tre rare uvaner jeg har

Dette er vel kanskje mer en tvangstanke, mer enn det er en uvane, men jeg er helt hysterisk når det kommer til dyne- og putetrekk. De må være helt like. Og med det mener jeg ikke bare at det må være et sett, men at dynetrekket og putetrekket må matche i forhold til mønster og farge. Det vil si at hvis putetrekket er blått med hvite prikker på, og dynetrekket for eksempel har en side som er blå med hvite prikker, og en annen som er hvit med blå prikker,  siden som er blå med hvite prikker peke opp mot taket – sånn at pute og dyne matcher. Hvis ikke er det en skrue i hodet mitt som løsner, og så eksploderer hjernen min. Akkurat som om verden min plutselig gikk fra å være veldig organisert og ryddig, til å bli et eneste stort kaos. Det samme gjelder for såvidt åpningen på dynetrekket. Hvis den er på langsiden, har det ikke så mye å si, men hvis den er på kortsiden,  den være i fotenden. Jeg takler nemlig ikke å ha åpningen på dynetrekket pekende mot ansiktet mitt. Det er så forstyrrende. Haha! Jeg må nesten le litt av dette, for det er jo egentlig en skikkelig tullete ting å la seg irritere av. Herregud så teit jeg er!

Dette må nok være min aller verste uvane per dags dato. Personlig mener jeg det skyldes sosial påvirkning, da mormor gjorde akkurat det samme. Dette kommer til å høres ganske ekkelt ut, men jeg har altså en uvane med å legge brukt snytepapir i midten av dorullen. For min egen del synes jeg dette er ganske praktisk, særlig når jeg er forkjølet, eller nyser mye. Fordi da slipper jeg hele tiden å måtte gå fram og tilbake fra do for å snyte meg. Jeg slipper også å måtte gå bort til søppelbøtten hele tiden, og kan heller kaste søppelet mitt når jeg ikke lenger får plass til mer nedi der. Dette er også nok en ting Lars irriterer seg grenseløst over. Faktisk så mye at han noen ganger kan glefse litt til meg. Noe jeg selvfølgelig forstår ganske godt. Det er jo ikke akkurat veldig delikat å ta i andres snytepapir. Så hvis det er én ting jeg burde fokusere litt ekstra på å gjøre noe med, er det nok dette. 

Ting skal aller helst gjøres på min måte, og spesielt når det kommer til å sette ting inn i oppvaskmaskinen. I hodet mitt har jeg nemlig organisert det slik at alt har sin helt egne og spesielle plass. Så hivs noen skulle sette noe på «feil» sted i oppvaskmaskinen, har jeg en tendens til å flytte og rydde om på asjetter og skåler og sånt. Lars mener selvfølgelig at dette er en skikkelig idiotisk ting å bry seg om, og at det egentlig bare burde gå tankene mine forbi, men dessverre er noen ting enklere sagt enn gjort. Til akkurat dette, har jeg i bunn og grunn ingen god unnskyldning, annet enn at det gir meg en opplevelse av god orden. Noe jeg tydelig er helt besatt av. Men hva kan jeg si? Jeg er en brutal kontrollfreak med mange, mange tvangstanker. Heldigvis er jeg bevisst på mye av det, så jeg jobber til stadighet med meg selv i håp om å bli en smule lettere å tolerere for menneskene jeg har rundt meg. Haha! Noen som kjenner seg igjen?

Siste innlegg