsøkt å tenkte positivt. Dette for å klare og holde meg gående, istedenfor å rive meg selv ned. Som jeg veldig ofte gjør når jeg opplever at ting ikke går så bra. Jeg kan ikke si at det har hjulpet i den grad jeg vil at det skal, men jeg prøver i hvert fall. Og jeg fikk definitivt litt mer energi etter jeg fikk tilbake tingene mine. Så akkurat det tror jeg har løftet meg mye denne uken.

Akkurat nå... I øyeblikket er vi i full gang med å lage middag, etter en liten tur på Biltema. Lars hadde uheldigvis klart å kjøpe feil vindusviskere til bilen da vi var der på lørdagen, så da var vi å byttet de i dag. Tror han synes det var veldig deilig å bytte ut de gamle med noen nye, for vinduet ble veldig mye renere igjen.

  • Dato: 26.06.2017
  • Tid: 19:20
  • Kategori: Q&A
  • Kommentarer: 0

Serieanbefaling: Game of Thrones 26.06.2017



Game of Thones har helt siden Vg1 vært en av mine absolutt favoritt-TV-serier. Jeg vet ikke hva som gjorde at jeg ble revet med av den, men etter jeg så den aller første episoden, klarte jeg ikke å legge den fra meg. Nå sitter jeg som de aller fleste andre Game of Thrones-fans og venter på sesong 8, som har premiere 17. juli, og jeg klarer ikke vente. Jeg har ikke lyst til å fortelle veldig mye av handlingsforløpet, ettersom alle som ser på Game of Thrones ikke har sett ferdig alt, så derfor kommer jeg bare til å forholde meg til den første sesongen. Kort fortalt er Game of Thrones en HBO-serie, som tar for seg historien til syv adelsfamilier. Disse kjemper om makten i det mytiske landet Westeros, hvor store deler av handlingen finner sted. I motsetning til vår verden, er ikke sommer og vinter sesongbetont, men kan vare i årevis. I tillegg eksisterer magi og overnaturlige skapninger. Eksempelvis drager. Verden er veldig tydelig inspirert av middelalderen og spesielt rosekrigene - den periodevise borgerkrigstilstanden i England mellom 1455 og 1487. Jeg kan med hånden på hjertet fortelle at du kommer til å elske denne serien.
 


- Game of Thrones - 

For mange hundre år siden, bestod det mytiske landet Westeros av syv uavhengige kongedømmer. Nå er alle samlet under én trone og styres fra Kings Landing. På tronen sitter kong Robert Baratheon, etter å ha avtronet den tidligere kongen Aerys Targaryen. Ved sine sider har han dronning Cersei Lannister og hans høyre hånd John Arryn. Da John Arryn brått dør, besøker Robert sin gamle slagkamerat Eddard Stark i Winterfell, med hensikt om å la Eddard inntre stillingen som hans nye høyre hånd. Eddard misliker tilbudet, men velger likevel å godta. 
 


 

Samtidig oppstår en potensiell trussel på et annet østlig kontinent. Den avsatte kongen Aerys var i en slekt som påsto å ha drageblod i årene, og giftet derfor søster med bror for å ikke blande sitt edle blod med alminnelige mennesker. Etter at han og hans sønn Rhaegar ble drept i avsettelsen, ble hans to resterende barn, Viserys og Deanerys, nødt til å flykte i eksil. Den nå voksne Viserys, ønsker hevn over alle som forrådte hans familie, og gifter bort sin 13 år gamle søster til krigshøvdingen Khal Drago av det nomadiske hestefolket Dothraki, mot løfte om militær støtte for å invadere Westeros. 
 


Langt mot nord i Westeros ligger Castle Black, hovedtårnet langs den store ismuren som beskytter menneskeheten mot de legendariske The Others. En fremmed  stamme som nesten ødela hele verden for tusenvis av år siden. Selv om ingen siden har sett The Others, er ismuren bemannet av et brorskap kalt The Nights Watch, som holder evig vakt. I tillegg til undertoner av opprør og krig i Westeros, og en hevnlysten "drage" i de østlige kontinentene, ulmer også en overnaturlig fare i nord bak den gigantiske ismuren.. Den spennende traileren til sesong 1 kan du se HER.

En rolig søndag 25.06.2017

Hei fine solstråler. Jeg håper dere har hatt en fin helg så langt. Selv har jeg en ganske rolig søndag, uten spesielt mye å gjøre. Det er faktisk bare klesvask som står på dagens bucket list. Så i dag vaskes det klær for harde livet. Haha! Ellers har pappa dratt. Han dro vel omkring 13.00-tiden, husker jeg rett. Så nå er det bare meg og Lars her igjen. Om ikke lenge skal vi i butikken en liten tur, for av alle ting, har vi klart å glemme og handle middag til i dag. Vi to altså.


Senere i kveld er planen å kose seg foran TV-en til den siste episoden av Genius. Tenk at det er sesongfinale allerede. Disse 10 ukene har virkelig gått fort.


 

I morgen er det tilbake til den kjedelige jobbsøkingen, som har pågått i det som virker som en evighet nå. Jeg håper virkelig at jeg har bedre lykke med meg denne uken, og at jeg klarer å holde motet oppe. Som jeg skrev forrige uke, blir jeg mer sliten av å sitte hjemme for hver dag som går. Så det må skje noe snart. Jeg klarer ikke flere måneder til med ingenting å gjøre. Det går bare ikke. Det funker ikke for meg. Ikke på noen som helst måte. 


 

Facebook HER - Instagram HER - Snapchat HER 

  • Dato: 25.06.2017
  • Tid: 17:00
  • Kategori: Hverdagsliv
  • Kommentarer: 1

Ordentlig helgekos 24.06.2017


 

Hei alle sammen! Har dere hatt en fantastisk lørdag så langt? Her har det bare vært sol og fint vær hele dagen, så jeg skal ikke klage. Mmm! Istedenfor å gjøre som planlagt, tok vi turen innover til Oslo i stedet. Pappa måtte dessuten møte Øyvår for å overlevere noe lommepenger, i tillegg til å hjelpe onkel med noe greier, så da var det like greit å bare dra dit. Før vi møtte Øyvår, gikk turen til Storo storsenter og herregud så stort det senteret har blitt. Man kan jo nesten gå seg vill der. Sånn helt seriøst. Det var så totalt annerledes fra det jeg kan huske at det var da jeg var liten, og det er vel kanskje en ting jeg burde nevne; jeg har ikke vært på Storo storsenter siden før det ble bygget om. Den gangen det het storO shoppingsenter, noe jeg husker veldig godt på grunn av den jævlig svære O-en på skiltet deres. Haha! Back to topic. På senteret stakk jeg innom Cubus først, hvor jeg plukket ut tre helt fabelaktige overdeler, en shorts, tre truser og en pakke med sokker. I tillegg til et par solbriller og en solkrem som kom med på kjøpet. Deretter til H&M, hvor jeg fikk tak i en skikkelig kosete og luftig sommerbukse. Den ser jeg for meg at jeg kommer til å bruke mye. Etter det bar vel egentlig turen videre. Da pappa fikk gitt Øyvår de lommepengene hun skulle ha, kjørte vi tilbake mot Spikkestad, men tok oss en liten spisepause på Losen bortpå Sætre. Skal si det var godt med en pizza ute i så fint vær. Gud som jeg koste meg. 



  • Dato: 24.06.2017
  • Tid: 21:20
  • Kategori: Hverdagsliv
  • Kommentarer: 0

Lykkerus og overnattingsbesøk 23.06.2017


 

Det går ikke an å beskrive lykkerusen jeg sitter med i dag. Alt føles bare så bra, selv om jeg har fått nok et nytt avslag på en jobbsøknad. Det føles ut som om verden min plutselig ble mye bedre av å få tilbake kameraet mitt. Jeg kan med hånden på hjertet fortelle at jeg ikke har gjort noe annet enn å knipse bilder etter jeg ble ferdig med å rydde og vaske leiligheten i dag. Det føles bare så utrolig godt å kunne gjøre det jeg liker aller best igjen. Wee! Senere i dag er det planlagt at pappa skal komme. Han skal nemlig sove over denne helgen, i forbindelse med at Øyvår skal være i Oslo på grunn av VG-lista. Samtidig gidder han ikke bruke masse penger på å overnatte på hotell. Which makes sense. Så da skal jeg kose meg masse med pappa i helgen. Han har blant annet nevnt at vi kan ta oss en tur innom Gulskogen kjøpesenter i morgen, for å handle litt flere klær til meg. Det er jo hyggelig. Ellers har jeg smålige planer om å starte på den nye sesongen av Orange is the new Black. Det skal bli spennende å se hva nytt som skjer i denne sesongen. Jeg har lest flere steder at den har blitt slaktet og fått terningkast 3 og sånt, men jeg likte alle de forrige sesongene såpass godt at jeg ikke tror denne vil være spesielt dårligere. Eller?

  • Dato: 23.06.2017
  • Tid: 14:29
  • Kategori: Hverdagsliv
  • Kommentarer: 0

En gledens dag 22.06.2017


 

Fy faen så utrolig deilig det er å endelig ha tingene mine tilbake. Det vil si alt utenom de to harddiskene mine, men likevel. Gud så deilig! Det er så deilig å føle at dette går mot en slutt, at ting skjer, at jeg snart kan begynne å puste igjen. Nei, nå er jeg glad. Dere skulle sett meg da jeg fikk se igjen kameraet mitt. Jeg begynte nesten å gråte av glede. Av alle ting, tror jeg at kameraet er det jeg har savnet aller mest. For som jeg skrev i mandagens innlegg, er det som en liten baby for meg; ekstremt dyrebar. Så nå skal dere ikke se bort ifra at det blir masse fine bilder på bloggen framover. Utenom å hente tingene mine, har jeg egentlig ikke gjort så veldig mye i dag. Når jeg kom hjem var det egentlig bare å skrive en handleliste over ting vi trengte til middagen, og så var det rett på butikken. Akkurat nå slapper jeg av hjemme sammen med Lars, til Vinterveiens helter på National Geografic. En realityserie som handler om bilberging i Norge. Ellers har vi planer om å legge oss litt tidlig i dag, siden Lars har hatt to sinnsykt lange dager på jobb. I går jobbet han liksom til klokken var 03.00. Så jeg skjønner veldig godt at han er rimelig kake i dag. Dessuten kan det være greit å legge seg litt tidlig kjenner jeg, for jeg er nokså sliten jeg og, selv om jeg ikke er like kake som det Lars er.

  • Dato: 22.06.2017
  • Tid: 18:40
  • Kategori: Hverdagsliv
  • Kommentarer: 0

Jeg vet ikke 21.06.2017

Hei dere! I dag føles hodet mitt veldig tomt. Akkurat som om det ikke finnes en eneste tanke der oppe. Kanskje jeg bare er sliten av stresset jeg har følt på de siste månedene? Jeg vet ikke. Samtidig merker jeg at for hver dag som går, blir jeg mer sliten av å sitte hjemme. Sliten av å ikke ha en verdens dritt å gjøre med dagene mine, utenom å søke på jobber. Jeg blir så sprø av det. Heldigvis har jeg et par fine dager i vente, men jeg føler at jeg trenger flere. Særlig nå som jeg trenger å ha hodet på rett sted. Det skal visst ikke være enkelt dette voksenlivet. Akkurat nå føler jeg for å slappe av, selv om det kanskje ikke er det lureste å gjøre. Jeg er bare sliten. Sliten av alt. Sliten av å ikke komme meg noen vei. Sliten av å føle meg stuck. Jeg håper jeg ser lyset i tunnelen snart, det håper jeg virkelig.

 

  • Dato: 21.06.2017
  • Tid: 16:40
  • Kategori: Hverdagsliv
  • Kommentarer: 0

Questions & Answers 20.06.2017

Hvorfor er det noen andre som har tingene dine?
Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle dere hvorfor, ikke minst hvem som har tingene mine, men det kan jeg dessverre ikke. Ikke akkurat nå. Kanskje jeg får lov når saken har fått en formell og ordentlig konklusjon, men foreløpig må jeg holde det for meg selv.

Det virker som du går gjennom mye vanskelig akkurat nå, hvordan har du det egentlig?
Tusen takk som spør. Det er sant som du sier, jeg går gjennom mye vanskelig om dagen. Det har vært noen utrolig tøffe seks måneder. Først starter året med sjokkerende nyheter og konflikter på hjemmefronten, så flytter jeg hjemmefra midt oppi dette. Samtidig blir jeg fratatt tingene mine, av grunner jeg som sagt ikke kan fortelle. Senere blir jeg arbeidsledig og må begynne å søke etter en ny jobb. En prosess som ikke har vært den enkleste. Jeg sitter som dere alle vet fremdeles arbeidsledig. Men legger jeg alt det vanskelige til side, har jeg det egentlig ganske bra. Selv om jeg ikke alltid gir uttrykk for det.

Har du noe kontakt med Melissa lenger?
Ja, selvfølgelig har jeg det. Melissa er jo bestevennen min. Vi snakket faktisk sammen senest i dag. Vi savner hverandre veldig mye, men når man bor så langt unna hverandre, som vi to gjør, er det ikke rart at man snakker mindre med hverandre enn det man pleide å gjøre før. Før vi startet på ungdomsskolen, bodde vi liksom 2-3 minutter unna hverandre. Det var bare for meg å ta på meg et par sko og gå bittelitt, så var jeg framme hos Melissa. Nå er det i hvert fall 3 timer reisevei mellom oss. Samtidig har vi vært ganske opptatte med hver våre ting, men vi håper på å finne tid til hverandre i løpet av sommeren. Det må vi gjøre, for nå er det nesten ett år siden sist vi så hverandre.


Har du noen planer for sommerferien?
I år er faktisk det første året hvor jeg ikke har planlagt en sommerferie. Jeg føler jeg har hatt nok fri, for å si det sånn. Nå er jeg mer lysten på å få meg en jobb og begynne å jobbe, ha noe å fordrive dagene mine med. Jeg vet at Lars har bedt om å få ferie den første uken i august, hva vi kommer til å gjøre da, aner jeg ikke. Ellers har vi egentlig bare bestemt oss for å utnytte helgene til å reise rundt og gjøre ting. Kort fortalt har jeg ingen direkte planer for sommerferien.

Hvor tror du at du befinner deg om 10 år?
Helt ærlig? Aner ikke. Mye kan skje på 10 år. Jeg håper i det minste at jeg er lykkelig, og at jeg er tilfreds med det jeg har klart å oppnå. At jeg har en bra jobb, som jeg trives i. Jeg håper også at jeg tjener bra med penger, og har råd til å skjemme meg selv bort. Er jeg i et forhold, har jeg kanskje fått barn. Jeg håper i hvert fall at jeg innen da har fått reist litt rundt i verden, og at jeg ikke bare har holdt meg hjemme i Norge. Jeg har så lyst til å oppleve verden.

Hva irriterer deg mest?
Oi! Det var en vanskelig en. Jeg irriterer meg over så mye rart jeg. Blant annet dører som står åpne. Jeg hater når dører ikke er lukket. De er jo der for en grunn. Andre ting som irriterer meg, er uryddige omgivelser. Hvis ikke det er ryddig rundt meg, så klikker jeg. Jeg bare hater rot. Det er noe av det verste jeg vet. Så hvis det er rotete rundt meg, blir jeg fort rastløs etter å gjøre noe med det. Ikke nok med det, men jeg blir også veldig irritert om jeg ikke får til ting. Jeg liker jo å føle meg selvstendig, så når jeg ikke klarer å gjøre forskjellige ting, og i utgangspunktet trenger hjelp av andre, blir jeg skikkelig irritert på meg selv.

Hvor lenge har du og Lars vært sammen?
Jeg og Lars har vært sammen i litt over 1 år, eller 1 år 2 måneder og 30 dager for å være eksakt.


 

Sa ikke du at du skulle bruke dette året på å ta deg lappen eller noe?
Jo, jeg hadde planer om det. Jeg hadde vel sikkert vært på god vei også, hadde det ikke vært for at jeg ble arbeidsledig. Uten penger kommer man dessverre ikke langt her i livet. I hvert fall ikke om du ønsker deg lappen. Fram til nå har jeg hatt 10 kjøretimer, mer har jeg ikke hatt råd til. Så da må drømmen om lappen ligge på vent til jeg får meg jobb og pengene begynner å rulle inn på kontoen igjen. Det er kjedelig, men sånn er det bare.

Har du følt på noe hjemmelengsel siden du flyttet hjemmefra?
Utrolig nok, nei. Jeg elsker å bo for meg selv. Men det er fremdeles veldig rart å ikke ha Miriam og Diana rundt meg i hverdagen lenger. De pleide alltid å buse inn på rommet mitt med ting de ønsket å snakke med meg om, eller bare et stort smil om munnen og masse latter. Nå har jeg ikke sett de på mange måneder, så jeg savner de fryktelig. Håper jeg får mulighet til å være med de litt snart. Det hadde varmet storesøsterhjertet mitt veldig mye. Huff! Jeg kjenner jeg får en klump i halsen bare av å snakke om det.

Hvordan er det å bo i Spikkestad?
Å bo i Spikkestad, er litt som å være tilbake på Rjukan. Det er stille og rolig her, og man må nesten vite hvor folk pleier å være for å i det hele tatt oppdage folk. Det er iallefall det jeg har på følelsen av. Jeg føler at Spikkestad er et sted hvor tiden går litt mer i mitt tempo, enn hva det gjorde i Oslo. Her kan jeg liksom slappe litt mer av, hvis dere skjønner hva jeg mener. Sjelen får liksom mer ro. Det liker jeg. Nei, jeg trives skikkelig her altså.

  • Dato: 20.06.2017
  • Tid: 20:00
  • Kategori: Q&A
  • Kommentarer: 0

Nok en ny skuffelse 20.06.2017


 

Gud som jeg gledet meg til i dag. Dagen jeg skulle få tilbake tingene mine. Men hva er det som skjer? Jo, jeg får en telefon fra hun jeg snakket med forrige uke, og hva er det hun forteller meg? At hun dessverre ikke har tid til å gi meg tingene mine i dag likevel, fordi det dukket opp noe på jobben. Hva faen er det for noe tull? Her har jeg gått og gledet meg som et lite barn til å få tilbake tingene mine, som jeg har ventet på og mast etter i et halvt år, også skjer det jeg fryktet mest; nok en ny skuffelse. Så da foreslo hun et nytt møte på torsdag til samme tid. Jeg kunne selvfølgelig ikke annet enn å si ja til det. Jeg vil jo veldig gjerne ha tilbake tingene mine. Nei, huff! Dette var absolutt ingen god nyhet. Siden jeg allerede var ute av døren, og egentlig godt på vei til Oslo, tenkte jeg at det var like greit å bruke den ledige tiden jeg nå hadde på å dra til politistasjonen og fikse meg nytt pass. Det var tross alt en av de tingene jeg måtte få gjort uansett. Så da er endelig det i boks. Så slipper jeg å tenke på det noe mer. Akkurat nå sitter jeg og skriver en Q&A jeg tenkte jeg skulle publisere senere i dag. Kanskje i morgen. Jeg synes bare det var så utrolig lenge siden sist jeg laget et slikt innlegg, at jeg tenkte det kunne være moro å svare på nye ting dere lurer på. For eksempel hvorfor noen andre har tingene mine. Det er fremdeles åpent for å legge igjen spørsmål i kommentarfeltet, så hvis det er noe du lurer på, er det bare å spørre i vei.

  • Dato: 20.06.2017
  • Tid: 14:10
  • Kategori: Hverdagsliv
  • Kommentarer: 0

En lang og slitsom periode 19.06.2017

 


 

En ny uke, og mange nye muligheter. Håper jeg. Vi krysser i hvert fall fingrene for det. Dagen min startet ganske sent i dag, da jeg sov fram til Lars ringte meg klokken 12.30. I utgangspunktet var det meningen at jeg skulle stå opp klokken 09.00, så jeg blant annet kunne bruke dagen på å dra til politistasjonen og fikse meg nytt pass, men sånn ble det ikke. Istedenfor ble jeg liggende under dynen til nærmere 13.30. Hehe. Siden dagen ikke ble akkurat som planlagt, bruker jeg tiden til å sende ut enda flere jobbsøknader. Hittil i dag har jeg vel kanskje sendt ut fem søknader, og flere skal det bli. Yey! I morgen går turen ned til Oslo for å hente tingene mine. Endelig. Jeg kjenner jeg blir utrolig glad bare av tanken på at dette snart er over. At jeg sakte men sikkert kan begynne å senke skuldrene, for dette har virkelig vært en lang og slitsom periode. Det skal bli så godt å kunne føle på en slags normal hverdag igjen, selv om hverdagen egentlig aldri vil bli helt normal. I hvert fall ikke som den en gang pleide å være. Det jeg gleder meg mest til, er å få tilbake kameraet mitt. Gud som jeg har savnet det; den lille babyen min, som jeg pleide å ta med meg overalt. Men det skal bli godt å i det hele tatt bare få ting tilbake. Jeg trenger å ikke tenke på det mer.

  • Dato: 19.06.2017
  • Tid: 15:40
  • Kategori: Hverdagsliv
  • Kommentarer: 0

En fin dag med fine folk 17.06.2017


 

Fy fader så fantastisk denne lørdagen har vært. Bare knallvær. I dag tok vi oss turen til EKT Rideskole på Ekeberg, for å kose oss der sammen med søsteren, svogeren og nevøen til Lars. Vi tenkte at det var på tide å komme oss ut litt, siden vi for det meste holder oss hjemme. Det angrer jeg ikke på, for å si det sånn. Jeg har hatt det så koselig; spist is, drukket brus, nytt det fine været, ledd. Mmm, herlig! Mens vi var der, tok vi også en liten runde med minigolf. Gud så moro. Haha! Jeg kunne ikke annet enn å le av reaksjonene nevøen til Lars hadde hver gang Lars ikke traff hullet. Det var en skikkelig god latter og kommentarer som lignet, ?onkel, du tapte.? - på en sånn skikkelig ertende måte. Det må absolutt gjøres igjen en gang. Etter noen veldig koselige timer på Ekeberg, gikk turen videre til Oslo sentrum, hvor vi spiste et herlig måltid sammen på Egon. Jeg må bare gjenta hvor utrolig fint vær det har vært i dag. Jeg tror det var nærmere 26*C på det varmeste. Helt nydelig! Kan vi, vær så snill, få flere slike dager? Etter måltidet på Egon, gikk vi forsåvidt hvert til vårt. Så da gikk turen videre inn på Byporten, hvor vi lette etter en gave å gi til faren til Lars. Vi er nemlig invitert dit i morgen for en skikkelig feiring av bursdagen hans. Selv gleder jeg meg utrolig mye, for det er alltid så hyggelig å være på besøk hos faren og stemoren til Lars. De er så fine og hyggelige mennesker. Nå som vi har kommet oss hjem igjen, går kvelden for det meste til klesvask. Ellers ligger vi egentlig bare i sofaen og tar resten av denne nydelige lørdagskvelden helt  med ro. 

  • Dato: 17.06.2017
  • Tid: 21:40
  • Kategori: Hverdagsliv
  • Kommentarer: 2

Om meg

Ragnfrid Lind-Jenssen

Hei og velkommen til min blogg! Jeg heter Ragnfrid Lind-Jenssen, er 21 år gammel og lever livets glade dager sammen med kjæresten min i Spikkestad. Her inne kan du lese om mitt liv - åpent og ærlig.

Søk i bloggen

Kategorier



Arkiv




Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no