Tankespinn på en fredag

Noen dager tør jeg nesten ikke å se meg selv i speilet. Jeg er redd for å se forbi alt jeg er fornøyd med, og kun fokusere på det jeg misliker. Magen min, for eksempel, som jeg synes er blubbete, oppblåst og stygg den ene dagen, og «overlevelig» den andre dagen. Hvorfor kan jeg ikke bare være fornøyd med hele meg – inni og utenpå?

Jeg skulle likt å ha noen jeg kunne legge skylden på; media, motemagasiner, toppbloggere – you name it! Men jeg synes likevel at det blir feil, for selv om jeg lar meg påvirke, er det til syvende å sist mitt selvbilde det står på. Det er jeg som ønsker å være syltynn. Det er jeg som ønsker å kle meg i klær jeg ikke har økonomien til å kjøpe. Det er jeg som velger å rakke ned på meg selv. Det er jeg som velger å sammenligne meg selv med andre. Det er hos meg problemet ligger, aldri så mye jeg ønsker å legge skylden på noen andre. 

Ja, jeg kan være enig i at media, motemagasiner, toppbloggere og så videre, framstiller et på mange måter «urealistisk kroppsideal». Når jeg sier på mange måter, mener jeg at det er oppnåelig for noen, men ikke for alle. Det er det jeg mener vi må akseptere – at ikke alle er like. Jeg tenker også at vi må slutte å sammenligne oss med alt og alle, hele tiden. Sist jeg gjorde det, som for såvidt var i går, følte jeg meg bare elendig og mislykket. Selv om jeg i utgangspunktet er fornøyd med livet mitt, og har det veldig bra. Jeg har en familie som stiller opp og støtter meg på godt og vondt, selv om de synes jeg er en mega-idiot til tider. Jeg har en kjæreste som elsker meg. Jeg har venner som er ufattelig glad i meg – selv om jeg veier mer enn jeg ønsker, selv om jeg ikke går i de mest stilige klærne på markedet, selv om jeg ikke er den personen jeg så veldig gjerne skulle ønske at jeg var. 

Jeg tror at alle, uansett alder, har perioder der de føler at de ikke passer inn, at de ikke er fine nok, slanke nok, smarte nok. Perioder der man bare går rundt og misliker seg selv og livet man lever. Jeg tror ikke det er noe man kommer unna. Dessverre. 

Vi kan likevel gjøre en forskjell. Vi kan starte med å akseptere at vi er den vi er, selv om vi noen ganger skulle ønske at vi var en annen. Vi kan også starte med å akseptere alle andre for den de er, og ikke forhåndsdømme like mye. Vi må lære oss å akseptere hverandre, selv om vi kommer fra ulike land, har ulik bakgrunn, og ulik økonomi. Vi må slutte å mobbe, vi må slutte å erte. Vi må slutte å være fæle mot hverandre! Vi må også begynne å tenke gjennom de tingene vi sier til andre, ikke minst de tingene vi gjør. For selv om de tingene du sier eller gjør, nødvendigvis ikke er ment vondt, kan det oppfattes slik. Plutselig har du såret en vakker sjel som ikke fortjener mer dritt i livet sitt. 

Nå sporer jeg sikkert skikkelig av, men poenget mitt er at alle har problemer, store som små. Mitt er åpenbart den blubbete magen min, selvbildet mitt, selvtilliten min, måten jeg tenker om meg selv på. Ditt er kanskje et annet. Men uansett hva slags problemer man har, eller hvor de stammer fra, mener jeg at det blir feil å legge skylden over på alle andre hele tiden. Det er i oss selv problemene ligger, og før vi tar tak i de og jobber dem, kommer vi ingen vei. 

    1. Veldig bra skrevet, flotte deg! Kjenner meg også veldig igjen til tider, så det er virkelig kjekt å lese slike innlegg. Alle er forskjellige og det gjør oss vakre på hver vår måte <3 God helg! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg