La oss bli litt bedre kjent: Vol II

Du får muligheten til å bygge drømmehuset ditt. Hvordan ser det ut?

Om jeg fikk muligheten til å bygge drømmehuset, helt uten grenser, vet jeg akkurat hvordan jeg ville hatt det. Jeg ville bygget meg en stor, to etasjers villa, med utsikt mot sjøen. Den store drømmen min er også å ha et basseng i hagen, så hagen må være relativt stor. Jeg tenker også at noen søyler her og der kunne vært fint. Jeg synes nemlig at hus med søyler ofte ser litt mer majestetiske ut. Jeg er også veldig glad i dagslys, så mange store vinduer ville jeg nok hatt. Bare tenk hvor vakre de vinduene hadde sett ut med sinnsykt fine gardiner rundt. Jeg sikler bare jeg forestiller meg bildet i hodet. Når det kommer til interiør, har jeg egentlig ikke dannet meg noen tanker ennå. Kanskje fordi jeg ikke har funnet min egen stil ennå. Men det kommer vel etter hvert det og, tenker jeg. 

Er du en sånn person som alltid er sent ute, eller er du på tiden?

Jeg er aldri sent ute! Jeg møter heller opp fem minutter for tidlig, enn fem minutter for sent. Og slik har det alltid vært. Det har vel noe med at jeg respekterer andre sin tid, på samme måte som jeg ønsker at andre skal respektere tiden min. På den annen side hater jeg å måtte vente på noen, i hvert fall hvis vedkommende jeg skal møte ikke har gitt meg beskjed om de blir forsinket. Da tenker jeg også at andre heller ikke liker å vente. Dessuten, hvis du har for vane å alltid være sent ute, kan det hende at vennene dine til slutt ikke gidder å invitere deg med på ting. Spør du meg må du ha en gyldig grunn for å dukke opp etter avtalt tid. 

Små ting som kan gjøre dagen din bedre?

Det skal ikke mye til for å lyse opp dagen litt ekstra. Et smil fra kjæresten min synes jeg kan være veldig hyggelig, spesielt hvis jeg er i dårlig humør, eller generelt bare føler at dagen ikke er helt rettferdig med meg – da blir jeg virkelig så utrolig glad i hjertet. Selv om jeg kanskje ikke er veldig flink til å uttrykke det. En koselig melding fra noen som står meg nær, en overraskende telefonsamtale fra Miriam eller Diana. Slike ting gjør meg alltid glad. Da smiler jeg lenge etterpå. Ellers er følelsen etter en god treningsøkt noe som gjør dagen min hakket bedre, selv om jeg noen ganger klager veldig over stølheten i musklene. Haha! Små ting som dette er det som gjør hverdagen ekstra magisk, og det liker jeg 🙂

Hvem inspirerer deg til å bli en bedre person?

Er det innafor å nevne to? Jeg sier ja! For det er både Miriam og Diana. Først og fremst inspirerer de meg til å bli en bedre storesøster, siden jeg ikke var en veldig god storesøster for Sigrid og Øyvår da de var små. Men de inspirerer meg også til så mye mer, blant annet å bli en bedre person. Det høres kanskje rart ut, men etter Miriam og Diana ble født, har jeg gått fra å være super negativ til alt og alle, til å bli mer positiv enn jeg noen gang har vært. Jeg smiler mer, ler mer, har det rent over mye bedre med meg selv. Jeg vet ikke hvorfor det ble slik, men jeg liker å tenke at Miriam og Diana er mine to reddende engler. Jeg fikk liksom en ny sjanse til å vise verden hva jeg er god for, og hvilket menneske jeg innerst inne er. Og det har jeg tenkt å fortsette med! 

Hva slags TV-kanal skulle du ønske at eksisterte?

En TV-kanal med en blanding av alt jeg liker best. Bare forestill deg hvor deilig det hadde vært med en TV-kanal som sendte nye episoder av alle favorittseriene dine, når du enn måtte ønske det, kombinert med spennende filmer og en god dose reality. Det hadde vært noe det! 

Hvor gammel skulle du ønske at du kunne vært resten av livet?

Er det feil av meg å si 6 år gammel? Ikke at jeg mistrives med å være voksen, men når du er 6 år gammel, er det ingen verdens ting å bekymre seg for. Du trenger ikke jobbe, betale regninger, gjøre husarbeid, eller alt annet et voksent menneske må streve med. Du kan bare leke og ha det gøy med vennene dine, og hvor deilig høres ikke det ut. Jeg synes i hvert fall at det høres deilig ut, og i blant ville jeg gjort hva som helst for å få tilbake den frihetsfølelsen. 

Det er 365 dager i året. Hvilken er den beste?

Helt ærlig, er det ingen dager jeg synes er bedre enn andre. For meg er de aller fleste dager helt like; stå opp, spise frokost, dra på jobb – eller late meg hjemme på sofaen og vente på at Lars skal komme hjem fra jobb, spise middag, se på TV, dusje, pusse tenner og gå å legge meg. Så hvis jeg hadde hatt favorittdager, ville det blitt de dagene jeg gjør ting utenom det vanlige. For eksempel den helgen vi dro til Beitostølen, eller de gangene vi drar til Gjøvik og besøker pappa. Generelt bare alle dager hvor jeg gjør ting jeg vanligvis ikke gjør. 

Det mest irriterende spørsmålet folk ofte stiller deg?

Spørsmålet er nok ikke like aktuelt nå lenger, men da Miriam og Diana var litt yngre, og jeg trillet de rundt på kjøpesenteret eller i nærområdet, fikk jeg ofte spørsmål om de var mine barn. Spesielt de gangene mamma ikke var i nærheten. Ja, jeg vet det har blitt mer vanlig at ungdommer og unge voksne på min alder får barn, men det finnes grenser for hva man spør fremmede om, tenker jeg. Dessuten må man ikke alltid anta at de som triller barnevognen er forelder til barnet. Det kan jo være en søster, bror, tante, onkel, bestemor, bestefar, eller trillepike for den saks skyld. Dessuten er det ikke alle som ville reagert på min måte. Noen ville kanskje tenkt «ser jeg ut som en sånn person?» For veldig ofte blir ungdommer som får barn i tidlig alder, sett på som unge og dumme. Og hvem er det som ønsker å bli sett på som ung og dom? Ikke jeg i hvert fall. 

Hvor går du for å slappe av?

Hjem til Rjukan. Uten tvil! Det finnes ikke et sted i verden hvor jeg slapper like godt av, som det jeg gjør på stedet der jeg vokste opp. Der finner jeg alltid hvilepulsen og føler meg skikkelig trygg. 

Hvordan håper du at livet ditt er om 10 år?

Om 10 år har jeg forhåpentligvis førerkortet. Jeg er også ferdig med studier, dersom jeg velger å studere. Jeg håper også at jeg har klart å skaffe meg et fint hus, eller en leilighet, og at jeg er gift med en mann jeg elsker veldig høyt. Om jeg har barn, vet jeg ikke. Kanskje, hvis jeg føler at jeg har fått sett og opplevd nok av verden – som jeg jo absolutt håper at jeg har gjort innen jeg er 31 år gammel. Jeg kan bare forestille meg hvor kjedelig livet mitt ville vært, om jeg bare ble hjemme i Norge. Da hadde jeg garantert ikke hatt de mest spennende historiene å fortelle rundt middagsbordet. Haha! Jeg håper selvfølgelig også at jeg har klart å skaffe meg selv en bedre og mer innholdsrik jobb, enn den jeg har i dag. Det hadde faktisk vært litt gøy om jeg fikk til å leve av bloggen min. Utover det har jeg ikke så mange andre tanker om framtiden min. 

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg