julegaver, besøk og marsipangris

Bare nitten dager igjen til julaften, og jeg har ikke kjøpt så lite som én julegave. Det merker jeg stresser meg skikkelig. Vanligvis har jeg klart å handle inn halvparten, om ikke alt av julegaver til nå, men akkurat i år skulle tydeligvis det bli veldig vanskelig. Så her må jeg virkelig bare klinke til der jeg kan. Blant annet til onsdag neste uke, fordi da har jeg fri fra jobb. Da er planen å ta en tur til Sandvika storsenter, og er jeg heldig klarer jeg å få unna alt da. Forutsett at tiden strekker til, selvfølgelig. Så årets julegavehandel kjenner jeg at skal bli ganske så spennende å få til. 

Akkurat nå sitter jeg i sofakroken og koser meg til en julefilm på Netflix, etter et hyggelig besøk av pappa. Det er nesten litt overraskende hva jeg klarer å få til på de få timene før jeg skal på jobb. Og alt dette til og med før jeg rakk og komme meg ut av pysjen. Pappa var jo til og med så snill at han hadde kjøpt en liten marsipangris til oss begge, som vi kunne kose oss med, her vi satt og pratet om alt mellom himmel og jord. Han vet nemlig akkurat hva som skal til for å gjøre meg glad. Haha!

hello christmas

Endelig desember, endelig jul! Det er nesten ikke til å tro at vi er i desember allerede. Herregud som dette året bare har sust av gårde. Jeg synes ikke det er lenge siden vi tok farvel med 2017 liksom. Hvor blir tiden av? Akkurat nå befinner jeg meg i sofakroken, hvor jeg venter på at stekeovnen varmer seg opp. I dag blir det nemlig rundstykker til frokost, og jeg gleder meg som bare det. Når jeg er sulten er det lite som frister mer enn nystekte rundtstykker, og i hvert fall til frokost. Mmm! Nå som det er desember, er det jo mange ting som skal gjøres. Julegaver skal handles inn, julematen skal handles inn. You name it! Det er ikke måte på hvor mye som skal gjøres i desember. Så mye at jeg blir litt sprø, må jeg innrømme..

THIS YEAR’S CHRISTMAS BUCKET LIST

Handle julegaver: Egentlig har jeg ment å gjøre dette en god stund nå, men ettersom jeg har jobbet så mye i det siste, har tiden bare ikke strukket til. Så i ukene fram mot jul, må jeg bare bruke alle tomrommene jeg finner i kalenderen min på å handle julegaver. Heldigvis vet jeg sånn cirka hva alle skal få, så jeg slipper å bruke timevis i butikkene på å finne ut av det. Det viktigste er egentlig å få i boks julegavene til Miriam og Diana, ettersom det er så viktig for meg at de skal ha en god jul, og få det de faktisk ønsker seg, heller enn ting de ikke får noe glede av. Og det jeg tenker skal bli langt mer spennende enn å kjøpe julegaver, blir å finne tid til å utveksle de. Ja, denne måneden kommer til å bli veldig stressende. Det skal være sikkert og visst.

Bake julekaker: Nå som jeg har fått vite at Miriam og Diana skal være hos meg på nyttårsaften og noen dager i romjulen, er det viktig for meg at de har det så hyggelig som overhode mulig. Derfor tenkte jeg at en av aktivitetene vi kan finne på her hjemme, kunne være å bake litt julekaker. I hvert fall pepperkaker. Jeg husker selv hvor gøy jeg syntes det var da jeg var på deres alder, så da tenkte jeg at det måtte være midt i blinken. Jeg må også klare å tenke ut andre aktiviteter vi kan finne på, mens de er her, men det har jeg heldigvis noen få uker til på å finne ut av. 

Work, work, work:  Det ikke til å stikke under en stol at det kommer til å bli mye jobb denne måneden. Det er desember, tross alt. Det er kun et fåtall dager jeg ikke skal jobbe denne måneden, så her er det egentlig bare å holde tungen rett og bite tennene litt sammen, og bare holde ut. Men selv hvor mye jeg skal jobbe, ønsker jeg ikke å klage. Det kunne vært verre. Dessuten er det alltid gøy å tjene litt ekstra penger. 

Bestille time hos frisøren: Nå er det evigheter siden sist jeg var hos frisøren, og derfor tenker jeg at det er på tide å booke en ny time. Nå er det tross alt jul, og er det noe jeg liker, er det å være hårfin til julaften. Det er nesten et must hvert eneste år. Denne gangen blir det nok bare en liten stuss, siden jeg ønsker å spare på lengden igjen. Kort hår er fin det, men ikke helt for meg merker jeg. Særlig etter sist jeg klippet meg kort. Jeg fikk liksom ikke gjort noe med det, og det plaget meg mye egentlig. 

Gå til innkjøp av julepynt: Er det noe det er manko på hjemme hos oss, er det julepynt. Siden leiligheten er forholdsvis liten, har vi ikke plass til noe juletre, heller ikke veldig mye annet. Kanskje noe dekor. En julestjerne kanskje? Og nå som vi skal ha Miriam og Diana her, føler jeg i hvert fall at vi må trå til med litt julepynt. Så hvis dere har noen tips, gjerne legg igjen en kommentar i kommentarfeltet. 

to serier jeg følger med på

Hei dere ♥ Her går det ganske bra om dagen. Jeg er i overraskende godt humør og er rene energibomben på dagtid. Det kjennes så godt å gli mer over til å bli mer som seg selv igjen, etter alle disse bølgedalene jeg har vært gjennom den siste tiden. Så nå krysser jeg fingrene og håper på at dette gode humøret, og denne sprudlende energien jeg opplever forblir. Det hadde vært ordentlig deilig nå. I dag er det fredag, og som alle andre fredager, har jeg brukt dagen på å rydde og vaske hjemme, i tillegg til å sette på en vaskemaskin. Jeg skal innrømme at det ikke er den morsomste aktiviteten jeg vet om, men bedre det enn å bo i et bomba horehus. Akkurat nå sitter jeg og facetimer litt med Melissa, før kvelden byr på kveldskos og forhåpentligvis en god middag. Haha!


Unge lovende: Tidenes ungdomsdrama fra NRK, og nå har endelig sesong fire startet. Serien handler om de tre ambisiøse jentene Elise, Alex og Nenne, som alle prøver å følge drømmene sine. Men det er ikke alltid det går som planlagt. I seriens første episode gjenforenes vennegjengen når Elise er en svipptur innom Oslo for å fornye visumet sitt til USA. Alex søker seg inn på teaterhøyskolen, og Nenne treffer en person som kan hjelpe henne ett skritt nærmere om å gi ut bok. Anbefales på det sterkeste!

Legacies: Denne serien på HBO, må være blant mine nye favoritter. Dette er, i ulikhet med Unge lovende, en fantasy-serie og er en slags kryssblanding mellom Vampire Diaries og The Originals. Den handler om Hope, som stammer fra noen av de mektigste vampyrene, heksene og varulvene som noen gang har eksistert. Hun går på en skole for de unge og begavede, og det er selvfølgelig ikke en hvilken som helst skole, det er en skole for hekser, vampyrer og varulver. Noe som ofte byr på sine utfordringer. Trenger jeg si mer? Dere vet jo alle hvordan slike serier pleier å utspille seg. 

når panikken slår inn

I dag innså jeg at jeg har store vanskeligheter med å godta at jeg har blitt voksen. Fordi hver eneste gang jeg får nyheter om at en venninne er gravid, blir jeg helt vippet av pinnen. Jeg får så sjokk. Akkurat som om det skulle vært noe av det mest uvanlige i denne verden. Men det er jo ikke det. Det er jo ikke uvanlig at unge voksne i en alder av 21, eller 23 får barn. Jeg synes bare at det er så fryktelig rart, fordi jeg ikke er der i livet selv. Jeg er så langt fra klar til å få barn som man kan bli. I så stor grad at dersom jeg hadde fått vite i dag at jeg var gravid, ville jeg tatt abort før jeg hadde rukket å tenke over det en gang, fordi jeg umiddelbart ville begynt å tenke at «nå er livet mitt ødelagt». Det er så mange ting jeg ønsker å gjøre før jeg setter barn til denne verden. Hvis jeg i det hele tatt skal sette barn til denne verden. 

Jeg vet at vi alle tenker forskjellig, og har ulike mål og ønsker og planer for livene våre, men når det kommer til nettopp barn, er det noe i meg som ikke helt klarer å forstå hvorfor noen velger å få barn i så ung alder. Har ikke de også lange lister med ting de ønsker å gjøre før de får barn? Eller er det kanskje bare jeg som har det, og som tviholder så fælt på den? 

Ikke misforstå meg, jeg er selvfølgelig lykkelig på mine venninners vegne. Ingenting er jo mer gledesfylt enn å få barn. Jeg bare klarer ikke å sveve i skyene og være entusiastisk over det. Det er så fjernt for meg. Særlig når jeg ofte tenker tilbake på oss som de små barna vi en gang pleide å være. Da vi lekte med hverandre i skolegården nesten daglig, og ikke ante hva framtiden brakte. 

På mange måter opplever jeg at jeg har blitt kastet inn i en helt ny verden. En ukjent verden jeg ikke har grep om, eller klarer å forstå. Selv hvor hardt jeg prøver. Kanskje det er panikken som slår inn? Kanskje jeg rett og slett bare frykter å miste venninnene mine? Jeg satt faktisk å tenkte litt på det, senest i går. Tenkte at, nå får vi ikke dratt på de jenteturene jeg så lenge har drømt om, fordi nå kommer de bare til å måtte være hjemme og ta hånd om barna deres. Jeg får heller ikke muligheten til å bare dra de med meg ut på byen, igjen fordi de har barn og ikke er like tilgjengelige lenger. Det er nok ikke slik det kommer til å bli, men det er dette jeg frykter og dette jeg tenker urovekkende mye på.

Det er fælt å tenke slik, det er det. Men kan det ligge noe i det? Kan det være at jeg ender opp mer ensom enn det jeg allerede er? Kan det være at de glemmer meg midt oppi lykkerusen deres? Jeg håper ikke det. Jeg håper vi kan fortsette å være like gode venner som vi alltid har vært, og at vi fremdeles kan snakke om de samme tingene, langt mer le av de samme tingene, og at ikke barnesnakk blir det nye dominerende samtaleemnet. Det er jeg ikke klar for. 

dette gleder jeg meg til å gjøre i julen

Jeg har begynt å glede meg skikkelig til jul, og de siste ukene har kalenderen for desember blitt mer eller mindre stappet. Ikke bare med jobb, men også avtaler med venner og familie. Det er så mye å glede seg til! Her er en liten oversikt over hva jeg ser virkelig fram til, og kanskje du får noen ideer til hva du kan gjøre i ventetiden du og. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Julebord med kjæresten: I midten av desember er det duket for julebord sammen med kjæresten og hans kolleger, og deres følger. Kvelden starter med et par morsomme timer på Latter, etterfulgt av en hyggelig middag på Friday’s og så får man se hvor kvelden bærer hen videre derfra. Jeg satser i hvert fall på noen hyggelige timer fylt med latter og glede. Men kvelden kan dessverre ikke bli altfor sein, fordi dagen derpå er det rett ned til Kragerø og baking av lefser hos tante.

Bakedag hos tante: Dette er nok noe av det jeg gleder meg til mest i julen. Først og fremst fordi det alltid er utrolig hyggelig å være på besøk hos tante, men også fordi det er kjempegøy å bake. Spesielt lefser. Mmm! Jeg kjenner jeg får vann i munnen bare av å tenke på det. Selv om det er baking av lefser som er hovedaktiviteten for nettopp denne dagen, håper jeg likevel det blir rom for å bake litt pepperkaker også. Pepperkaker er så godt, og det beste er når de er hjemmelagede. Da smaker de best. 

Kinobesøk: I julen pleier det alltid å gå mange fine filmer på kino, og i år har jeg ordentlig lyst til å få med meg både Fantastic Beasts: The Crimes of Grindelwald og Bohemian Rhapsody. Kanskje mest førstnevnte. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at jeg skal kose meg skikkelig denne julen. 

Julemarked: En ting jeg synes er skikkelig koselig å gjøre i julen, er å dra på julemarked, og det har jeg veldig lyst til å få til i år. Jeg har ikke bestemt meg for hvilket julemarked det blir ennå, men jeg har alltid syntes at julemarkedet som holder til i Oslo alltid har vært koselig, og siden Oslo bare er en liten times togtur unna, kan det alltids hende at jeg drar dit. Det eneste er bare at jeg må finne noen å dra dit med. Noen frivillige? 

Julefilmer: Hvert eneste år, har jeg en tradisjon når det kommer til julefilmer. En tradisjon som har fulgt meg siden jeg var liten, og som jeg faktisk synes er veldig koselig. Det er ikke så viktig hvilken rekkefølge jeg ser de i, bare jeg får sett dem. Listen er selvfølgelig lang, men her er noen av de: Home Alone 1 og 2, The Santa Clause 1, 2, og 3, The Holiday, The Family Man og Jack Frost. Sistnevne er nok desidert favoritten, vil jeg si. 

Adventskalendere på tv: Jeg husker da jeg var liten og mamma åpnet dagens luke og leste opp for meg og søstrene mine hva dagens episode skulle handle om, og hvordan vi satt klistret til tv-skjermen og fulgte ivrig med på Jul i Månetoppen og Jul i Blåfjell, selv om vi hadde sett de flere år på rad. Ingenting var mer koselig enn den lille halvtimen med barne-tv på kvelden. Og selv om jeg snart er 22 år gammel, følger jeg like ivrig med som den gang. Adventskalendere slutter aldri å være morsomt. Spesielt ikke når yndlingskalenderene dine ligger ute på NRK nett-tv. Herregud som jeg skal kose meg til både Jul i Skomakergata og Amalies jul. Så må vi ikke glemme Vaselina Hjulkalender eller Jul i Tøyengata, for de er faktisk veldig morsomme de og. Haha!

Julaften: Ikke bare julaften, men lillejulaften også. Det skal bli så koselig! I år skal vi feire på Mortensrud, hos faren til kjæresten, hvor jeg er helt sikker på at det blir både latter, sang og glede hele kvelden gjennom. Haha! Det kommer i hvert fall til å bli skikkelig koselig. Det er det jo alltid når vi er på besøk der, men feiring på lillejulaften blir nok mest sannsynlig her hos oss. Med mandel, grøt, grevinnen og hovmesteren og alt annet som hører med. Jeg gleder meg sånn til å våkne på julaften og kose meg til Snekker Andersen, Tre nøtter til Askepott og Reisen til Julestjernen, mens jeg sitter gomler i meg en god frokost og en kopp varm te. Jeg begynner nesten å grine, det er så koselig. Og så fin kjole og julemiddag på kvelden, da! Julaften er magisk den. 

Q: Hva er det du gleder deg mest til i julen?

den perfekte kjolen til julebordet

Inneholder annonselenker

Nå nærmer julebordsesongen seg med stormskritt. Noen har kanskje hatt julebord allerede, og i den anledning fikk jeg lyst til å dele noen nydelige festkjoler med dere. Fordi det er ikke alltid enkelt å velge hvilken kjole man skal ha på seg for en slik anledning. Selv har jeg klikket hjem kjole nummer ti på listen og en matchende fanny pack, som jeg nesten ikke klarer å vente med og få prøve. I år er jeg også så heldig at jeg får ta del i to julebord; mitt eget og kjærestens. Og skal jeg være helt ærlig med dere gleder jeg meg faktisk mest til hans, fordi da er det duket for underholdning på Latter i Oslo, etterfulgt av mat på Friday’s og så tar kvelden sine veier videre derfra, i motsetning til mitt hvor hele arrangementet skal holdes på Scandic Ambassadør på Strømsø i Drammen. Men det blir nok helt sikkert veldig hyggelig det og. 

(annonselenker) 1. lang, mørk blå kjole i velur – floyd // 2. lang, vinrød kjole i poliester og elastan – bubbleroom // 3. lang, mørk grønn blondekjole i poliester, polyamid og elastan – bubbleroom // 4. lang, sølvfarget metallisk kjole i poliester og elastan – bubbleroom // 5. lang, vinrød blondekjole i poliester – bubbleroom // 6. kort, sort paljettkjole i poliester – Nelly // 7. kort, mørkblå kjole i velvet – Nelly // 8. kort, mørk grønn paljettkjole i poliester – Nelly // 9. kort, sort kjole med paljetter i sølv – bubbleroom // 10. kort, olivengrønn kjole med metalliske blomster – bubbleroom // 11. kort, rød kjole i lurex – bubbleroom // 12. lang, mørk blå kjole i poliester og elastan – bubbleroom // 13. kort, paljettkjole i gull – bubbleroom // 14. kort, sort kjole i trikot med gullfargede nagler – bubbleroom // 15. lang, mørk rød multi tie kjole i poliester og elastan – bubbleroom // 16. kort, sort blondekjole i nylon, metallfiber, acetat og poliester – bubbleroom.

når ensomheten tar knekken på deg

Kanskje det er været som gjør meg nedstemt om dagen. Kanskje det er de mange tankene som florerer i hodet mitt. En ting er sikkert, det er absolutt ikke gøy. Senest i går tok jeg meg selv i å surmule over at Lars satt og hygget seg sammen med venner på telefonen. Han lo og lo og lo, så godt og høyt at det klang i veggene. Jeg var selvfølgelig glad på han sine vegne, jeg er alltid det. Jeg ønsker han jo bare godt. Men selv hvor glad jeg var for å se han le og hygge seg, klarte jeg likevel ikke å smile. Nok en gang fordi jeg ble sjalu. Sjalu på at jeg ikke hadde det samme. Jeg vet det er dumt av meg å reagere slik, for ikke å nevne barnslig, men når jeg er så ensom som det jeg er, er det ikke alltid lett å smile av andre sine gleder. 

Den samme problematikken støtte jeg også på da vi var hos pappa forrige helg. Etter en fuktig og egentlig veldig hyggelig lørdagskveld, ønsket Lars å bli med gutta på byen (kjæresten til Sigrid og broren til pappas kjæreste) og fortsette «festen» der. Vanligvis ville jeg ikke tenkt ett sekund på det, og bare latt han dra. Denne gangen derimot ble det rett og slett for mye for meg. Jeg taklet det ikke. Jeg taklet ikke å atter en gang måtte sitte alene og stirre i taket mens alle andre hadde det gøy uten meg. Det gjorde altfor vondt. Så jeg braste ut i gråt. 

Sigrid mente selvfølgelig at jeg reagerte unødvendig, pappa også for såvidt. Og selv hvor godt de hevder at de kjenner meg, visste de lite om hvor vondt dette faktisk gjorde for meg. Så vi kranglet, jeg og Sigrid. Eller, det var vel heller Sigrid som holdt en nokså streng og sint tale til meg om hvor unødvendig og dum denne reaksjonen var av meg, hvorpå jeg svarte med sinne. Fordi for henne, pappa og de andre som var tilstede akkurat da, handlet dette om en filleting. Men ikke for meg. Når var sist jeg hadde med en venn hjem, når var sist jeg ble med venner ut og var sosial, når var sist jeg gjorde noe som helst av betydning, annet enn å gå på skole, gjøre lekser eller dra på jobb? Ikke siden barneskolen sier jeg.

Det er nesten ti år i ensomhet det. Ti år der jeg for det aller meste bare har sittet alene på rommet mitt. Og med så mange ensomme år bak meg, blir jeg selvfølgelig trist når jeg opplever å ikke få være med, eller ser andre ha det gøy uten at jeg får ta del i det. Men jeg tror ikke man helt klarer å forstå hvor vondt det faktisk er, dersom man ikke har gått gjennom akkurat den samme ensomheten selv. Ja, man kan kanskje forestille seg det, til en viss grad, men man kan vel aldri egentlig vite? 

Men vi to kan ha det gøy sammen, sier Sigrid i et forsøk på å trøste. Ja, men det er ikke det samme å være med deg som det er å være sammen med venner, svarer jeg tilbake, i håp om at hun klarer å forstå hvor jeg kommer fra og hvor jeg vil hen. Dette handlet i utgangspunktet ikke om at Lars og gutta ville dra ut på byen, eller om at jeg ikke ble invitert. Det handlet om at jeg var ensom og så veldig gjerne ville ta del i noe, men så kom det bare ut så fryktelig feil, som det dessverre veldig ofte gjør. 

Jeg prøver så godt jeg kan å ikke la meg knekke av situasjoner som disse, men dessverre er jeg bare et menneske, og som jeg har lært, er det menneskelig å gå på en knekk i blant. Og dette var min knekk. 

house of cards, trening og tanker om morgendagen

Og vipps, så var det gått nok en uke siden sist jeg blogget. Dagene går bare så altfor fort. Akkurat nå sitter jeg godt plantet i sofakroken, som vanlig, fremdeles med pysjen på og ser på den nyeste og siste sesongen av House of Cards på Netflix. Som jeg har nevnt tidligere har favorittkarakteren min blitt skrevet ut av serien, så akkurat denne sesongen har jeg veldig mange blandede følelser til. Det er jo aldri gøy når hovedkarakterer plutselig blir skrevet ut, eller av en og annen grunn ikke får være med i serien lenger. Det er bare kjempetrist egentlig. I akkurat dette tilfellet bunnet beslutningen til produsentene i at Kevin Spacey ble anklaget for seksuelle overgrep, trakassering og forsøk på voldtekt av x-antall kolleger/personer i industrien. Og at disse anklagelsene kom akkurat i det MeToo var en skikkelig stor greie, gjorde ikke situasjonen hans særlig bedre. Uansett, synes jeg likevel det er tragisk at en så stor og sentral karakter i serien skal bli skrevet ut. Da hadde det nesten vært bedre å finne en annen skuespiller som kunne ta over rollen hans, istedenfor å etterlate seerne mange ubesvarte spørsmål. Jeg mener, i forrige sesong var Frank Underwood i beste velgående, og nå er han liksom død? Det er så mange ting i denne sesongen jeg ikke har fått ordentlige svar på at jeg faktisk blir litt sprø. 

Men nok om House of Cards og mine frustrasjoner rundt den nye sesongen. Senere i dag er det tid for trening, og i dag må jeg dessverre trene alene, fordi Lars skal bli med gutta på noe jaktgreier. Egentlig liker jeg ikke å trene alene, rett og slett fordi jeg ikke har kommet meg så langt at jeg føler meg komfortabel på et treningssenter ennå. Jeg føler liksom ikke at jeg glir helt inn, hvis det gir noe mening. Men de tankene må jeg bare legge til side i dag, fordi nå har jeg satt meg et mål og det målet skal jeg nå uansett hvor tøft og hardt det er. Utover det har jeg egentlig ikke så veldig mange andre planer for dagen, annet enn at jeg har tenkt til å ta en tidlig kveld i dag. Jeg er nemlig satt opp fra 07-15 på jobb i morgen, og da må jeg opp klokken 05.00, så da lønner det seg å ta en tidlig kveld slik at jeg får nok søvn. 

hello november

Hei torsdag og hei til en ny måned. Tenk at det er november allerede. Denne tiden slutter visst aldri å fly avgårde. Og nå som det er november, betyr det at det bare er én måned igjen til 1. desember, julekalendere og alt annet som hører julen med. Men før julen får lov til å komme, er det en god del ting jeg ønsker å få gjort. Blant annet innkjøp av julegaver, samt å finne ut av hvor i all verden vi skal være på nyttårsaften. Fordi akkurat nå virker det som et mysterium. Haha! Jo, også er det jo selvfølgelig disse punktene og da. De er kanskje de viktigste!

❄️Feire bursdagen til kjæresten. Denne måneden har kjæresten bursdag. Han fyller hele 24 år i år. Jippi! Så de nærmeste dagene må jeg vel investere i en kakeform, slik at go-gutten får bursdagskake på dagen sin. Hva jeg skal gi i gave vet jeg ikke riktig ennå da, men han kommer nok til å elske det uansett hva det blir. Det er jeg nesten skråsikker på. 

❄️Se Fantastic Beasts: The Crimes of Grindelwald på kino. Denne filmen har jeg gledet meg lenge til, faktisk helt fra jeg så den første filmen i serien på kino, som nå har blitt to år siden snart. Jeg har allerede sett traileren og kan nesten ikke vente til onsdag 14. november – dagen filmen har premiere i Norge. Jeg skal selvfølgelig ha med meg kjæresten, så denne filmopplevelsen kommer nok til å bli helt fantastisk. 

❄️Black Friday! I fjor brukte jeg Black Friday på jobb, rettere sagt i posten, hvor det var helt kaos. Vi hadde fått inn så mange pakker at vi nesten ikke hadde hylleplass til alt. I år derimot har jeg blitt invitert med på shopping av Sigrid, så Black Friday i år blir nok en helt annen opplevelse enn fjorårets. Og siden det er vilt med tilbud i butikkene denne dagen, regner jeg nok med at julegavehandelen kommer til å gå radig for seg. 

❄️Ny vinterkåpe. Nå som kuldegradene har begynt å vise seg på gradestokken, og snøen så vidt har startet å dale ned fra himmelen, tenker jeg at det kan være lurt å skaffe seg en ny vinterkåpe fort som fy. Jeg må også se å få skaffet meg et nytt og varmere skjerf, fordi denne vinteren har jeg ikke lyst til å fryse, what so ever. En ny lue kunne også vært morsomt å skaffe seg, men vinterkåpe og skjerf er hakket mer viktig i år. 

❄️Markere bursdagen til lillesøster hjemme hos pappa. Hun hadde egentlig bursdag i går, men når en bursdag faller på en ukedag, er det litt vanskelig å samle hele familien, spesielt når vi alle bor ulike steder i landet. Derfor ble vi heller enige om å samles hjemme hos pappa førstkommende helg og markere dagen hennes der isteden. Jeg vet ikke med henne og resten av gjengen, men jeg gleder meg i hvert fall kjempemasse, og satser på at denne helgen kommer til å bli knallbra. 

❄️Gå til innkjøp av en baderomsvekt. Nå som jeg og kjæresten er godt igang med treningen igjen, og att på til har kjøpt oss pulsklokker, er det kanskje også en ide å skaffe seg en baderomsvekt, slik at vi får en best mulig oversikt over vektnedgangen vår, eller vektøkningen. Muskler veier jo litt mer enn fett, så da må vi vel også påregne oss litt vektøkning. For fire, fem år siden ville jeg nok blitt helt utenfor dersom jeg hadde sett et høyere tall på vekten enn ønskelig, men akkurat nå skal jeg prøve å tenke så positivt som jeg bare kan, og ikke henge meg så veldig opp i hva baderomsvekten sier. Jeg må heller fokusere på at jeg ikke trener for å nødvendigvis gå ned i vekt, men for å gjøre kroppen min sunnere og sterkere. 

Q: Hva er dine planer for november?

årets første snøfall

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Da kom omsider vinteren til Spikkestad også. Det har snødd i hele natt, og enda snør det faktisk litt. Så humøret mitt var ikke helt på topp når jeg sto opp i dag, kjente jeg. Men tar jeg rett, kommer vel snøen til å smelte like fort som den kom. Slik som den alltid gjør. Det er tross alt meldt en god del regnvær framover, så da tviler jeg sterkt på at snøen kommer til å bli liggende. I skrivende stund sitter jeg og koser meg i sofakroken med ukens episode av Andersens og Jacobsens podcast på Spotify. Det har liksom blitt til en fast rutine nå, og en veldig koselig en og. Så det dårlige humøret mitt kommer nok ikke til å være dårlig mye lenger. Etterpå bærer dagen videre til jobb, og i dag håper jeg virkelig ikke at vi er underbemannet, slik som vi var i går, fordi gårsdagen ble litt vel stressende for min del. Dere som jobber i butikk vet akkurat hva jeg snakker om, og det er aldri gøy uansett hvor mye man vrir og vender på det. Selvfølgelig går det stort sett bra, men det forandrer fremdeles ikke det faktum at det er slitsomt og veldig stressende. Spesielt når det er rush i butikken. Da er det bare kaos. I morgen er det Halloween, også kjent som bursdagen til søsteren min, i vår familie. Ikke nok med det, men jeg har også fri fra jobb. Så morgendagen kommer nok til å bli litt av en dag. 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA