Hvor går grensen?

ONE HAPPY GIRL! 

I dag smiler virkelig livet. Jeg mener, det regner, det er seks varmegrader ute. Altså, kan denne dagen bli noe bedre? Akkurat nå befinner jeg meg hjemme i leiligheten, hvor de første timene av dagen min har gått til å få med meg forrige ukes episode av Insider Fem. Jeg vet ikke hva det er med meg og dokumentarserier om dagen, men jeg synes bare det er så interessant å se på. I denne episoden ble blant annet spørsmål rundt sosiale medier stilt, og hvorvidt det er bra å dele alt på nett. Jeg som har blogget i åtte år nå, synes jo at dette var et veldig spennende tema å ta opp. Nettopp fordi jeg også har tenkt mye på akkurat dette spørsmålet. Hvor mye er det greit å dele, hva burde jeg ikke dele, og så videre. I det hele tatt hvor går grensen? 

Selv tenker jeg at du deler akkurat det du føler for, men at det du deler er nøye gjennomtenkt. Det er litt kjedelig å publisere noe du kommer til å angre på i senere tid. Ja, det er kanskje gøy å sjokkere, og skape skandaler, men før eller siden vil det falle negativt tilbake på deg. Enten i form av hat-kommentarer, drapstrusler og lignende – hvilket ikke er gøy i det hele tatt. Dersom man ønsker anerkjennelse, eller oppmerksomhet, mener jeg at man burde gå fram på helt andre måter. For eksempel ved å oppfordre til positive holdninger og handlinger, ikke henge ut folk – selv om de kanskje har sagt eller gjort noe de ikke burde. Prøv så godt du kan å være positiv. Vær inkluderende, ikke forhåndsdøm. Man trenger ikke alltid ydmyke seg selv for å bane vei til rampelyset – hvis det er ønsket ditt. Det du trenger er å være den beste utgaven av deg selv, og forhåpentligvis inspirere andre til å være det samme. Ingenting er bedre enn å oppleve at offentlige personer bidrar til positiv energi. 

«Life is 10% what happens to us, and 90% how we react to it»
– Dennis P. Kimbro

Siste innlegg